Lingvister, arkeologer og andre forskere leter etter spor i skjeletter, genetikk og i boplasser for å finne ut om neandertalerne skravlet med hverandre.
Hvordan har et utdødd menneske kommunisert? Det blir litt som å spørre: Hvordan lyder melodien i en uttørket bekk? Men det stopper ikke forskerne i å søke svar på spørsmålet.
De tidligste levninger av neandertalerne er 130 000 år gamle, og de siste finner vi i Sørvest-Europa for 30 000 år siden. En av de som interesserer seg for om de hadde talespråk, er professor i lingvistikk på Universitetet i Oslo, Rolf Theil.
Forskere undersøker neandertalernes kropp og leveform for å finne svar. Vi begynner med skjelettet. Skjelettet er kroppens stillas, og kroppen er stemmens instrument. Finnes det grunnlag for tale her? Hjernen var i hvert fall stor nok.
- Neandertalerne hadde et kranium som viser at de hadde en hjerne som var stor, eller til og med større enn hjernen til Homo sapiens, sier Theil.
Men hjerner varierer ikke bare i størrelse, men også i struktur, så funnet beviser ingenting. Men det åpner for at det kan ha summet i denne gamle gjengen.
Strupe og snute
Jo dypere strupehodet sitter, jo bedre talekontroll, ifølge en teori. Med dyptsittende strupehode kan man forme vokaler som i norsk: li, la og lo.
Jo flatere fjes, jo dypere strupehode, har antropologen Philip Lieberman nylig foreslått. Neandertaler hadde en lengre ”snute” enn mennesker:
- Skal vi følge resonnementet til Lieberman, kan artikulasjonen ha vært dårligere, sier Theil.
Én fysisk forutsetning for språk som var på plass hos neandertalerne, men kanskje ikke hos tidligere menneskearter, var kontrollen med pusten. Det ser forskerne fordi neandertalerne, i likhet med oss, hadde en romslig kanal gjennom brystryggsøylen. Dette kan, men må ikke, henge sammen med evnen til å prate.
Genet FOXP2 gir også signaler om en god eller dårlig talekontroll. Hos neandertalere, som hos Homo sapiens var genet litt annerledes enn hos andre pattedyr. Men heller ikke genetikerne vil sprette sjampanjen. De kan ikke slå fast om neandertalerne pratet sammen.
At språket ikke bare er én ting, men er sammensatt av mange komponenter, gjør at man bør være varsom med å tro at det finnes noe slikt som et språkgen, innvender Theil.
Typen til å tale?
Ut ifra de anatomiske forutsetningene, vet vi ikke om neandertalerne snakket sammen. Forskere roter derfor i neandertalernes stil og levemåte – var de i det hele tatt særlig taletrengte?
Den ekstremt tregt utviklede redskapskulturen til neandertalerne, gir signal om at de ikke akkurat hadde blomstrende intellekter. Eller var det manglende språk som begrenset teknologien?
- Redskapene så omtrent helt like ut i hele perioden deres og i hele utbredelsesområdet. En mangel på teknologiske nyvinninger gjennom flere hundre tusen år tegner et bilde av et samfunn som skiller seg sterkt fra vårt.
- Kan mangelen på språk av vår type tenkes som en mulig forklaring? Sier Theil.
Kjedelig nok, finnes det ikke noe sikkert svar på dette heller. Neste spørsmål er om neandertalerne noen gang tok seg en grillfest. For hvor skrønes det vel bedre og livligere enn rundt et bål?
Annonse
Det kan se ut til at de brukte ild til å grille kjøtt. Men om de ble sittende ved flammene, lyttende og repliserende, eller om de rev til seg et kjøttstykke og satte seg på hver sin tue – det er fremdeles umulig å si.
Forskerne er dessuten ganske enige om at neandertalere og Homo sapiens er ulike arter. Da er det ikke så rart om menneske og neandertalere skiller seg fra hverandre i språkevne.
Ikke kunstneriske
- Det er uenighet om de gravla sine døde, det ser ut til at de hjalp syke og svake, det kan hende at de malte kroppen, men det ser ikke ut til at de hadde noen form for materiell kunst, sier Rolf Theil.
Antakelig var det altså dårlig med både rosemaling og skulpturhugging. Men hva med musikk? En teori er at sangen oppstod før talespråket. La neandertalernes kulturelle nivå opp til det?
Vi kan ikke utelukke det.
- Neandertalerne kan ha både sunget og snakket, men det er nærliggende å tro at de ikke hadde språk som hadde nådd det samme evolusjonære nivået til Homo sapiens. Dessuten: Kanskje begynte de å synge før de begynte å snakke, sier Theil.
Kanskje bør vi heller spørre: Sang neandertalerne?