Fremdeles er det vinter, men om ikke lenge vil det våres rundt om i landet. Hestehoven vil spire og graset vil grønnes.
På noen enger vil du imidlertid kunne se dødt, gulbrunt eller svart gras. Det kan se ut som at det har vært brann på enga.
Det som egentlig har skjedd, er at plantene har vært fanget under is. Dersom isdekket blir liggende lenge, vil oksygenet bli brukt opp under isen, og plantene kveles i sine egne avgasser.
Et økende problem
Det er ikke så lett å oppdage isbrann før det er for sent. Faren kan variere veldig fra år til år og påvirkes av snømengde, tele, regn og temperatur.
Klimaendringene har ført til at man enkelte steder har fått et stadig større problem med isbrann. Andre steder har man fått færre problemer.
Men der isbrann fører til at hele avlinger går tapt – der er gode råd verdifulle.
Om våren kan enga fryse til og plantene blir fanget under is. Dersom isdekket blir liggende lenge, vil oksygenet bli brukt opp under isen og plantene kveles i sine egne avgasser.(Foto: Eivind Solbakken)
Enkel og nyttig telemåler
På enga til Øystein Iselvmo i Målselv kommune står det et elektrikerrør opp av bakken. I røret er det plassert en gjennomsiktig plastslange merket med centimetermål. Denne er fylt med metylenblått – et fargestoff som blir blankt når temperaturen kryper under null.
Røret står gjerne en meter ned i bakken og rager halvannen meter over. Dette er en helt enkel telemåler som forteller gårdbrukeren hvor dypt tela sitter i jorda. Samtidig kan han sjekke snødybden.
– Jeg setter telemåleren ned i jorda tidlig på høsten før det blir frost i bakken. Så registrerer jeg hvordan jorda fryser til og tiner opp gjennom høsten, vinteren og utover våren, forteller Iselvmo.
– Det er ikke så lett å forebygge mot isbrann. Når det skjer over store arealer, er det bare å pløye opp alt og lage ny eng. Men disse dataene er veldig interessante for rådgivningstjenestene som får et bilde av hvordan sesongen kan komme til å bli, sier gårdbrukeren.
Kristin Sørensen er rådgiver i Norsk landbruksrådgiving (NLR). Hun er enig i at telemåleren er et nyttig verktøy for å vurdere forholdene.
– Om vi har mye snø om våren, er det kjekt å vite om tela går ti centimeter eller en meter ned i bakken. For hvis det er mye snø og en meter med tele, kan det være viktig å få bort noe av snøen slik at teletininga kan få komme i gang, sier hun.
Med tele i bakken kan en regntung vår bli våt. Vannet drenerer ikke bort, og det kan ta lang tid før enga er klar for jordarbeiding.(Foto: Hilde Olsen)
Hjelp til snøsmelting
Man kan ha mørk sand eller såkalt åtekalk på snøen for at den skal smelte fortere. Dette kalles snøåting.
Metoden kan anbefales når våren blir sen, snøen ligger tykk og tela sitter dypt. Noen ganger kan det likevel være bedre å ha is i magen for å hindre is på jordet.
– Det er en avveining og en balansegang å ikke smelte snøen for tidlig, påpeker planteforsker i NIBIO, Marit Jørgensen.
Annonse
Hun forteller at risikoen er at man begynner med snøåting for tidlig om våren. Da kan man få problemer med at plantene på enga får skader om det kommer vårfrost.
Snøen beskytter og isolerer plantene mot lave temperaturer. Om du i tillegg får en regnfull vår kombinert med tele som hindrer at regnet drenerer bort fra enga, kan det se mørkt ut om vårfrosten biter seg fast.
Tele er et islag under jorda som kjøler ned planterøttene og hindrer at vann drenerer fra enga. Hvor mye tele det er i bakken varierer fra år til år. I snøtunge vintre kan det være aktuelt å hjelpe til med raskere snøsmelting for at telesmeltinga skal komme i gang.(Foto: Elling Mjaavatten)
Velg hardføre grassorter
Problemene med overvintringsskader oppdager man helst når vekstsesongen er i gang. Da er det dessverre for sent. Noen vintre er det rett og slett ikke mulig å unngå skader. Men man kan likevel gjøre en del grep for å være best mulig rustet mot vinteren.
– For det første bør man velge grassorter som er tilpasset det klima de dyrkes i, sier Jørgensen.
– Det er stor forskjell på hvor godt ulike sorter tåler isdekke. Timotei er en av grassortene som tåler det best, mens flerårig raigras tåler isdekke veldig dårlig.
Planteforskeren har kontorsted i Tromsø og har god erfaring med forskning på plantesorter som er tilpasset et nordlig klima.
Det er ikke uvanlig å se slike flekker med dødt, gulbrunt eller svart gras. Det kan se ut som at det har vært brann på enga. Det som egentlig har skjedd er at plantene har vært fanget under is.(Foto: Eivind Solbakken)
Viktig med kunnskap
Hun forteller at for det andre er det viktig med god landbruksfaglig kunnskap om jordbruk og jordkultur, såkalt god agronomi.
– Det er denne kunnskapen som tas i bruk når bonden skal vurdere hvilke dyrkingstiltak som er best etter forholdene på enga. Du må behandle enga slik at plantene er best mulig rustet til å overleve vinteren. Du må for eksempel gjødsle riktig og ha god jordkultur, sier Jørgensen.
Og så må du unngå det som kalles jordpakking. Det gir dårlige vekstforhold for plantene, ifølge forskeren.
Jordpakking betyr rett og slett at jorda har pakket seg hard og ikke er så porøs som ønskelig. Det kan blant annet føre til redusert rotvekst og dårlige vekstvilkår for plantene.
Annonse
Dersom du må høste sent om høsten, kan du skade plantenes evne til å tåle vinteren. Dersom du likevel må høste sent, er det viktig å la det stå igjen høy stubb som gir plantene nok bladmasse til å lagre energi.(Foto: Marianne Mork)
Unngå sein innhøsting
Jørgensen forteller at det også er viktig å ikke høste for sent på høsten. I nord begynner det å bli for sent allerede i september.
– Om høsten samler plantene opplagsnæring for å klare seg gjennom vinteren. De herdes, som vil si at de akklimatiserer seg for å tåle vinterens frost og isdekke, sier Jørgensen.
Hvis man høster akkurat da og særlig hvis man stubber lavt, bruker plantene energi på å erstatte bladverket som er tatt bort. Dersom de må bruke energi fra stubb og røtter for å danne nytt bladverk, blir det mindre tid til å sikre god herding før vinteren plutselig er over dem.
Hvis du absolutt må høste sent på høsten, er det forskerens klare råd å la plantene stå igjen med høy stubb.
– Tidligere ble det sagt at man kunne få problemer med sopp om man lot mye plantemasse bli igjen på enga over vinteren. Vi har hatt forsøk hvor vi testet nettopp dette. Forsøket ble kjørt ganske mange steder rundt om i landet, og vi fant faktisk ingen slik effekt, forteller hun.
Hvordan ser så årets vinter ut med tanke på isbrann og vinterskader?
– Det er litt for tidlig å si noe om dette ennå. Det har vært en OK vinter så langt, i hvert fall her i nord. Men det er nå framover mot våren vi vil se om det er risiko for vinterskader. Et faresignal er om vi får mildværsperioder etterfulgt av frost, sier Marit Jørgensen.
