Annonse
Under utgravinger og undersøkelser på Karmøy i juni 2022 oppdaget arkeologene omrisset av et vikingskip i en gammel gravhaug. Kombinert med en gjennomgang av gamle funn har forskerne fått ny kunnskap om Storhaug-skipet som ble oppdaget på 1880-tallet. Det er nå totalt funnet tre nedgravde vikingskip på Karmøy.

Nytt vikingskip-funn: – En spektakulær oppdagelse som kaster lys over de tidligste vikingkongene

Et 20 meter langt vikingskip er oppdaget ved hjelp av georadar i en gravhaug som arkeologene tidligere antok at var tom.

Publisert

For litt over hundre år siden ble arkeologen Haakon Shetelig utrolig skuffet da han ikke fant et vikingskip under en utgravning av Salhushaugen gravhaug på Karmøy.

Shetelig hadde tidligere gravd ut en rik vikingskipgrav like i nærheten, der Grønhaugskipet ble funnet i 1902. Han hadde også gravd ut det berømte Oseberg-skipet – verdens største og mest velbevarte gjenværende vikingskip – i 1904. Ved Salshaugen fant han bare 15 trespader og noen pilspisser.

– Han ble utrolig skuffet, og det ble aldri gjort noe mer med denne haugen, sier Håkon Reiersen, arkeolog ved Arkeologisk museum på Universitetet i Stavanger.

Nå viser det seg at Shetelig rett og slett ikke gravde dypt nok.

For snart ett år siden, i juni 2022, bestemte arkeologer seg for å undersøke området på nytt ved hjelp av georadar, også kjent som bakkepenetrerende radar. Metoden bruker radiobølger for å kartlegge det som ligger under overflaten av bakken.

Og hva fant de? Intet mindre enn omrisset av et vikingskip.

Signalene fra georadarundersøkelser med haugens omkrets markert. Et noe forstyrret, skipsformet mønster sees nordøst for haugens sentrum.

Midt i haugen

Arkeologene valgte først å holde oppdagelsen hemmelig. De ville fullføre undersøkelsene og utgravingen de holdt på med på det tidspunktet og være litt sikrere på hva det var de hadde funnet.

– Vi har jobbet med dette i ett år, så vi føler oss ganske trygge på funnene våre, sier Reiersen, som var prosjektleder for feltarbeidet.

De vitenskapelige publikasjonene fra funnet er ennå ikke klare, men dataene fra georadarundersøkelsene er ganske tydelige, ifølge Reiersen.

– Georadar-signaler viser tydelig formen på et 20 meter langt skip. Det er ganske bredt og minner om Oseberg-skipet, sier han.

Oseberg-skipet er cirka 22 meter langt og litt over 5 meter bredt.

Det skipsformede radarbildet er plassert midt i haugen, akkurat der et begravelsesskip ville ha blitt plassert. Den sannsynlige forklaringen er at det faktisk er et begravelsesskip.

Skipet minner også om enda et vikingskip som ble funnet på Karmøy i 1886, Storhaug-skipet, og funn som ble gjort i forbindelse med utgravningen av dette.

– Shetelig fant en stor, sirkulær steinhelle i Salhushaugen, som kan ha vært et slags alter brukt til offer. En veldig lik steinhelle ble også funnet i Storhaug-haugen. Dette knytter det nye skipet til Storhaug-skipet tidsmessig.

Haakon Shetelig gjennomførte utgravinger av Salhushaugen i 1906 og 1912.

Tre vikingskip på samme plass

Karmøy var et historisk maktsenter i mer enn 3.000 år på den sørvestlige kysten av Norge. Med denne siste oppdagelsen kan øya nå skryte av hele tre vikingskip-funn.

  • Storhaugskipet er datert til år 770 - og ble brukt til en skipsbegravelse ti år senere.
  • Grønhaugskipet er datert til år 780 - og ble brukt til en begravelse 15 år senere. Det siste tilskuddet, Salhushaugskipet, er ennå ikke bekreftet og datert, men arkeologene antar at også dette skipet er fra slutten av 700-tallet.
De tre vikingskipgravene på Karmøy.

