Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Matproduksjon skjer gjennom mange ledd og har mange ansvarlige. Det er ikke lett å få til bærekraft i slike kompliserte systemer.(Foto: Yadid Levy / Norden.org)
– Næringslivet må bli bedre på bærekraft
Flere at planetens tålegrenser er overskredet. Forskere mener det haster med å gjøre selskaper bærekraftige.
Forskning på bærekraft handler om at jorda skal være et trygt oppholdssted for mennesker i dag og i fremtiden – uten at det går på bekostning av miljøet.
En gruppe forskere, ledet av daværende direktør ved Stockholm Resilience Centre, professor Johan Rockström, har undersøkt hvor mange av forandringene i miljøet som er menneskeskapt.
Hvor mange av disse forandringene tåler jorda før det påvirker og endrer jordlige prosesser for godt?
Hvor mye tåler miljøet?
Forskerne har identifisert og kvantifisert ni globale prosesser som handler om forandringer i miljøet på grunn av menneskelig aktivitet. Dette er planetens tålegrenser.
De ni prosessene regulerer samspillet mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold.
Samspillet har betydning for hele jordsystemets stabilitet og resiliens. Det vil si evne til å tåle endringer og sjokk, og samtidig opprettholde nåværende funksjoner.
Allerede over grensen
I 2015 ble fire av de ni tålegrensene ansett som overskredet: Klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor.
En ny studie viser at tålegrensen for moderne utslipp av kjemisk forurensning og plast nå skjer så raskt at det er utenfor kontroll. Noe som resulterer i overskridelse av nok en grense for planeten.
Produksjonen av plast og utslipp av kjemisk forurensning har økt 50 ganger siden 1950 og er anslått å tredobles igjen innen 2050 sammenlignet med 2010, ifølge den vitenskapelig studien som nylig er publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology.
Svein Gunnar Kjøde forsker på bærekraft.(Foto: UiO:Norden)
Krevende å endre et helt system
Mange bedrifter og selskaper vet at de står for mye som tærer på jordens stabilitet og resiliens. Samtidig har de lite kunnskap om hvordan de kan oppfylle krav om bærekraft.
Til tross for økende interesse for bærekraft i samfunnet, så er forståelsen begrenset, ifølge forskerne.
– Det kan være vanskelig å definere bærekraft fordi det består av komplekse årsakssammenhenger og effekter. Siden det er et tverrfaglig forskningsfelt som ser de menneskeskapte og naturlige systemene som avhengig av hverandre, er det krevende å finne et nivå som gjør det mulig for ulike aktører å forstå og adoptere det, forteller Svein Gunnar Kjøde.
Han er stipendiat i forskergruppen «Fremtidsrettede bærekraftige nordiske forretningsmodeller».
Kjøde forklarer at mange selskaper strever med å integrere bærekraft i egen operasjon og forretningsmodell.
– I ytterste konsekvens betyr dette at flere selskap må gjøre fundamentale endringer i hvordan de skaper verdi. Mange forretningsmodeller baserer seg på praksiser som ikke lengre ansees som akseptable miljømessig og sosialt, sier han.
Annonse
Det er vanskelig å endre et helt produksjonssystem med mange ledd, som for eksempel matproduksjon.
– Måten vi produserer mat på i dag krever høy grad av kontroll ved hjelp av menneskeskapte innsatsmidler som kjemikalier, vanning og energiintensiv bearbeiding. Dette har selvsagt gitt oss stødig tilgang på billigere mat, men med klimaendringene ser vi at helsen til jorden er truet av utarming og tap av mikroorganismer, sier Kjøde.
Han forklarer at samtidig er mye av logistikken planlagt og effektivisert rundt skalaen til disse nye landbruksprosessene og skal effektivt flytte og prosessere maten til ferdige konsumprodukter.
– Dette er svært energikrevende og har gitt oss moderne utfordringer som matsvinn og emballasje på avveie.
Bærekraftige forretningsmodeller
Et bærekraftig selskap må være det i kraft av forretningsmodellen og ikke kun gjennom markedsføringen.
