I 2015 ble over 750 fugler funnet døde eller døende på øya Poplar Island utenfor staten Maryland i USA.

Hva var det som hadde tatt livet av så mange fugler?

Først falt mistanken på botulisme. Botulisme er en forgiftning med botulinumtoksin, som produseres av en spesiell bakterie. Men på samme tid hadde det også blomstret opp store mengder av blågrønnalger.

Disse algene kan være giftige og gi hudirritasjoner og forgiftninger hos folk og dyr, men farene er relativt lite kjent.

Derfor satte forskere i gang undersøkelser for å se om det var disse algene som kunne være årsaken til massedøden.

Mangler god metode

Det finnes flere måter å påvise hvor mye gift som kommer fra blågrønnalger, eller cyanobakterier.

Det er særlig et giftstoff, eller toksin, kalt microcystin som blågrønnalgene lager, som er svært farlig for mennesker og dyr. Microcystin kan være enormt skadelig for leveren, forårsake oppkast, diaré, kvalme og hodepine.

Men det er et problem at disse analysemetodene er mangelfulle og ikke alltid avslører om giftstoffet microcystin er til stede. I tillegg kan analysene vise feil nivå av disse giftstoffene.

Dette forteller Ingunn Samdal som er forsker ved Veterinærinstituttet.

– Mangelfull eller feil metodikk kan føre til at vi ikke oppdager slike forgiftninger og konsekvensen er at disse ikke blir rapportert inn, og at dyr og mennesker som er forgiftet ikke får rett behandling, sier hun.

Samdal er en av forskerne som undersøkte massedøden av fugler på Poplar Island.

FAKTA OM BLÅGRØNNALGER

Bildet viser oppblomstringen av blågrønnalger i vannet ved øya Poplar Island i 2012. (Foto: Pete McGowan / US Fish and Wildlife Service).

Blågrønnalger er en gruppe bakterier med fotosyntese, også kalt cyanobakterier.

Når de blomstrer opp, legger de seg som et grønt teppe på vannet.

De finnes overalt, i vann, på steiner, i is i Arktis og Antarktis og i ørkenen i Sahara, men kan få oppblomstringer særlig i elver og innsjøer over hele verden. Dette skjer oftest om sommeren og litt utover høsten, helst i næringsrikt vann.

(Kilde: Veterinærinstituttet)

Ulike metoder ga ulike svar

Veterinærinstituttet fikk tilsendt prøver av algene, vannet fuglene hadde oppholdt seg i, og organprøver fra fuglene som hadde dødd. Målet var å se om instituttet kunne påvise at fuglene hadde vært utsatt for giftige blågrønnalger og hvor mye, og om de fantes i fri eller bundet form.

Når giftstoffene finnes i fri form, vil det si at de er lett å hente ut av vevet fra organprøvene. Er de derimot bundet, trengs det bestemte kjemikalier for å løsne bindingen mellom vevet og giftstoffet.

Samdal forteller at hun og kollegene analyserte prøvene med flere ulike metoder. Da de sammenlignet analysesvarene, så de at disse varierte mye – alt etter hvilken metode de hadde brukt. Noen analyser fanget ikke opp at det var giftstoffer der i det hele tatt, mens andre viste varierende nivå av giftstoffer.

Dette viser at det trengs en bedre analysestrategi for å påvise blågrønnalge-gifter, mener forskerne.

Kombinasjon ga nye og mer nyanserte svar

– Ved å kombinere metodene har vi funnet at det er mer gift som er bundet opp i organer enn det forskere har sett tidligere når de bare ser på fri gift, det vil si at den ikke er bundet opp i vev, forklarer Samdal.

Hun påpeker at forskere må være nøye med hvilken metode de bruker når de skal analysere prøver.

– Du kan si de ulike analysemetodene til sammen komplementerer hverandre og ble til flere brikker i et puslespill som gjorde at vi fikk et nytt og mer helhetlig bilde av giftmengden og av type gift.

Fuglene ble trolig forgiftet

Samdal forteller at de også utviklet metoder for å finne giftstoffer som er bundet opp i vevet.

Hun forklarer at når giftstoffene blir bundet opp i vevet, blir de på en måte usynlig for de spesifikke metodene. En teori er at slike bundne stoffer kan skjule hvor mye av dem som faktisk finnes av og at disse kan frigjøres sakte i kroppen.

– Vi har nå funnet metoder som kan frigjøre giftstoffene som er bundet opp ved at vi kutter bindingene mellom giftstoffet og vevet ved hjelp av kjemiske reaksjoner. Slik kan vi få skilt de ut og kan igjen se de, det vil si påvise giftstoffene, forklarer hun.

– Ved hjelp av metodeutprøvingen og metodene vi utviklet, fant vi at ganske store mengder microcystiner var bundet i vevet hos fuglene. Vår konklusjon heller derfor mot at fugledøden i USA antagelig skyldtes forgiftning fra cyanobakterier og ikke som først var antatt, botulisme.

– Men, det kan også være at fuglene ble mer følsomme for botulismebakteriene på grunn av microcystinene, men det vet vi ikke, forteller Samdal.

Førte til nye analysemetoder

Undersøkelsene til Samdal og kollegene har nå ført til to nye metoder som gir et bedre bilde av giftstoffene fra blågrønnalger.

De har utviklet et analyseverktøy, en såkalt ELISA-metode som bruker spesielle antistoffer til å gjenkjenne og måle små mengder av giftstoffet. Metoden er laget slik at den fanger opp alle varianter av giftstoffet og gir et samlet mål på disse.

I tillegg har instituttet utviklet en LC-MS-metode som er en kjemisk metode som måler giftstoffenes størrelse. Ved å sammenligne med standarder, kan forskere bestemme nøyaktig hvilke varianter av giftstoffet som er til stede og mengden av disse.

Kan også skje i Norge

Med klimaendringer kan Norge få miljøendringer som legger til rette for økt oppblomstring av slike blågrønnalger.

I dag har en rekke innsjøer i Norge jevnlige oppblomstringer av cyanobakterier, som i Steinsfjorden, Vansjø og Kolbotnvannet.

Steinsfjorden er en av Norges mest populære innsjøer for fiske av edelkreps. Tidligere forskning og undersøkelser med team fra Veterinærinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har vist at innhold av levergiften microcystin i edelkreps fra denne innsjøen. Det kan du lese mer om her.

Referanse:

Foss, A.J m.fl: Analysis of free and metabolized microcystins in samples following a bird mortality event. Harmful Algae. (2018) (sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

Hunder på Svalbard kan bære på skummel parasitt

Mykje mat blir merka med feil lagringstid

Rognkjeksen sliter med helsa