Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Hekkingen til fjellvåken avhenger av hvor mange smågnagere det er. Her er Fjellvåk med to unger på reir. (Foto: Ivan Fufachev).
Hekkingen til fjellvåken avhenger av hvor mange smågnagere det er. Her er Fjellvåk med to unger på reir. (Foto: Ivan Fufachev).

Klimaendringene fører til ny hverdag for fjellvåken

Klimaendringene i Arktis fører til færre smågnagere, og dermed færre rovfugl. Fjellvåken er en av artene som må tilpasse seg nye vaner – hvis den kan.

Publisert

Fjellvåken lever i hovedsak av å spise smågnagere. Hekkingen avhenger av hvor mange smågnagere det er. Forskning viser nå at forandringer i smågnagerdynamikken kan være drevet av klimaendringer. Det har ført til at fjellvåkens reaksjon på smågnagerbestanden har forandret seg.

– Dette åpner for muligheten av en tilpasning på populasjonsnivå til forandringer i en viktig ressurs som kan være dreven av klimaforandringer, sier Dorothee Ehrich, forsker ved UiT Norges arktiske universitet og leder for Framsenterets forskningsprogram Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.

Fjellvåken på Jamalhalvøya i Sibir

Fjellvåk er en typisk rovfugl som hekker i nordlige fjellområder og i arktisk tundra. Den er vel kjent for å hekke i stort antall i år med mye mus og lemen. I toppår for smågnagere får fjellvåken også flere unger.

En nylig publisert vitenskapelig artikkel viser data om fjellvåkhekking og smågnagerbestanden over 19 år på Jamalhalvøya i Sibir.

Jamalhalvøya er en halvøy i Jamalo-Nenetsk region nordvest i Sibir i Russland, som strekker seg om lag 700 kilometer utover i Karahavet. Den grenser til Bajdaratskajabukta i vest og til Obbukta i øst. På språket til nenetsene som bor der betyr Jamal «verdens ende»

Forskergruppa på Jamalhalvøya: Dorothee Ehrich, Aleksandr Sokolov og Natalia Sokolova, som har ledet samarbeidet av økosystemovervåkninga siden 2007, og Timour Belov. (Foto: Ivan Fufachev).
Forskergruppa på Jamalhalvøya: Dorothee Ehrich, Aleksandr Sokolov og Natalia Sokolova, som har ledet samarbeidet av økosystemovervåkninga siden 2007, og Timour Belov. (Foto: Ivan Fufachev).

Mindre lemen

I dette området har smågnagerbestanden forandret seg over de siste 20 år, viser en nylig publisert studie. Fra å være en blanding av mus og lemen, har lemen blitt sjeldent etter rundt 2005.

Sammen med lemen har også de karakteristiske populasjonssyklusene med store gnagerinnslag nesten blitt borte. Svingningene nå har ganske lav avstand mellom topppunkt og lavpunkt.

Tilsvarende forandringer ser man i andre deler av Arktis. Sannsynligvis på grunn av et varmere vinterklima.

Fjellvåken reagerer annerledes

– Det interessante er at fjellvåkens måte å reagere på smågnagersyklusen også har forandret seg i denne perioden, sier Dorothee Ehrich.

Da det ble mindre lemen blant smågnagerne, ble det færre hekkende fjellvåkpar. Dette til tross for at smågnagerbestanden totalt sett økte.

Dette kan forklares med at lemen er yndlingsmaten av fjellvåken i studieområde, noe som ble vist gjennom analyser av gulpeboller.

To fjellvåkunger og et egg på reir. (Foto: Ivan Fufachev).
To fjellvåkunger og et egg på reir. (Foto: Ivan Fufachev).

Samtidig har de få fjellvåkparene som hekker i området fått flere unger etter forandringene i smågnagerbestanden enn de fikk i gjennomsnitt tidligere.

Dette selv om de typiske toppårene med mye lemen ikke lenger finner sted.

– Det kan være at de par som nå hekker i studieområde er spesielt erfarne fugler, som klarer seg bedre enn gjennomsnittet uansett om forholdene ikke er optimale. Eller det kan være at det er fugl som har en mer variert diett enn smågnagerspesialistene som hekket i område før. Men dette vet vi dessverre ikke. Fjellvåken er en mobil fugl som trekker til tempererte områder på vinteren og som kommer tilbake for å hekke i nord når forholdene er bra. I et annet område, på Kolguevøya i den østlige Barentshavet, kan fjellvåken også hekke uten smågnagere i det hele tatt. Der bruker de mye rype og gåseunger for å fôre ungene sine, forteller Ehrich.

Voksen og ungfugl ved reiret. I bakgrunnen en nenetsisk chum (bosetting/leir). (Foto: Ivan Fufachew).
Voksen og ungfugl ved reiret. I bakgrunnen en nenetsisk chum (bosetting/leir). (Foto: Ivan Fufachew).

Langtidsserier er viktig

Data fra forskningsprosjekter som går over lang tid gir forskerne kunnskap om hvordan klimaforandringene i arktiske økosystemer påvirker enkelte arter.

– Artenes reaksjoner på forandringer ikke alltid er som forventet. Måten til en arts reaksjon til sine viktigste ressurser er ikke nødvendigvis er konstant. Dermed er det vanskelig å forutsi hvordan økosystem og næringsnett kommer til å forandre seg ved å bruke modeller. Observasjoner i sanntid er helt nødvendige for å forstå hvordan effekten av klimaforandringene kommer å påvirke de forskjellige artene i et næringsnett indirekte, sier Dorothee Ehrich.

Fjellvåken på Jamalhalvøya er en av artene som er påvirket av klimaendringene i Arktis. (Foto: Artur Ryabitsev).
Fjellvåken på Jamalhalvøya er en av artene som er påvirket av klimaendringene i Arktis. (Foto: Artur Ryabitsev).

Samarbeid

Forskningen ble til på grunn av et langvarig samarbeid mellom forskere fra Universitetet i Tromsø som er en del av det Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) og forskere fra Arctic Research Station i Russland.

Med støtte blant annet fra Framsenteret i Tromsø har dette samarbeidet ført til utviklingen av et økosystembasert observasjonsprogram for arktisk tundra også på Jamalhalvøya.

Referanse:

Ivan A. Fufachev mfl.: Flexibility in a changing arctic food web: Can rough‐legged buzzards cope with changing small rodent communities?. Global Change Biology, 2019. Doi.org/10.1111/gcb.14790