Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.
Hvorfor plasten ender i havet er det mange årsaker til. Nå har to forskere tilknyttet Framsenteret sammenstilt forskning som avdekker kunnskapshull omkring plast i Arktis. Bildet er tatt under opprydding av plast langs kysten av Troms.Foto: Bo Eide
Plast truer Arktis
Arktis er i fare og kan lide av negative effekter hvis plast tas opp i næringskjeden, viser en ny forskningsrapport.
Forskerne Claudia Halsband fra Akvaplan-niva og Dorte Herzke fra NILU – Norsk institutt for luftforskning har gått gjennom det publiserte forskningsmaterialet som for tiden er tilgjengelig om plastforurensning i Arktis.
Det viser at denne nye forurensningen er et problem også i et område langt fra de folkerike delene av verden.
– Selv om forskninga er spredt over et enormt geografisk område og bruker forskjellige metoder, er det tydelig at plast er allestedsnærværende i arktiske miljøer, sier Dorte Herzke.
Plastsøppel er et globalt problem
Grunnen til at mengden plastsøppel øker, henger sammen med at det for hvert år som går, produseres stadig mer plast.
Da masseproduksjon av plast starta på 1950-tallet ble det produsert mindre enn to millioner tonn per år. I 2016 ble det produsert 335 millioner tonn.
Plastforurensning generelt og spesielt i verdenshavene har vist seg som et stort miljøproblem over hele verden og blitt anerkjent som en trussel mot alle økosystemer. Forskerne anslår at 5–12 millioner tonn havner i verdenshavene hvert år.
Dataene forskerne i Tromsø har gått gjennom viser at Arktis ikke er vesentlig mindre forurenset med plastsøppel enn mer befolkede områder lenger sør.
I hvor stor grad dette er et spesielt tilfelle for det europeiske arktiske området med stor tilførsel av vann fra atlanterhavsstrømmen, vil trenge ytterligere undersøkelser.
Plasten kommer fra ulike kilder
Hvorfor plasten ender i havet er det mange grunner til.
Feilbehandlet avfall fra kystbyer og byer ved store elver, og utilstrekkelig rensing av avløpsvann, er blant de viktigste innfartsveiene for plastsøppel i havene.
Økende urbane befolkninger i Europa, Canada og Alaska vil skape mer plastavfall enn minkende befolkninger i landlige områder langs de russiske kystene og skape ansamlinger av plastforsøpling til Arktis.
Hvor mye plast som kommer inn i det arktiske miljøet fra land, avhenger av den lokale og regionale utviklingen.
I tillegg vil innføringen av passende avfallsanlegg og gjenvinningsanlegg – eller mangelen på den typen infrastruktur bety mye. For eksempel er renseanlegg for avløpsvann ofte fraværende i tynt befolkede arktiske regioner.
Plastforsøpling henger sammen med forbruk av plast. Fra industrialiserte og svært befolkede områder sprer plastsøppel seg i miljøet i global skala. Den når også det avsidesliggende og tilsynelatende urørte Polhavet.
Plasten blir ført videre med havstrømmene. Flere store havområder gir direkte adgang til Arktis, for eksempel gjennom Framstredet, Beringstredet og Alaska-øygruppen. Men atmosfærisk fordeling med vindene spiller også en rolle for langtransport, spesielt for de minste plastpartiklene.
Må forstå hvordan plasten fraktes
Annonse
De første rapportene om plastforurensning i Arktis går tilbake til 1970-tallet. Forskning publisert i 1980 beskriver observasjoner av plast fra havet på strender på Amchitka-øya og en av Aleutian-øyene i Beringhavet.
Tidevannssonene på strendene ble kartlagt en gang i året i tre år, og det totale antallet plastbiter økte fra over 2200 til mer enn 5300 i en toårsperiode. Vekten på plasten som hopet seg oppøkte med nesten 60 prosent per år.
Det meste av søppelet stammet fra fiskefartøyer, men noen gjenstander hadde tilbakelagt mer enn 1000 kilometer fra den asiatiske kysten. Dette demonstrerte langtransport av plast for første gang.
– For å forstå transporten av plastforsøpling til Arktis må vi forstå regionale distribusjonsmønstre innen Arktis og tidsmessige trender. Vi må ha kunnskap om lokale kilder og at deres bidrag til plastforurensning i Arktis er viktig. Men det kreves også en forståelse av kildene og transportveiene fra tettere befolkede områder lenger sør, sier Claudia Halsband.
Eksempler på kunnskapshull om distribusjon, transport og påvirkning av plastsøppel i arktiske systemer. Røde piler = plastforsøpling, gule piler = transportveier, oransje piler = matweboverføring.
Vet for lite
Halsband og Herzke konkluderer med at vi i dag vet for lite om spredningen og effekten av plastsøppel i Arktis.
– Arktis er i fare og kan lide av negative effekter hvis plast tas opp i næringskjeden. Tatt i betraktning at makro- og spesielt mikroplast ikke kan fjernes effektivt fra Arktis, er det nødvendig med en bedre forståelse av hva som skjer. Ikke minst trenger vi å vite hva som vil skje når dette kobles til klimaendringer, forurensning med andre miljøgifter og havforsuring. Fremtidige studier bør fokusere på å fylle dagens kunnskap og datahull, samt deres relevans for risiko- og konsekvensvurderinger, sier Dorte Herzke.
Forskninga til Halsband og Herzke er finansiert av Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) og Framsenterets forskningsprogram Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.
