Polarinstituttets tidligere forskningsfartøy «Lance» på tokt nord for Svalbard. Innstrømning av varmt atlantisk vann bidrar til at isen er tynnere og mer oppstykket enn tidligere. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
Varmere hav og mindre is nord for Svalbard
Forskere tror disse forandringene er så store at økosystemene i området kan endre seg.
Havet nord for Svalbard er en nøkkel til å forstå hvordan klimaendringene påvirker arktiske havområder. Her møtes nemlig varme strømmer fra Atlanterhavet og iskaldt ferskvann fra sjøisen i nordøst.
Det betyr at bare små endringer i isdekket i Polhavet kan få store konsekvenser for temperaturen i vannet – og dermed også for livet i havet.
Normalt har havet nord for Svalbard begynt å fryse til på høsten og tidlig om vinteren, men de siste årene har isen kommet senere og dekket mindre områder enn før.
Selv om lufttemperaturen er langt under frysepunktet og det er mørketid uten snev av varmende sol, dannes ikke ny havis i samme tempo som tidligere.
Dette henger sammen med to ting: de varme vannstrømmene fra Atlanterhavet og det krympende isdekket i Polhavet lenger nord.
En ny studie i regi av Framsenteret viser nemlig at den største innstrømningen av varmt vann fra Atlanterhavet til Polhavet, skjer akkurat på den tiden av året da havisen normalt skal fryse til. Da kommer det kraftige pulser med vann som er varmere enn fem grader inn i området.
Miljøet i Polhavet endrer seg raskt med økt temperatur og redusert isdekke. Det kan få alvorlige konsekvenser for de arktiske artene som for eksempel sel. (Foto: Elvar H. Hallfredsson, Havforskningsinstituttet)
Varmest vann når luften er kaldest
Hva skjer så når kaldt ferskvann fra nord ikke kommer sørover i samme omfang som før? Jo, da oppstår det litt underlige fenomenet at mens luften på grunn av årstiden er på det kaldeste, er vannet i havet på det varmeste.
– Det er først hvis vinden hjelper til med å blåse is og ferskt overflatevann ned fra det indre Polhavet eller østfra, at det legger seg et isdekke over den atlantiske innstrømningen. De siste årene har isdekket i Polhavet har blitt betydelig mindre, og dermed reduseres også tilførselen av ferskvann fra nord, forteller Angelika Renner, oseanograf ved Havforskningsinstituttet.
Den mekanismen som fører til at det varme og salte vannet fra sør blir liggende under et isolerende kaldt og ferskt vannlag fra nord, ser med andre ord ut til å ha blitt svekket de siste årene.
Forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» på tokt i Polhavet. Varmt hav gir mindre sjøis nord for Svalbard, noe som kan føre til endret havmiljø. Derfor har Norge økt forskningsinnsatsen i dette området. (Foto: Elvar H. Hallfredsson, Havforskningsinstituttet)
Mer åpent farvann i nord og øst
Det ble nylig kjent at det nordlige Barentshavet er i ferd med å skifte fra et arktisk til et atlantisk klima.
– Nå ser vi en lignende «atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard. Mindre havis i Polhavet fører til mindre smeltevann, og dermed blir det varme atlantiske vannet liggende lenger oppe i vannsøylen, store deler av året helt i overflaten. Det gir et større isfritt område nord for Svalbard og tynnere is videre østover, sier Arild Sundfjord, oseanograf ved Norsk Polarinstitutt.
Sundfjord og Renner forteller at den atlantiske innstrømningen har med seg næringsstoffer som er nødvendige for både planteplankton og større organismer som raudåte – en type dyreplankton i hoppekrepsfamilien som er svært viktig føde for mange fiskeslag.
– Dermed kan også fisk som beiter på slik dyreplankton overleve lenger nord. Så det er ikke bare det fysiske miljøet som er i endring, men også økosystemet. Forskning viser allerede at den globale oppvarmingen har ført til at en rekke fiskeslag i Barentshavet flytter seg nordøstover i stor hastighet. Nå gjelder det å følge med på det som skjer nord for Svalbard, sier Sundfjord.
Varmere stormer
De to forskerne forteller videre at vinden spiller en viktig rolle for hvordan isdekket blir.
Vind fra sørvest kan forsterke innstrømningen av atlantisk vann. Da blåses både isen og det kalde og ferske overflatevannet nordøstover, noe som gir rom for saltholdig og varmere vann i overflaten.
Sterk vind kan også blande det varme vannet effektivt inn i overflatevannet på en måte som hindrer at det fryser til, selv om det er iskaldt i lufta.
– Vind fra nord fører til at kaldt ferskvann og is føres sørover, og enkelte år kan det føre til islagte farvann ganske langt sør. Det så vi blant annet i 2014, da vinden førte isen så langt sør at forskere på tokt ikke kom inn i områder som hadde vært isfrie om høsten årene før, sier Sundfjord.
Samtidig trengte ikke forskerne å sende måleinstrumentene særlig dypt før de registrerte varmere vann.
– På ett og samme sted kunne det være is på overflaten og sju grader 30 meter lenger ned. Isdekket i 2014 var dermed et resultat av været, ikke av klimaet. På den måten ble de mer vidtrekkende klimaproblemene skjøvet under det lokale is-teppet av vinden, poengterer Renner.
Forskninga inngår i Framsenterets forskningsprogram Havisen i Polhavet, teknologi og styringssystemer, under prosjektet A-Twain.
