Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Alfredo Jornet Gil og Åse Bergundhaugen diskuterer det nye tverrfaglige emnet bærekraftig utvikling.
(Foto: Magnus Heie / UiO)
Hvordan underviser skolen i bærekraft?
PODCAST: – Vi kan ikke bare gi elevene mer kunnskap. Vi må også støtte dem i hvordan de kan omsette dette i praksis, sier forsker Jornet Gil.
– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil.
Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
Selv om det har blitt undervist i tidligere på ungdomstrinnet og videregående, er det nå innført som tverrfaglig emne i den overordnede delen av læreplanen.
Lærerne samarbeider på tvers av fagene
– Tidligere jobbet vi med bærekraftig utvikling hver for oss i de ulike fagene, mens nå samarbeider vi på tvers, fremhever lærer ved Kuben videregående skole på Økern i Oslo, Åse Bergundhaugen.
Fordi emnet er tverrfaglig, blir det nettopp viktigere med mer samarbeid mellom ulike faglærere. I tillegg finner vi nye måter å undervise på, forteller hun.
Elevene må vise ferdigheter
Også selve undervisningen har endret seg. Faget er nå et såkalt ferdighetsfag, der elevene skal bruke kunnskap de har lært seg på egen hånd eller kan fra før mens de jobber i prosjekt. Læreren veileder i større grad elevene underveis i de ulike prosjektene.
– Vi fokuserer mer på at elevene tilegner seg kunnskap om bærekraft og klima på egen hånd snarere enn den tradisjonelle forelesningen, forteller Bergundhaugen.
Hun forteller hvordan de på Kuben ga elevene en 30-dagers utfordring, der de valgte en utfordring knyttet til bærekraft. Det kunne for eksempel være å bare spise vegetarmat eller ikke kjøpe drikke på plastflasker.
Prosjektet ble avsluttet med en teoretisk oppgave der elevene fikk brukt erfaringene sine til å forstå mer av problematikken.
– Ved å fokusere på utfordringer knyttet til elevenes egne liv blir de mer engasjerte, sier Bergundhaugen.
Hvordan skal vi endre oss?
Alfredo Jornet Gil er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og jobber med bærekraftig utvikling i EU-prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS). I prosjektet jobber skolene med organisasjoner og firmaer i lokalmiljøet.
Et viktig tema i prosjektet er hvordan vi kan skape forutsetningene for at vi alle kan endre oss, for så å kunne skape et bærekraftig samfunn, forteller Jornet Gil.
– Først må du endre deg personlig, blant annet gjennom nye vaner. I tillegg må den politiske konteksten endres gjennom politikk. Til slutt må praktiske løsninger legge til rette for at det skal være mulig å leve annerledes, poengterer han.
Dette utgjør det han fremhever som de tre nivåene i hvordan endring kan foregå i samfunnet og for den enkelte, som er basert på tidligere forskning om sosial endring og bærekraft.
Både kunnskap og handlekraft
– Vi kan ikke bare gi elevene mer kunnskap. Vi må også støtte dem i hvordan de kan omsette kunnskapen i praksis, fremhever Jornet Gil.
Et svært aktuelt eksempel er de nye læreplanene, som gjerne kalles Fagfornyelsen. Hvordan skal skolen og lærerne jobbe med de nye overordnede temaene bærekraft?
Forskerne er opptatt av å finne ut og studere verktøyene som lærere og skoleledere utvikler når de jobber prosjektbasert og i samarbeid med lokalmiljøet. Det kan være endringer i struktur på timeplaner og andre begreper og støttestrukturer som hjelper lærere å jobbe på tvers av fag og mot dybdelæring og handlingskraft.
– Elevene forstår problemstillingene knyttet til klimaendringer på en mer grunnleggende måte når de får gjennomføre prosjekter som har relevans for deres egne liv. De må også forholde seg til mye mer enn bare ren kunnskap. De må blant annet forhandle med foreldrene sine, avslutter Jornet Gil.
Hør hele podcasten her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
