Hva gjorde neandertalerne når de satt ved boplassen? Kanskje klaget de på været og fortalte om en heftig jakt. Eller var det mest grynt og lyder det gikk i?

Spørsmålet om neandertalere kunne snakke har blitt forsket på lenge.

Det eventuelle språket de hadde vil vi aldri høre igjen. Bløtvevet i halsen og munnen er også borte. Men skjeletter kan også fortelle et og annet.

Noen fysiske trekk på plass

Språk krever hjernekraft, og neandertalere hadde like stor hjerne som oss.

Men lillehjernen var mindre, ifølge en tidligere sak på forskning.no. Denne hjernedelen henger sammen med språkevner og sosiale ferdigheter hos moderne mennesker. Det taler ikke til neandertalernes fordel.

Men noen andre fysiske forutsetninger var på plass.

Neandertalerne hadde en romslig kanal gjennom brystryggsøylen, skrev forskning.no tidligere. Dette tyder på god kontroll på pusten.

Tungebeinet er veldig likt det moderne mennesker har.

Neandertalere hadde også genet FOXP2 som er knyttet til tale hos mennesker.

Nå har et forskerteam rekonstruert deler av neandertaler-ører. Ifølge studien hadde neandertalere god hørsel for frekvenser som brukes i talespråk.

Det er et sterkt tegn på at neandertalerne kunne snakke, mener forskerne.

Laget modell av øret

Forskerne baserte seg på CT-scanninger av fem neandertalerskaller for å lage en 3D-modell av strukturer i øret deres.

De laget samme type modell av forfedrene til neandertalerne, basert på 430 000 år gamle hodeskaller funnet i utgravingsstedet Sima de los huesos hominins i Spania.

De sammenlignet med moderne mennesker.

Hørte omtrent som mennesker

Videre brukte forskerne programvare for å finne ut hvor mye lydenergi som ville ha nådd de indre delene av øret til de ulike mennesketypene.

Forskerne var spesielt interessert i frekvensene hvor minst 90 prosent av lydstyrken nådde det indre øret, skriver The New York Times.

Dette er lyder som vi hører best.

Neandertalerne hørte omtrent på samme måte som mennesker, fant forskerne.

De var litt mer følsomme for frekvenser i området 3,5 til 5 kilohertz, enn forfedrene sine. Dette frekvensområdet brukes for konsonant-lyder som k, tss, th.

Det tyder på at konsonanter var en viktig del av lyd-kommunikasjonen deres, skriver forskerne i studien.

- Bruken av konsonanter skiller menneskelig språk fra pattedyrs kommunikasjon, som nesten bare består av vokaler, slik som grynt, ul og skrik, sier en av forskerne bak studien, Rolf Quam til The New York Times. Han er førsteamanuensis i antropologi ved amerikanske Binghamton University

Fysisk i stand, men hva med mentalt?

Neandertalere hadde altså det som skulle til for lett høre ulike og komplekse lyder i språk.

Men vi vet ikke om de mentalt var i stand til å snakke og forstå språk.

Neandertalerne var smarte nok til å lage redskaper i stein og tre, og ny forskning tyder på at de kunne tenne bål selv.

Neandertalere kunne finne på å spise hverandre. Men til deres forsvar kunne Homo sapiens også gjøre det til tider.

Det var lite innovasjon å spore blant neandertalerne over mange tusen år, sa språkekspert Rolf Theil, tidligere til forskning.no.

Enkelte studier tyder likevel på at de hadde høye evner til å tenke.

Det er funnet neandertalere som ble begravet, muligens med blomster. Hulemalerier i Spania kan være laget av neandertalere. Og de laget mystiske steinringer i en hule for 176 000 år siden.

I en tidligere artikkel på forskning.no påpekte Torfinn Ørmen, zoolog ved OsloMet, at neandertalerne klarte å overleve i Europa i et vanskelig og kaldt klima. De laget avanserte redskaper, og var ikke nødvendigvis så mye dårligere enn oss.

Tror de hadde en form for menneskelig språk

Forskerne bak den nye studien mener at funnene deres støtter at neandertalerne kunne snakke.

- Resultatene, sammen med nyere oppdagelser som indikerer symbolsk adferd hos neandertalere, styrker ideen om at de hadde en form for menneskelig språk, skriver forskerne i artikkelen.

De skriver videre at dette språket skilte seg i kompleksitet og effektivitet fra alle andre ikke-menneskelige organismer på planeten.

Referanse:

Mercedes Conde-Valverde, m. fl: «Neanderthals and Homo sapiens had similar auditory and speech capacities», Nature Ecology & Evolution, 1. mars 2021. Sammendrag.

les også

Forskere hevder å ha funnet det eldste dyremaleriet laget av moderne mennesker