– En bærekraftig bedrift har, slik vi ser det, en bærekraftig verdiskapning innenfor planetens tålegrenser som sitt overordnede formål og integrerer dette i selskapets forretningsmodell, strategi og ledelse i det daglige, forteller Beate Sjåfjell, professor i rettsvitenskap.
Sammen med forskerne Tiina Häyhä og Sarah Cornell ved Stockholm Resilience Centre, har hun undersøkt hvordan bærekraft med planetes tålegrenser som rammeverk kan brukes for å forstå hva som skal til for å få et bærekraftig næringsliv.
Beate Sjåfjell er professor i rettsvitenskap og har jobbet med bærekraft og selskaper i en årrekke.(Foto: Universitet i Oslo)
Totalansvarlige bedrifter
De mener at en sirkulær forretningsmodell er nødvendig for å innlemme bærekraft i et selskap.
I en bærekraftig sirkulærmodell tar bedriften ansvaret for hele produktets livsløp, fra tegnebrett og til det stadiet der produktet ikke lenger kan brukes. Produksjonen er både miljøvennlig og menneskevennlig. Produktet kan enkelt repareres og gis et langt liv, med resirkulering helt til slutt.
– Dette står i motsetning til et lineært system der bedrifter kjøper inn produkter gjennom globale verdikjeder og selger dem videre, uten å ta hensyn til om produktet kan repareres eller resirkuleres til slutt, forklarer Sjåfjell.
Annonse
Eléonore Maitre-Ekern, postdoktor i forskergruppen «Fremtidsrettede bærekraftige nordiske forretningsmodeller» har brakt frem viktig innsikt om hva en bærekraftig sirkulærøkonomi innebærer.
– Problemet er at selskapene er en del av et system som er giret mot kortsiktig profittmaksimering. I tillegg må bærekraftsorienterte virksomheter konkurrere med virksomheter som ikke tar de ulike kravene på alvor, og dette skaper et ujevnt spillefelt, mener Sjåfjell.
Endringer i EU-lovgivningen
Professoren mener det er nødvendig med en endring i regelverket for at flere selskaper skal bli bærekraftige.
Løsningen må inkludere en obligatorisk aktsomhetsvurdering for bærekraft. Hun og kollegaene hennes har anbefalt at dette skal være en del av en selskapsrettsreform på EU-nivå, som gjelder for alle europeiske forretningsforetak.
En aktsomhetsvurdering er en analyse av selskapets risiko for å bidra til overskridelse av planetens tålegrenser. Det kan handle om analyser som viser at et selskap bidrar til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og til mikroplast i naturen. Men også om overtredelse av sosiale forhold som menneskerettighetsbrudd, mangel på anstendig arbeid, korrupsjon og skatteunndragelse.
– En plikt til bedriftene om å utføre en aksomhetsanalyse vil være en viktig brikke i puslespillet om å få bedrifter til å bli bærekraftige, forteller hun.
Den 23. februar la EU-kommisjonen frem et direktivforslag om bærekraftsaktomshetsvurderinger. Forslaget inneholder noen av elementene som Sjåfjell og kollegaene hennes mener er nødvendige.
Det nye direktivforslaget dekker ikke alle elementene av bærekraft. Forskerne håper at forslaget vil forsterkes i det videre arbeidet med det i EU. Sjåfjell mener at det vil gi de selskapene som forsøker å være bærekraftig, en konkurransefordel.
– Uten like konkurransevilkår kan det være irrasjonelt for et selskap å være åpen om hva de finner i selskapet sitt, fordi de da kan se verre ut enn konkurrentene som fortsatt slipper unna med grønnvasking og blåvasking, mener Sjåfjell.
Flere krav til norske bedrifter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) oppfordrer allerede bedrifter til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.
Annonse
OECD har retningslinjer for multinasjonale selskap og hensyn til bærekraft. I dag forventer norske myndigheter at norske selskaper med en internasjonal virksomhet, kjenner til og etterlever disse retningslinjene.
