I disse hulene i Spania har det oppholdt seg mennesker i flere titalls tusen år. Noe av den eldste hulekunsten i Europa kommer herfra, og du kan tydelig se hvordan våre forfedre har tegnet blant annet bisonokser på huleveggene.

Homo sapiens har laget massevis av kunst på hulevegger over hele Spania.

– De virkelig flotte maleriene ble laget for mellom 30 000 og 13 000 år siden, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet og har skrevet boka «Historien om oss», som handler om menneskets opprinnelse. 

Men det er også flere hulemalerier som ingen vet hva betyr. En av dem ser du i toppen, og består blant annet av streker.

Dette er et av hulemaleriene som nylig har blitt datert av forskere ved Max Planck-instituttet. Og alderen er ganske oppsiktsvekkende: Den må være eldre enn rundt 65 000 år gammel.

– Det finnes ikke noen spor etter Homo sapiens i Europa som er eldre enn 45 000 år, sier Ørmen.

Dette betyr at noen andre har laget disse hulemaleriene, og de eneste vi vet om som levde i Spania for mer enn 60 000 år siden var neandertalerne.

Dermed er forskerne ganske sikre på at det ikke er noen andre som kan ha laget disse maleriene.

– Dette går rett inn i et veldig sentralt spørsmål: Hva slags sjelsevner hadde egentlig neandertalerne, sier Torfinn Ørmen.

• Les også: Neandertalerne kan ha gitt oss en rekke sykdommer

Mange malerier

Forskerne har undersøkt mange forskjellige hulemalerier i tre forskjellige huleområder i Spania, som ligger både sør, nord og vest i landet.

Disse hulene er dryppsteinshuler, så gjennom årtusenene drypper det mineraler ned langs veggene, som danner minerallag over hulemaleriene – som et skall. Dette skallet har forskerne datert, blant annet helt innerst ved de nederste maleriene.

Siden disse hulene har blitt brukt av menneskearter i mange tusen år, ligger noen tegninger oppå hverandre. I bildet under kan du se en rekonstruksjon av et av disse maleriene.

Dette kommer fra hulen La Pasiega, helt nord i Spania. De røde strekene som danner en trapp er datert til å være eldre enn 64 000 år, men det er usikkert hvor gamle de andre symbolene og tegningene er. Noen andre kan ha tegnet de gjenkjennelige dyrekroppene inne i den eldste tegningen.

Tegningene blir dekket av kalsiumkarbonat, og denne kalken inneholder radioaktive isotoper. Her er det snakk om å undersøke forholdet mellom isotoper av uran og thorium, som vil endre seg over tid. Dette kalles U-Th-datering, og du kan lese mer om den på Wikipedia-siden.

– Dette er en velkjent teknikk, så jeg ser ikke noen grunn til å tvile på dateringen, sier Ørmen.

• Les også: Neandertalerne levde lenge sammen med oss

Over lang tid

I en av disse hulene mener forskerne at enkle malerier kan dateres til en periode over 25 000 år, noen kan være så gamle som 80 000 år gamle.

Dette kan bety at neandertalerne lagde hulekunst i en periode som strakk seg over mange tusen år.

Men hvorfor lagde de denne kunsten? Hva er det den skal forestille?

– Det blir jo bare ren gjetning, siden vi ikke har noe å gå etter, sier Torfinn Ørmen.

– Man kan tenke seg at de tegnet det samme på kroppen som de gjorde på veggen, eller at det kan ha vært kjennemerker til en stamme.

– Hvis det faktisk er neandertalere som har laget disse tegningene, vil det være veldig fremmed for oss. Vi vet ikke hvordan psyken deres fungerte, og vi aner ikke hva de valgte å framstille.

Fremmed versus kjent

Hulemaleriene av hester og bison som er laget av Homo sapiens, er ofte veldig gjenkjennelige for oss.

– Det er nesten så vi kan se hvilken folkegruppe som har gjort det, men neandertalerne ville nok tenkt på en annen måte.

Maleriene som har blitt datert til å være eldre enn Homo sapiens-tiden, består stort sett av røde streker og prikker. De har også funnet en håndstensil som de mener er over 70 000 år gammel.

Dette er en teknikk hvor man tar rød maling eller pigment i munnen og blåser det på sin egen hånd som blir satt inntil huleveggen.

Disse hulemaleriene krever planlegging, en lyskilde og produksjon av selve malingen. Forskerne mener dette er tegn på ganske avansert oppførsel fra de som har laget kunstverkene.

De tar det også som et tegn på symbolsk tenkning, og at det kan ha vært et meningsfullt symbol.

– Ideen har vært at neandertalere nesten ikke utviklet seg gjennom 100 000 år, men dette betyr at det kanskje kan ha skjedd noe lokalt i Spania. Disse hulene dekker et stort område i Spania også, sier Ørmen.

Andre kunstnere?

Som sagt, er det er ingen spor etter Homo sapiens som er eldre enn 45 000 år i Europa. Men kan det ha vært noen andre enn neandertalerne som kom til Europa på et tidligere tidspunkt?

– Hvis det hadde vært noen andre inne i disse hulene, ville vi ha funnet redskaper eller andre spor etter dem, tror Ørmen.

Det er først og fremst dateringen som gjør at forskerne mener det må ha vært neandertalere.

Neandertalerne oppsto i Europa for rundt 500 000 år siden, og levde på kontinentet helt fram til for rundt 40 000 år siden – omtrent på samme tid som Homo sapiens kom og ble utbredt i Europa.

• Les også: Menneskeheten ble akkurat mye eldre

– Litt drøyt

Håvard Hegdal er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning, men har tidligere spesialisert seg på neandertalere.

Han er mer skeptisk til disse nye funnene.

– I konklusjonen på artikkelen slår forskerne fast at de avslutter debatten rundt neandertalernes symbolske tenkning. Det synes jeg er ganske drøyt, sier Hegdal.

Hegdal mener at disse funnene går imot mye annen kunnskap om neandertalerne.

– Vi ser for eksempel veldig lite teknologi-utvikling hos neandertalerne i løpet av den lange perioden de lever i Europa. Når Homo sapiens kommer inn i Europa skjer det et stort kulturskifte. Det skjer en kulturell oppblomstring og de har med seg hulemalerier og utvikler mer spesialiserte redskaper.

– Det er mulig at det finnes enkelte hulemalerier som ble laget av neandertalere, men det går imot helhetsbildet av neandertalerne, mener Hegdal.

Hegdal understreker at han ikke kan si noe om den tekniske kvaliteten på dateringen, men han vil gjerne se at det gjøres kontrollstudier som kan gi mer kunnskap om dateringen.

– Man trenger et bredt spekter av dateringer av mange hulemalerier, og bekreftelse av resultatene gjennom andre metoder. Et interessant spørsmål er også om man kan få like gamle dateringer også av hulemalerier som er stilistisk helt annerledes, mener Hegdal.

Forskerne bak denne nye artikkelen er også opptatt av å datere andre hulemalerier i Spania, for å se om det dukker opp flere malerier som kan tilskrives neandertalerne.

Referanse:

Hoffman mfl: U-Th dating of carbonate crusts reveals Neandertal origin of Iberian
cave art. Science, februar 2018. DOI: 10.1126/science.aap7778. Sammendrag