Mais stammer fra en art av teosinte - en type gressplanter som finnes viltvoksende i Mellom-Amerika. Kulturplanten mais spilte en avgjørende rolle i de fleste av sivilisasjonene på det amerikanske kontinentet før europeerne.

Arkeologer har lett i steinalderboplasser ved elva Balsas i Guerrero-provinsen i det sørvestlige Mexico for å prøve å finne de tidligste stedene for maisdyrking, og gjort viktige funn.

Mens man fra før har funnet beviser for tidlig maisdyrking i det tørrere mexicanske høylandet, er dette funnstedet lavere. Området er preget av tropisk skog med veksling mellom tørre og fuktige årstider.

Viktig for kulturplanter

Mye tyder på at Mexico var et senter for utviklingen av mais og andre kulturplanter svært tidlig, også sammenlignet med andre sentra som Middelhavsområdet, resten av Midtøsten og Kina.

Et internasjonalt forskerteam ledet av Dolores R. Piperno ved the Smithsonian National Museum of Natural History i Washington DC og Anthony J. Ranere ved Temple University i Philadelphia har publisert sine funn i to artikler i Proceedings of the National Academy of Sciences.

De mener det er logisk at mais først ble kultivert i det sørvestlige Mexico, siden det er her forløperen til maisplanten finnes som viltvoksende. Fra Mexico spredte dyrkingen av mais seg sørover i Mellom-Amerika og inn i Sør-Amerika.

Ble spredd sørover

Fra tidligere er det eldste funnet av mais i Mexico datert til å være 7300 år gammelt.

Piperno og Ranere mener det er logisk at maisdyrking må ha oppstått tidligere enn dette, siden maisdyrking i følge andre funn hadde nådd Panama allerede for 7600 år siden og deretter ble spredd videre til Sør-Amerika for 6000 år siden.

Piperno er en pioner innen arkeologisk bruk av mikroskopiske planterester kalt fytolitter i forbindelse med studiet av tidlig landbruk.

Disse partiklene brytes ikke ned på samme måte som annet plantemateriale. Pipernos metode er spesielt egnet for varme deler av verden der det er vanskelig å finne andre typer arkeologisk materiale fra matplanter bevart.

Det er funn av fytolitter på steinredskaper brukt til å male opp mat med, som er kjernen i det nye funnet. Det er også funnet partikler av stivelse fra mais på samme typer redskap.

Metoden er basert på at disse planterestene i mikroskopet kan skilles fra ville arter av teosinte. Det ble også funnet spor av squash, en annen tidlig kulturplante i Mexico.

Spesialisert boplass

Funnene er gjort under en svær steinblokk som arkeologene antar har vært periodevis brukt som boplass gjennom flere tusen år. Dateringen er gjort gjennom tradisjonell datering av kulturlagene steinredskapene ble funnet i.

Forskerne undersøkte også andre kjente steinalderboplasser i regionen, uten å gjøre tilsvarende funn. De mener at noen boplasser kan ha vært brukt spesialisert for jakt, og andre for dyrkning.

Ved innsjøer i nærheten av helleren med mais-funn er det spor av kultivering, og forskernes teori er at mais og squash er plantet i jordsmonnet nær bredden til disse innsjøene når vannstanden falt i perioder med lite nedbør.

Dette ga gode ”åkerlapper” med minimalt av arbeid for å bearbeide jorda. Det er også funnet tegn på hogst og svibruk.

- Svært tidlig

- Opprinnelsen til mais vil med dette være svært tidlig - 2500 år tidligere enn i høylandet. Dette er svært spennende, sier professor Alex Chepstow-Lusty ved Universitetet i Montpellier og Universitetet i Cambridge i en epost til forskning.no fra utgravingsarbeid i Peru.

Chepstow-Lusty forsker på inkasivilisasjonen i Sør-Amerika. Han peker på at dersom de nye funnene er riktige, plasseres nå de første jordbrukere i Amerika i samme tidsperiode som jordbruket startet i Eurasia og Afrika.

Om maisdyrking startet i regnskogen i Mexico kan det ha gjort overføringen sørover og inn tropiske områder lenger sør enklere, sier Chepstow-Lusty.

Han peker imidlertid på at de første bøndene raskt vil ha kunnet foredle fram nye varianter tilpasset ulike klimasoner.

Over hele Amerika

På vei sørover ble mais dyrket både i Amazonas og oppover i høylandet i Andes. Chepstow-Lusty finner selv 2700 år gamle pollen av mais i det høytliggende Cuzco i Peru.

Sammen med andre matplanter, som poteten, var også mais viktig for å brødfø den store befolkningen i Inkariket på 1400- og 1500-tallet. Mais ble også dyrket sør til Chile og nord til Canada.

- Hvorfor oppsto landbruk mer eller mindre på samme tid på flere kontinenter?

- Det er det store spørsmålet. Menneskene gikk av en eller annen grunn bort fra jeger- og samlersamfunn. Men om det var slik at klimaet presset folk til å bli bofaste eller om det ble gode forhold for landbruk er et åpent spørsmål. Det er nemlig ikke slik at jordbruk nødvendigvis ga en bedre diett, påpeker Chepstow-Lusty.

Stor debatt

Han mener at det ganske sikkert ikke vil være mulig å finne ett svar som dekker utviklingen på alle kontinenter, siden forholdene må ha være svært ulike.

- Det er likevel interessant at dette skjedde svært tidlig også i Amerika. Spørsmålet om opprinnelsen til tidlig landbruk på alle kontinentene er en diskusjon som vil bli viktig i åra som kommer, mener Chepstow-Lusty.

Referanser:

Dolores R. Piperno, Anthony J. Ranere, Irene Holst, Jose Iriarte og Ruth Dickau: “Starch grain and phytolith evidence for early ninth millennium B.P. maize from the Central Balsas River Valley, Mexico”, Proceedings of the National Academy of Science, vol. 106 no. 13, 31. mars 2009.

Anthony J. Ranere, Dolores R. Piperno, Irene Holst, Ruth Dickaua og Jose Iriarte: “The cultural and chronological context of early Holocene maize and squash domestication in the Central Balsas River Valley, Mexico”, Proceedings of the National Academy of Science, vol. 106 no. 13, 31. mars 2009.