Frem til nå har reguleringen dreid seg om forskjellige former rapportering. Det kan påvirke styrets beslutninger, men regulerer ikke bærekraft direkte, mener Sjåfjell.
– Bærekraftsrapportering har ikke har blitt fulgt opp slik det skulle og har hatt begrenset effekt, forteller hun.
Hun forklarer at det etter hvert vil komme flere krav om aktsomhetsvurderinger gjennom lovgivning, også i Norge.
Den norske åpenhetsloven trer i kraft i juli i år. Den skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den pålegger virksomhetene blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og informere forbrukere.
– Det er altså i ferd med å bli en endring ved at det finnes mer regulering, slik som åpenhetsloven, som er ment å bli fulgt opp på en ordentlig måte, forteller hun.
Manglende bærekraft er en risiko for selskaper
Også domstolene vil forsøke å få globale selskaper til å ta ansvar for miljøskader og brudd på menneskerettigheter. Slike selskaper risikerer søksmål fra stater, enkeltpersoner, ikke-statlige organisasjoner og fra andre virksomheter.
– Dette er en internasjonal trend og den store mengden saker gjør det til en risiko for selskapet å regne med, slår Sjåfjell fast.
Hun opplever en enormt stor forskjell i holdning, interesse og oppmerksomhet om bærekraft og synes det virker som om næringslivet selv i økende grad ønsker å være bærekraftig. Næringslivet viser en gryende erkjennelse av den finansielle risikoen ved manglende bærekraft.
Investorer og selskaper begynner å forstå at det å være bærekraftig er mer enn et etisk spørsmål. Det er et spørsmål om inntjening og overlevelse også.
– Nå gjenstår det å gjøre holdningsendringen om til handling, sier professoren.
En egen nordisk ansvarlighet?
Annonse
Bedriftens samfunnsansvar handler om hvordan næringslivet møte sosiale forventninger og samtidig maksimere profitt.
Svein Gunnar Kjøde forteller at et tett samarbeid mellom myndigheter og norsk næringsliv gjennom den såkalte «nordiske modellen» har utviklet forståelsen av samfunnsansvar i en særegen retning. Tradisjoner for naturvern i de nordiske landene han nok også påvirket miljøengasjementet hos nordiske selskap.
- Samarbeid med andre aktører på tvers av sektorer og verdikjeder blir avgjørende for å få til reell, langsiktig bærekraft. For selskapene blir det enda viktigere fremover å gjøre seg kjent med, og understøtte myndigheters og samfunnets arbeid med å møte behov og utfordringer. Det vil i større grad være avgjørende for å sikre legitimitet for sin videre økonomiske aktivitet, sier Kjøde.
I forskergruppen analyseres den nordiske modellen. Beate Sjåfjell og Jukka Mähönen, professor og leder i forskerguppen, har i arbeidet sitt sett hvordan den sosiale normen om «Shareholder Primacy» har fått innflytelse også i Norden.
Denne normen gir et press i retning om maksimering av avkastning for investorene uten hensyn til kostnader for arbeidstakere, samfunn og miljø.
– Normen om aksjonærforrang er fortsatt svært sterk. Aksjonærforrang tilsier, i strid med selskapslovgivningen, at styrets plikt er å maksimere avkastningen til aksjonærene. Resultatet er en ekstrem eksternalisering av ansvaret for sosiale, miljømessige og økonomiske skader begått av selskaper gjennom deres globale verdikjeder, forteller Sjåfjell.
Sjåfell og Mähönen ser dermed et behov for tiltak som fremmer bærekraft også i det nordiske regulatoriske rammeverket. I 2014 la de frem et forslag om dette. Nå jobber de sammen i forskergruppen for å videreutvikle det.
Melissa Leach mfl.: Between social and planetary boundaries: Navigating pathways in the safe and just space for humanity. World Social Science Report 2013: Changing Global Environments, OECD Publishing, Paris/Unesco Publishing, 2013. (Sammendrag) Doi.org/10.1787/9789264203419-10-en
