Utgravingen av Gjellestad-skipet i Østfold var den første i sitt slag i Norge på mer enn 100 år. Den ble avsluttet høsten 2021.
– Den bevarte delen av skipet var litt over 19 meter lang og i overkant av fire meter bred. Trolig må det legges til en til to meter på lengden fordi skipet var overpløyd, slik at størsteparten av de to stevnene mangler, sier Christian Løchsen Rødsrud.
Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er en del av, og prosjektleder for utgravingen på Gjellestad.
Da utgravingen var ferdig, stod arkeologene igjen med rundt 8.000 funn og fragmenter de hadde hentet ut fra jordet på Gjellestad. Blant annet nesten 1.400 skipsnagler.
Nå er det møysommelige arbeidet med å CT-skanne alle naglene godt i gang.
Sammen med annen digital dokumentasjon gjort under utgravingen vil teamet kunne gjenskape en tilnærmet nøyaktig, digital rekonstruksjon av vikingskipet.
Etter utgravingen stod arkeologene igjen med rundt 8.000 funn og fragmenter. Blant annet nesten 1.400 skipsnagler.(Foto: Kulturhistorisk museum)
En slik digital rekonstruksjon av Gjellestadskipet vil gi unik – og bredere kunnskap om tradisjonen med skipsbygging i vikingtiden.
Naglene bevares i blokker av jord
– Dette er ikke bare viktig i norsk sammenheng, men også på tvers av Skandinavia og i områdene der den samme skipsteknologien var i bruk, sier Rødsrud.
Han forteller at et komplett digitalt datasett først og fremst vil gjøre det mulig å lage en rekonstruksjon av skipet. Det vil tilrettelegge for videre forskning på skipsteknologien i vikingtid.
Grunnlaget er altså et nytt skip som etter all sannsynlighet vil ha andre teknologiske løsninger og dermed også andre egenskaper og kvaliteter enn skipene vi kjenner fra tidligere utgravninger.
– Vi skanner i snitt ni nagler om dagen, så det tar tid. Men trolig har vi en komplett modell av skipet i løpet av neste år, fortsetter Rødsrud.
Det var en stor dag da arkeologene kunne løfte opp deler av skipets kjøl.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Naglene er svært nedbrutte og ligger fremdeles i jordblokkene de er tatt ut fra skipet i. Blokkene er konservert med et såkalt silikatbasert konsolideringsmiddel. Det gjør at jorda holdes sammen, med naglen inni.
Dermed bevares naglen nøyaktig slik den lå i skipsavtrykket og gjør den mulig å håndtere. Med denne metoden kan naglene settes tilbake der de ble funnet, for eksempel dersom planene om et besøkssenter på Gjellestad blir realisert.
Kjøl til konservering
Dessverre var det lite bevart treverk igjen av skipet. Det skyldes mer enn 100 års moderne jordbruksaktivitet etter at den beskyttende gravhaugen ble fjernet.
Annonse
I tillegg senket en dreneringsgrøft grunnvannstanden ved skipet slik at oksygen slapp til og fremskyndet nedbrytningsprosessen.
Men – det var en stor dag da arkeologene kunne løfte opp deler av skipets kjøl. Den var også svært nedbrutt. Arbeidet med hvordan kjølen best kan bevares, har vært spennende for konservatorene.
Nå ligger kjølen i et vannbad med polyetylenglykol (PEG). Det er en vannløselig voks.
– Når den har absorbert nok av det og deretter blir frysetørket, kan den stilles ut om vi ønsker. Men vi snakker et år eller to til før den er klar for det, sier konservator Ruben With ved Kulturhistorisk museum.
Sannsynlig datering av Gjellestad-graven er år 800–850.
– Det er likevel mulig vi kan trekke dateringen av begravelsen helt tilbake til 780 fordi noen av perletypene som ble funnet i graven, begynner å sirkulere i Skandinavia omkring det tidspunktet, sier Rødsrud.
Om Gjellestad-utgravingen på film
Et fransk filmteam fulgte Gjellestad-utgravingen og har laget en dokumentar som lar oss komme tett på hele utgravningsforløpet og starten på etterarbeidet.
