Eldste mayakalender funnet - uten dommedag

Utgravinga av et lite hus i Guatemalas regnskoger har avdekket 1200 år gamle malerier og astronomiske tabeller. Men de sier ingenting om verdens undergang

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Haugen dekker et lite hus med veggmalerier fra 800-tallet. Huset står i utkanten av restene etter Xultún, en by som en gang hadde titusener av innbyggere. (Foto: Tyrone Turner 2012 National Geographic)

På 800-tallet stod det et lite hus her.

Det var antageligvis en del av et boligkompleks i en by hvor det bodde flere titusener av mennesker. Men så ble det lille rommet fylt med stein og jord og huset bygd over.

Slik ble det stående i over 1100 år, før en av veggene nylig ble revet ned av plyndrere på jakt etter skatter. Da røverne stakk etter halvgjort jobb, begynte de avdekkede overflatene å forvitre. Men så rykket arkeologene inn. Heldigvis. 

Veggene i det lille huset er nemlig dekket av malerier og tallrekker som minner om nedtegnelsene i den berømte Dresden Codex – ei bok som mayaene skrev på barkpapir på 1400-tallet.

Den inneholder både astronomiske tabeller, almanakker og planer for ritualer. Det er blant annet dette materialet som har gitt opphav til myten om at mayaene spådde verdens undergang mot slutten av 2012.

Men tallrekkene i huset er altså flere hundre år eldre enn Dresden Codex. Og de kan se ut til å inneholde beregninger som strekker seg flere tusen år inn i framtida. Kanskje har forskerne funnet en mye tidligere versjon av mayakalenderen?

- Kodekstabeller ble antageligvis kopiert og kopiert igjen over mange generasjoner, med oppdateringer basert på observasjonsdata, skriver William Saturno fra Boston University og kollegaene hans i denne ukas utgave av Science.

Lite utforsket

Dette er den første ordentlige utgravinga som er foretatt i Xultun, nå et ubebodd område i Guatemala. Regnskogen her dekker over tusenvis av ruiner, spredt utover et område på 31 kvadratkilometer.

Konservator Angelyn Bass renser go stabiliserer overflata av veggen i mayahuset. Figuren til venstre kan forestille mannen som holdt til i huset. Kanskje var han byens skriver? (Foto: Tyrone Turner/National Geographic)

Spor tyder på at mayaene begynte utbyggingene på stedet allerede i de første århundrene f.Kr. De siste monumentene stammer fra rundt år 890.

Plassen ble oppdaget allerede i 1915, men er lite utforsket. Faktisk er det ulovlige utgravinger som har merket stedet mest, skriver forskerne. Det var nettopp plyndrernes ødeleggelser som fikk teamet til å begynne med nettopp det lille huset.

Og innsatsen gav altså fantastiske resultater.

Folk og tall

Veggene er dekorert med malerier av flere personer. En av dem kan være personen som en gang holdt til i huset, tror forskerne. Andre figurer er farget svart og kledd i like drakter. En av veggene er dekt med røde og sorte tegn.

Kunst far fortida: Figuren til venstre er en av tre menn malt i svart med like klær. (Foto: Tyrone Turner/National Geographic)

- Det er ørsmå glyffer over hele veggen, streker og prikker som representerer kolonner av tall, sier David Stuart fra University of Texas-Austin i ei pressemelding fra National Geographic Society, som har støttet forskningen.

Minst to av tabellene dreier seg om månens bevegelser, og kanskje også data for Mars og Venus. Ellers ser det ut til at veggen er blitt dekt med nye lag murpuss over gammel skrift, og slik blitt brukt nesten som ei tavle.

Tallrekkene på veggen kan vært en kladd for mer permanente offentlige monumenter, skriver de i Science.

Kan dette ha vært arbeidsrommet til byens skriver, spekulerer forskerne.

- For første gang får vi se noe som kan være faktiske opptegnelser, holdt av en skriver som jobbet som offisiell arkivar for et mayasamfunn, sier Saturno ifølge pressemeldinga.

Ingen undergang

Det aller mest spennende er at vi nå ser at mayaene lagde astronomiske beregninger hundrevis av år før de skrev dem ned i bøker, sier Anthony Aveni, en av de andre forskerne bak funnet.

Men ifølge teamet finnes det ingen hint om noen nært forestående dommedag i de gamle veggskribleriene.

Fire lange tall ser ut til å ha noe å gjøre med beregninger av bevegelsene til månen og sola, og kanskje Venus og Mars. Datoene strekker seg nesten 7000 år inn i framtida. Forskerne kjenner ikke betydningen av disse utregningene. (Foto: William Saturno og David Stuart/National Geographic)

Fire lange tall, som kan se ut til å bringe alle de viktige astronomiske syklusene sammen, representerer opptil 2,5 millioner dager, altså nesten 7000 år inn i framtida.

- De gamle mayaene spådde at verden ville fortsette, at om 7 000 år ville ting være akkurat som nå. Vi leter etter ender. Mayaene så etter en garanti for at ingenting skulle endre seg, sier Saturno.

Referanse:

W. A. Saturno, D. Stuart,2 A. F. Aveni, F. Rossi, Ancient Maya Astronomical Tables from Xultun, Guatemala, Science, 11. mai 2012, vol 336, s 714-717.

Powered by Labrador CMS