Annonse
Du kan se konturen av steinringen i forgrunnen. Her har neandertalere lagt lag på lag med brukne stalagmitter for tusenvis av år siden. (Foto: Etienne FABRE - SSAC)

Neandertalere kan ha laget mystiske steinringer for 176 000 år siden

Ingen vet hvorfor de ble bygget.

Publisert

Bildet du ser i toppen av saken er fra Bruniquel-hulen i sør-Frankrike. Den ble oppdaget i 1990, og forskere antar at det ikke har vært noen moderne mennesker eller andre menneskearter inne i hulen på titusenvis av år.

Hulen var forseglet etter et steinras, men skjulte en urgammel hemmelighet.

Rundt 350 meter fra inngangen er det to store ringlignende byggverk som er laget av brukne stalagmitter. Helt siden ringene ble oppdaget har forskere antatt at de har blitt laget av folk, men spørsmålet er hvem som lagde dem, og for hvor lenge siden?

Inne i hulen ble det funnet eldgamle matrester og spor etter ild. En studie fra begynnelsen av 1990-tallet viste at en brent bjørneknokkel var rundt 50 000 år gammel, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i Nature.

Hvis steinsirklene er like gamle som det brente beinet, betyr det at de er eldre enn de eldste hulemaleriene i Europa, skriver The Atlantic.

Men nå har en internasjonal forskergruppe prøvd å datere denne steinsirkelen. De kommer fram til at den er ekstremt gammel – stalagmittene ble lagt ned i sirkel for utrolige 176 000 år siden.

Det fantes ingen moderne mennesker i Frankrike for så lenge siden. Dermed tror forskerne at de vet hvem som sto bak byggverket: Neandertalere.

Bjørnehule

Byggverkene består av flere lag med stalagmitter som er lagt oppå hverandre i forskjellige retninger.

Det er ikke funnet noen fotspor eller andre merker etter folk inne i hulen, men hulen er full av bjørnehår, merker etter klør og bjørnespor. Dette betyr sannsynligvis ikke at konstruksjonene ble bygget av svært intelligente bjørner, men at mange bjørner har brukt hulen som tilfluktssted opp gjennom årene.

Stalagmittene har blitt sirlig stablet for å lage en stabil konstruksjon.

Men hvordan bestemmer forskerne alderen til dette byggverket?

Hulen har også blitt 3D-scannet. Her kan du tydelig se de to ringene som har blitt laget av brukne stalagmitter. (Foto: (Bilde: Xavier MUTH - Get in Situ, Archéotransfert, Archéovision -SHS-3D, base photographique Pascal Mora))

Brukne stalagmitter

Det er egentlig ganske enkelt, hvis du vet hvor du skal se.

Forskerne har undersøkt mange stalagmitter i hulen. En del av disse stalagmittene ble brukket av da neandertaler-byggerne lagde steinsirklene.

Det vil si at noen stalagmitter består av en gammel nedre del, og en nyere øvre del som har blitt til i løpet av de titusenvis av årene som har gått etter at stalagmittene ble brukket av. Nye vanndråper med mineralet kalsitt har dryppet ned fra huletaket og sakte, men sikkert bygget stalagmittene opp igjen.

I stalagmittene er det bittesmå mengder av radioaktive uran-isotoper. Isotopene brytes ned over tid, og forskerne kan sammenligne prøver fra de gamle og de nye delene av stalagmitten.

Forskjellene viste at dryppsteinene ble brukket av for rundt 176 000 år siden.

Forskerne mener dette funnet forteller en helt spesiell historie om neandertalernes kultur.

Religiøst?

Ingen vet hvorfor noen neandertalere bygget steinsirklene. Men steinsirkelen og de brente knoklene forteller oss at neandertalere brukte hulene til mer enn bare beskyttelse fra vær og vind.

Steinsirklene er også et hint om neandertalsk kultur, som vi nesten ikke vet noe om.

– Når du ser en sånn steinsirkel langt nede i en hule, er det naturlig å tenke på noe kulturelt eller religiøst, men ingenting er bevist, sier Sophie Verheyden til The Atlantic. Hun er forsker ved Det kongelige vitenskapsinstituttet i Belgia.

Det er ekstremt få neandertaler-gjenstander som har overlevd gjennom årtusenene. Noen verktøy for å lage lær av dyrehuder har blitt funnet i Frankrike.

Disse verktøyene er rundt 45 000 år gamle, og moderne mennesker og neandertalere levde om hverandre i lang tid. Neandertalerne døde ut for mellom 40 000 og 28 000 år siden, men noe av arvematerialet deres er fortsatt med oss.

Sannsynligvis fikk mennesker som oss og neandertalere barn sammen gjennom mange generasjoner, og flere egenskaper som vi har i dag kan spores tilbake til neandertalere.

Noen forskere hevder at vi har arvet en rekke sykdommer fra neandertalere, blant annet noen hudsykdommer og blodsykdommer.

Genene som står for hud- og hårproduksjon er også sterkt påvirket av neandertalergener, ifølge en Harvard-forskergruppe.

Nå vet vi også at neandertalerne lagde byggverk. Disse steinringene er blant de eldste byggverkene som har blitt laget av menneskelignende hender.

Referanser:

Jaubert mfl: Early Neanderthal constructions deep in Bruniquel Cave in southwestern France. Nature, mai 2016. DOI: 10.1038/nature18291.

Powered by Labrador CMS