Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I hvilket år vant mayakongen Jasaw Chan K’awiil I av Tikal det viktige slaget mot erkefienden Yich’aak K’ahk’, også kjent som Ildklo?
Svaret er ifølge mayene selv 9.13.3.7.18.
Med andre ord 9 Bakt’tuner, 13 K’atuner, 3 Tuner, 7 Winaler og 18 Kiner.
Se bildet i full størrelse Utskåret takbjelke fra mayabyen Tikal i Guatemala. Utskjæringene viser kong Jasaw Chan K'awiil sittende på en trone. Ansiktet er seinere blitt borte. Over ham er en jaguarskikkelse. Oppe i høyre hjørne er en tekst som beskriver slaget og hvilket år det skjedde etter mayakalenderen. Prøver fra treverket i denne bjelken er nå brukt til å kalibrere kalenderen mot vår egen. (Foto: Museum der Kulturen)
Men det sier ikke oss så mye.
Avanserte kalendre
Det er altså ikke nok å kunne språket om man skal oversette fra en kultur til en annen.
Er tidsregningen som brukes en annen enn vår?
Da må man også ha en nøkkel for å oversette fra den ene kalenderen til den andre.
Mayaene i Mellom-Amerika hadde i sin storhetstid flere avanserte kalendersystemer.
Ett av dem kalles langtelling.
Det ble brukt til å dokumentere viktige begivenheter.
Det er denne langtellingskalenderen som er brukt til å datere kong Jasaw Chan K’awiils store seier.
Kalenderen har lange sykluser kalt Bak’tun på 144 000 dager.
Deretter kommer kortere enheter kalt K’atun, Tun, Winal og K’in.
Dommedag
Det var mayaenes langtelling som mange mente spådde verdens undergang i desember 2012.
Forskerne var aldri så opptatt av dommedag.
For dem er det imidlertid viktig å kunne oversette årstall og datoer riktig fra mayainnskrifter til vår europeiske kalender.
Ikke minst er det nå stor interesse for hvilken rolle klimaendringer kan ha spilt for mayabyenes vekst og fall.
Annonse
Da må man vite når mayaene startet syklusen.
Langtellingen var gått ut av bruk da de første europeerne kom til Mellom-Amerika på 1500-tallet.
De spanske erobrerne gjorde det ikke lettere for ettertidas arkeologer ved å brenne alt de kom over av skriftlige kilder fra mayaene.
Etablert metode
Dagens etablerte metode kalles GMT etter Joseph Goodman, Juan Martínez Hernández og John Eric Sydney Thompson. Den ble først framsatt av Goodman i 1905. Deretter har den vært omdiskutert og delvis omarbeidet gjennom hundre år med forskning.
Den setter startdatoen på 11. august i år 3114 før Kristi fødsel. Metoden er basert på kjente historiske og astronomiske hendelser.
GMT-metoden ble støttet av datidas ikke helt nøyaktige teknologi for karbondatering i 1960, men skal ikke være etterprøvd med moderne dateringsteknikker.
Skåret til
I den nye studien tok et internasjonalt team forskere utgangspunkt i prøver fra takbjelken fra Tempel 1 i mayabyen Tikal med bildet av kong Jasaw Chan K’awiil I utskåret.
Mayabyen Tikal, der takbjelken er hentet fra, ligger i jungelen i Guatemala. (Foto: Douglas J. Kennett, Penn State)
Den ble antagelig laget kort tid etter slaget mot fienden fra Calakmul. Bjelken er skåret ut av en stokk fra sapodilla-treet. Prøver fra ulike deler av bjelken kan knyttes til ulike vektsesonger.
Der GMT gir en datering mellom år 695 og 712 for slaget, gir den nye studien en sannsynlig datering mellom 658 og 696. I skjæringspunktet mellom de to metodene bør svaret ligge.
- Vi kan nå si med større sikkerhet at Jasaw Chan K’awiil overtok tronen i Tikal i år 682 og at hans endelige seier over Calakmul skjedde i år 695, skriver forskerne.
De konkluderer med at GMT-metoden så absolutt holder vann fortsatt.