Arkeologene håper å få utført en mindre utgravning for å undersøke forholdene og kanskje få en mer sikker datering.

– Det vi har sett så langt, er bare formen på skipet. Når vi åpner opp, kan det hende vi finner at ikke mye av skipet er bevart, sånn som med Gjellestadskipet, og at det som gjenstår, bare er et avtrykk, sier Reiersen.

Når en mulig utforskende utgravning kan skje, er usikkert.

En gang for lenge siden, lenge før Sheteligs utgravning, var Salhushaugen imponerende 50 meter i diameter og 5-6 meter høy.

– Den var enorm! Mesteparten av haugen er selvfølgelig borte, men det er et platå igjen, som ofte er den mest spennende delen av haugen. Vi tror det fortsatt er ting igjen å finne der, sier Reiersen.

Kanskje så det sånn ut da en vikingkonge ble begravet i Storhaugskipet i 779?

Hjemstedet til de første vikingkongene

De tre vikingskipgravene på Karmøy tyder på at det var her de første vikingkongene bodde, mener Reiersen.

Begravelsene til de mer kjente vikingskipene Oseberg og Gokstad, gravd ut for omtrent 120 år siden, er datert til rundt år 900 for Gokstad og år 834 for Oseberg.

Karmøy-skipene ble altså brukt til skipsbegravelser på slutten av 700-tallet.

– Det finnes ingen konstellasjon av skipsgraver som er så stor som denne noe annet sted, sier Reiersen.

– Dette er det området i landet der det skjedde ting i den tidlige vikingtiden. Dette er de eldste skipsgravene i Skandinavia. Den skandinaviske tradisjonen med skipsgraver ble etablert her og spredte seg deretter til andre deler av landet, mener han.

De regionale kongene som hersket i området, kontrollerte skipstrafikken langs vestkysten. Skipene måtte seile gjennom det smale Karmsund-stredet langs det som var kjent som Nordvegen – veien til nord. Dette er også opprinnelsen til navnet på landet vårt, Norge.

Vikingkongene som er begravet i de tre vikingskipene på Karmøy, var en mektig gjeng, i en del av Norge der makten sto sterkt i tusenvis av år. Landsbyen Avaldsnes på Karmøy var hjemmet til vikingkongen Harald Hårfagre, som gjerne får æren for å ha samlet Norge rundt år 900.

Storhaug-graven ble aldri plyndret. Dette vet vi dels på grunn av observasjoner fra utgravingen i 1886-87, men også fordi det ble funnet så mange verdifulle gjenstander som for eksempel gullarmringen og det flotte spillebrikkesettet i rav og glass avbildet her.

Den første vikingbåten med seil?

– Storhaug-haugen er den eneste graven fra Vikingtid i Norge der vi har funnet en gullarmring. Det var ikke hvem som helst som ble begravet her, sier Reiersen.

I tillegg til å oppdage et nytt vikingskip, har doktorgradsstudent Massimiliano Ditta gått gjennom alle funnene og dokumentasjonen fra utgravningen av Storhaug-båten i 1886-87. Ved hjelp av nye analysemetoder har han oppdaget at det som tidligere ble antatt å være et ro-skip, faktisk var et seilskip.

Doktorgradsstipendiat Massimiliano Ditta holder opp en del av Storhaugskipet som ble funnet i 1974.

Kjølen på Storhaug-skipet, samt det som kan være deler av råen fra toppen av seilet, peker i denne retningen. Dittas studier er ennå ikke publisert, men Reiersen er helt sikker på at argumentene holder vann og at dette vil bli den nye etablerte kunnskapen om Storhaug-skipet.

Osebergskipet har til nå blitt betraktet som det eldste vikingskipet med seil. Hvis Ditta og Reiersen har rett, må historien skrives om på dette punktet.

En fantastisk oppdagelse

– Dette er fantastiske funn, sier professor og arkeolog Jan Bill. Han er kurator for Vikingskipsamlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

– Karmøy har alltid skilt seg ut som usedvanlig med to skipsgraver som ligger i eksakt samme område, så dette tredje skipet styrker bare inntrykket av at her er det noe spesielt, sier Bill.

