Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En steingammel mayavei er avdekket i El Salvador under fem meter med vulkansk aske. Veien sees her med en vannkanal til venstre og rester av maisplanter som stikker opp til høyre. (Foto: Payson Sheets, University of Colorado)
Oppdagelsen er gjort på funnstedet Ceren, en landsby i El Salvador som ble begravet av aske fra et vulkanutbrudd omkring år 630.
Landsbyen, som ble begravd av et fem meter høyt lag av aske, ble oppdaget i 1978 og er delvis utgravd av arkeologer.
Den kalles Amerikas Pompeii. Pompeii er den romerske oltidsbyen som ble ødelagt av aske fra vulkanen Vesuv i år 79 før vår tidsregning.
Fluktvei
Ceren gir stadig ny kunnskap om mayasivilisasjonen, som dominerte denne delen av Mellom-Amerika før spanjolenes erobring på 1500-tallet.
Forskerne har nå funnet deler av en mayavei som kan ha vært brukt da innbyggerne flyktet fra katastrofen som ødela landsbyen.
En mayavei kalles sacbe, et ord fra et av mayaspråkene som rett og slett betyr hvit vei. Mayaveiene er hvite fordi de hadde et øvre lag med hvit kalk.
Mayasivilisasjonen oppsto for om lag 3500 år siden og deler av kulturen er fortsatt levende hos mange av innbyggerne i Mexico, Guatemala, Belize, Honduras og El Salvador.
Landsby-badstu
Ceren ligger i den sørlige utkanten av området som utgjorde mayasivilisasjonen. Fra før er 12 bygninger gravd ut i landsbyen. Det omfatter både boliger, verksteder og en landsby-sauna.
Takket være den vulkanske asken er landsbyen bevart ned til minste detalj. Fotavtrykk i en hage, jordbruksredskaper og utstyr brukt i seremonier er eksempler på det som er bevart.
Forskere har funnet restene av mus som bodde i takene og har til og med vært i stand til å identifisere to ulike typer maur som holdt til i landsbyen.
- Overraskelse
Mayaveien ble oppdaget under graving av en prøvesjakt i utkanten av landsbyen. En radar brukes til å se ned i bakken etter spor av strukturer før utgravingene starter, men denne ga ingen forvarsel om at det skulle ligge en vei akkurat der forskerne bestemte seg for å grave en tre meter bred sjakt.
Det er forskere fra University of Colorado Boulder i USA som leder utgravingene.
Annonse
Etter det første funnet er det gjort ytterligere utgravinger som viser at den 2,5 meter brede veien fortsetter minst femti meter videre.
Veien mangler kantstein, som tidligere kjente mayaveier har hatt, men har små kanaler for vann på hver side.
Sheets, som har utforsket Ceren i mer enn tretti år, sier i pressemeldingen fra University of Colorado Boulder at de hvite mayaveiene fra før bare er kjent fra Mexico.
Noen kunne strekke seg milevis av gårde, mens andre bare gikk noen titalls meter. De kunne knytte samme hellige steder og hadde både praktisk, politisk og åndelig betydning for mayaene.
Arkeologisk utgraving i Ceren, mayalandsbyen som ble begravd av vulkanaske for 1400 år siden. (Foto: Payson Sheets, University of Colorado)
Rømte fra katastrofen
I Ceren kan den hvite veien også ha vært veien bort fra katastrofen.
Hele landsbyen bærer preg av å ha blitt forlatt på et øyeblikks varsel da varm, fuktig aske fra vulkanen Loma Caldero begynte å falle ned en augustkveld for nesten 1400 år siden.
Forskerne har funnet modne maiskolber, noe som gir årstiden. Tiden på døgnet beregnes ut fra at kveldsmåltidet var spist, men oppvasken ikke gjort og sovemattene ikke rullet ut.
Det kan ha bodd 200 mennesker i landsbyen. Det er ikke funnet noen døde kropper i landsbyen, noe som tyder på at befolkningen rakk å komme seg unna.
Mayaveien strekker seg sørover og kan ha vært fluktveien i nattemørket bort fra vulkanen i nord. Innbyggerne har antagelig løpt for livet.
- Hvor langt de kan ha kommet, vet jeg ikke, sier Sheets i pressemeldingen.
Annonse
- Jeg tror det er svært sannsynlig at vi vil finne kropper når vi følger veien sørover i framtidige utgravinger, legger han til.
Amerikas Pompeii
Ceren er kalt Amerikas Pompeii, men forskerne påpeker at det også er store forskjeller.
På den ene side var asken som falt ned over Ceren av en slik type at mer av det arkeologiske materialet er bevart i Ceren enn i Pompeii. På den annen side er det to ulike typer samfunn.
Mens Pompeii var en rik romersk ferieby med murhus i flere etasjer og steinlagte gater, var Ceren en liten landsby i utkanten av mayasivilisasjonen.
Likevel har Ceren gitt mye kunnskap. Vulkanasken la seg også over åkrene og hagene og avtrykk av planter og vekster har lært ekspertene mye nytt om mayaenes jordbruk. Blant annet at de ikke bare dyrket mais, men drev intensiv produksjon av rotfrukten kassava.
Veien som nå er funnet ser ut til å fortsette mot to helligdommer noen titalls meter unna. Disse bygningene ble undersøkt av Sheets og hans kollegaer i 1991.
Funn i disse bygningene tyder på at en høstfest til ære for innhøstingen var på gang da landsbyen ble ødelagt. Det ble blant annet funnet rester av slaktoffer og store mengder mat og drikke som aldri ble fortært.
