Å bygge trehus i urbane strøk kan være et godt klimatiltak. Nye byggeforskrifter og et varmere, våtere og villere klima kan imidlertid gi gode vokseforhold for svertesopper og råtesopper.
Femetasjes bygård i massivt tre fra Svartlamoen i Trondheim ble oppført i 2005. Bygningen er antagelig verdens høyeste hus oppført i massivt tre. (Foto: Lone Ross Gobakken / Skog og landskap)
Økt bruk av tre i urbane strøk
Forskningsrådet og skognæringen har bevilget vel 21 mill. kr. til forskning på økt bruk av tre i urbane områder.
Prosjektgruppen består av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I tillegg er et eget nettverk av norske arkitektfirmaer knyttet til prosjektet.
På engelsk heter prosjektet: “Increased Use of Wood in Urban Areas”, med akronymet WOOD/BE/BETTER.
Byggebransjen står for 30 prosent av det globale materialforbruket.
- Økt bruk av fornybare materialer slik som trevirke, vil derfor være av stor betydning. Tre er et klimavennlig byggemateriale, forteller treteknolog Lone Ross Gobakken.
Gobakken forsker ved Norsk institutt for skog og landskap, og er en av deltakerne i et nytt forskningsprosjekt som skal fremme bruken av miljøvennlige trematerialer i tettbygde strøk.
Trematerialer kan lagre karbon i veldig mange år. Men samtidig er det utsatt for fukt. Klimaprognosene spår at mer fukt er i vente for norske hus.
- Klimaendringer, med mer nedbør sommerstid, og mer storm, slagregn og flom, vil gi økt fuktbelastning på bygninger, med mer oversvømmelser og innsig, forklarer Gobakken.
Fra taket på Breheimsenteret - informasjonssenter for Jostedalsbreen Nasjonalpark – som dessverre brant ned i juli 2011. (Foto: Lone Ross Gobakken / Skog og landskap)
- Dette vil gi mer svertesopper og råtesopper, og dermed mer skader på trebygninger.
- Vi kan en del om hvordan best beskytter kledning og konstruksjoner mot fukt- og råteskader. Det spesielle er at vi nå skal jobbe sammen for å øke bruken av tre også i byer og tettsteder, forteller Gobakken entusiastisk.
Tre i tett, bymessig bebyggelse
Befolkningsvekst og sentralisering kan gi over 300 000 flere innbyggere i Oslo-området innen 2040. Det vil kreve økt boligbygging, og mye av det kan være trebygninger.
- Da er det viktig med bedre kunnskap om bruk av tre i tettere og høyere bebyggelse, sier Gobakken.
En del av museumsbygning med nyere boliger bak (utenfor museumsområdet), fra Trøndelag folkemuseum på Sverresborg. (Foto: Lone Ross Gobakken / Skog og landskap)
- Trekonstruksjonene og trekomponentene må være både robuste og tilpasningsdyktige. Målet er at de lett skal kunne integreres i arkitektur, både av høy og varig kvalitet.
Fasader for fremtiden
En trefasade er på en måte husets «ansikt» mot verden, og det er mange muligheter og hensyn å ta når utbyggeren skal bestemme seg for kledningsmateriale.
- Umalte trefasader er blitt mer vanlig, men det krever god kunnskap for å sikre at trefasadene får en lang levetid, forklarer Gobakken.
Klimaskall mot klimaendringer
Annonse
Lone Ross Gobakken er mykolog og treteknolog, det vil si ekspert på hvordan man kan redusere soppskader i trekonstruksjoner. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Klimaskall er tak, vegger og gulv, det som omslutter bygningen og beskytter de bærende konstruksjonene mot ytre påvirkninger.
For forskerne er det viktig å vite hva som er den beste måten å kombinere materialvalg og konstruksjonsdetaljer, slik at trebygningene både kan isolere godt samtidig som de ikke holder for godt på fuktigheten slik at det blir soppskader.
Forskerne ønsker detaljerte modeller som beskriver hvordan trematerialer i ulike deler av klimaskallet og i ulike detaljløsninger påvirkes av mikroklimaet.
- Vi ønsker å vite mer om hva som er riktig bruk av tre. På den måten kan vi kombinere nyskapende arkitektoniske løsninger med optimalt valg av trematerialer og trebeskyttelse, forteller Gobakken.