Han ønsker også forskningen på Storhaug-skipet som et mulig seilskip velkommen.

– Informasjonen vi har hatt om dette skipet, har vært motstridende. Hvis denne nye forskningen kan gi mer klarhet, så er det kjempebra, sier han.

Bill er imidlertid ikke så sikker på at tradisjonen med skipsgraver starter på Karmøy. Han viser til tidligere eksempler fra England og Estland.

Hvorvidt Storhaug-skipet er det første vikingskipet med seil, gjenstår også å se, påpeker Bill. Han viser til at Gjellestad-skipet, som ble gravd ut for et par år siden, ennå ikke er datert og kan være fra samme tidsperiode.

Undersøkelser med georadar har ført til en rekke spennende funn de siste årene – blant annet flere vikingskip.

Del av en trend med funn av nye vikingskip

Arkeolog Christian Løchsen Rødsrud var prosjektleder for utgravningen av Gjellestad-skipet i 2020 og 2021. Vikingskipet ble oppdaget ved hjelp av georadar et par år tidligere. Innledende utgravninger avdekket at skipet var i ekstremt dårlig forfatning, og utgravingen startet så fort som mulig for å redde restene.

– Dette nye funnet er en del av en serie med nye skipsfunn som vi har sett i løpet av de siste årene, sier Løchsen Rødsrud.

Han legger til at han ikke kan si noe om hva de nye georadar-bildene muligens viser, siden han ikke har sett dem ennå.

Gjellestad-skipet var det første vikingskipet som ble oppdaget ved hjelp av georadar, ifølge Løchsen Rødsrud.

Andre vikingskip er også nylig oppdaget med georadar ved Edøy i Vest-Norge, ved Borre i Øst-Norge og muligens også ved et funn av store mengder nagler på Jarlsberg i samme region.

– Vårt arbeid ser ut til å ha åpnet opp for en ny generasjon av arkeologer som igjen fokuserer på disse skipsgravene, sier han.

Finansiere en utgravning

Men selv om norske arkeologer gjør nye funn av vikingskip, er det ingen garanti for at de vil bli gravd ut.

Ifølge Løchsen Rødsrud har man valgt å la skipet i Borre ligge i påvente av at arbeidet med Gjellestadskipet blir ferdig.

– Gjellestad var det første, og regjeringen bestemte seg for å bruke penger på det. Jeg vil ikke spekulere rundt det politiske klimaet for finansiering av ytterligere utgravninger av skipsgraver nå, sier han.

– Samtidig er dette funnet gjort i en annen del av landet og tilhører et annet museum, så de kan ha en sterk interesse av å åpne og se på tilstanden. Og kanskje kan finansiering fra privat sektor være et alternativ, legger han til.

Når var egentlig vikingtiden?

  • Det sies ofte at vikingtiden starter med angrepet på Lindisfarne i 793. Denne definisjonen på starten ble introdusert av arkeologen Haakon Shetelig og kalles gjerne Shetelig-aksiomet.
  • Ny kunnskap holder imidlertid stadig liv i diskusjonen om når denne epoken starter og slutter.
  • Arkeolog Jan Bill nevner forskning som nylig har funnet ut at handel og eksport fra Norge og til den viktige danske vikinghandelsbyen Ribe begynte mye tidligere enn tidligere antatt, på begynnelsen av 700-tallet. – Dette er aktivitet som vi har oppfattet som typisk for vikingtiden, men som begynte mye tidligere enn det vi visste, sier Bill.
  • – Vikingtiden var på gang under hele 700-tallet, sier arkeologen Håkon Reiersen.
  • Christian Løchsen Rødsrud, arkeologen bak Gjellestad-utgravningen, viser til nedtegninger som forteller om angrep av skandinavisk opprinnelse før angrepet på Lindisfarne.
  • Vikingtiden begynte altså en eller annen gang i løpet av 700-tallet.
  • Slutten på vikingtiden sies vanligvis å ha vært rundt 1050, eller mer nøyaktig i 1066 da vikingene tapte et slag mot engelskmennene ved Stamford Bridge.

------

Denne artikkelen ble først publisert på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS