Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle smarte sensorløsninger for å sjekke kvaliteten på maten både på gården og fabrikken.
Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle smarte sensorløsninger for å sjekke kvaliteten på maten både på gården og fabrikken.

Med roboter i åkeren får du de beste jordbærene

Ny teknologi skal gi oss bedre mat billigere.

Syke planter blir dårlig mat. Nå skal robotene lære hvordan de kan holde plantene friske, sørge for at de får riktig næring og passe på at frukt og grønnsaker plukkes når de er aller best.

– Med tiden vil nok robotene gjøre så mange som mulig av de oppgavene som må gjøres ute på jordet, sier Pål Johan From.

Han er professor på Fakultet for realfag og teknologi på NMBU. Der arbeider han med et prosjekt for å gjøre mer av matproduksjonen digital.

Matroboter ute på jordet

Det skal ikke bare gjøre maten bedre – det skal også gjøre den billigere og sørge for at mindre av den blir kastet. DigiFoods, som prosjektet heter, skal utvikle smarte sensorløsninger for å sjekke kvaliteten på maten både på gården og fabrikken.

Jobben til Pål Johan From handler om roboter. Han skal se hvordan robotene kan gjøre de nye sensorene bedre, og han skal også finne ut hvordan sensorene kan få robotene til å gjøre en bedre jobb.

Resultatet blir roboter som både finner sykdom og ser når det er best å høste inn maten.

– Vi lager for eksempel selvgående roboter som opererer ute på jordet. De kan vi utstyre med veldig mange forskjellige sensorer for å måle så mye som mulig og finne ut mer om hva som skjer ute i felt, forklarer han.

– Med tiden vil nok robotene gjøre så mange som mulig av de oppgavene som må gjøres ute på jordet, sier professor Pål Johan From.
– Med tiden vil nok robotene gjøre så mange som mulig av de oppgavene som må gjøres ute på jordet, sier professor Pål Johan From.

Roboten får flere oppgaver

Forskerne arbeider mye med jordbær. Der kan robotene finne ut når bærene er modne og bør plukkes, oppdage sykdom og se om noen er skadet.

Men nå skal de måle mye mer. Sukkerinnholdet, for eksempel. Du kan saktens se på fargen når det ser ut til at et jordbær er klart for å plukkes. Men det er usikkert. En robot som måler sukkerinnholdet, tar aldri feil.

Et annet eksempel: Får plantene passe mye næring, eller må de gjødsles? Eller sprøytes, kanskje?

– I dag jobber vi med roboter som skal plukke jordbær og med plantebehandling mot sykdom. Når roboten først er ute og gjør den jobben, må vi sette på så mange sensorer som mulig og måle så mye som mulig slik at vi kan drive gården best mulig, fastslår From.

– Det vi bruker mest tid og ressurser på, er autonomien. Det vil si å få roboten til å gå av seg selv. Vi bruker maskinlæring og kunstig intelligens som gjør at robotene forstår hva de skal gjøre og hvordan de skal bevege seg, forklarer han.

Sunnere og bedre

Formålet med DigiFoods er akkurat det det høres ut som: Å digitalisere den norske matproduksjonen. Bedre informasjon skal gjøre at råvarene utnyttes bedre og at maten – og dermed folk – blir sunnere.

Når vi vet akkurat hva som påvirker kvaliteten hele veien fra jord og fjord til bord, så går det an å lære av det, produsere bedre mat og gjøre det mer bærekraftig.

70–75 prosent av prisen på en matvare er kostnaden til å produsere råvarene. Dermed kan digitaliseringen gjøre god mat billigere.

Dessuten kan robotene og sensorene hjelpe oss med å kaste mindre mat fordi kvaliteten blir bedre, og den blir holdbar lenger.

DigiFoods drives som et senter der forskere og industri samarbeider. Nofima leder senteret og har med seg forskere fra både Tyskland, Spania og Storbritannia – i tillegg til NMBU på Ås. Så er en lang rekke både matprodusenter og elektronikkbedrifter med på laget.

Billigere enn folk

Forskerne tror ikke at det blir svært kostbart å lage dyre roboter som skal dyrke relativt billige bær, poteter eller grønnsaker.

– Teknologien kommer helt sikkert til å bli billigere enn arbeidskraft. For et høykostland som Norge vil det være en stor fordel, sier Pål Johan From.

Han sier at sandbruket sliter med å få tak i nok folk til å gjøre disse jobbene – spesielt nå som koronaen har ført til stengte grenser i perioder.

Om DigiFoods

DigiFoods er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle smarte optiske sensorer for måling og digitalisering av matkvaliteten.

Senterets varighet er åtte år, fra 2020 – 2028, og finansiert av Norges forskningsråd (50 prosent) og partnerne (50 prosent).

Senteret ledes av Nofima med Sintef Smart Sensor Systems og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som de viktigste vitenskapelige samarbeidspartnerne.

Referanser:

Ya Xiong mfl.: A Fully Automated Robot for the Preparation of Fungal Samples for FTIR Spectroscopy Using Deep Learning. IEEE, 2019. Doi.org/10.1109/ACCESS.2019.2941704

Ya Xiong mfl.: A Laboratory-Built Fully Automated Ultrasonication Robot for Filamentous Fungi Homogenization. SLAS Technology, 2019. Doi.org/10.1177/2472630319861361

Powered by Labrador CMS