– Coboten er menneskets nye venn, sier forskningsleder Gabor Sziebig i Sintef Manufacturing AS.

Fra før kjenner han godt menneskets «gamle» venn, roboten.

– Vår lange erfaring med industriroboter var nok grunnen til at Sintef fikk rollen med å utvikle systemet for kommunikasjon mellom bygningsarbeideren og coboten i et nytt forskningsprosjekt, sier Sziebig.

Byggeplassen er en tøff arbeidsplass

Mens industriroboter gjerne har fast plass, klare rutiner og er behørig inngjerdet for ikke å skade noen, skal en cobot arbeide sammen med mennesker. Og miljøet den skal operere i, er svært utfordrende.

Sammenlignet med en automatisert produksjonslinje i industrien er en byggeplass nærmest det motsatte. 

En byggeplass et ofte rotete, usystematisk og mange ulike aktiviteter skjer samtidig. Mange personer og maskiner er i sving, og byggeplassen forandrer seg hele tiden.

Utvikler styringen

– Målet er at coboten skal styres enklest mulig. Foreløpig jobber vi med talekommandoer og lyssignaler. Jo mer intuitiv kommunikasjonen er, jo raskere og bedre kan cobotene implementeres på byggeplassen, sier Gabor Sziebig.

Systemet som utvikles, skal integreres i en robot som er under bygging i Østerrike. 

Når roboten blir ferdig, omkring nyttår, fraktes den til Spania. Der skal den testes ut i et demonstrasjonsanlegg for en byggeplass i Madrid. Dette skjer før påske neste år. 

Japanerne er også interessert i coboten. En større entreprenør der skal utføre tester med en robot utstyrt med dette systemet. 

Mye å forbedreet

Utviklingen av coboten inngår som en del av forskningsprogrammet HumanTech i EU. Det handler om å digitalisere byggeplassen for å gjøre den tryggere, grønnere og mer produktiv.

HumanTech spenner fra fjernstyring og programmering av enkle oppgaver til autonome roboter og coboter. Mottoet for programmet er menneskesentrerte og innovative teknologier.

I Europa sysselsetter bygg- og anleggsindustrien 18 millioner arbeidstakere. Næringen utgjør i gjennomsnitt ni prosent av landenes bruttonasjonalprodukt. 

De fleste virksomhetene er små, men giganter finnes. Det svenske entreprenørkonsernet Skanska omsatte for 180 milliarder kroner i 2022, mens Vinci i Frankrike er størst i Europa. Det er fire ganger større enn Skanska.

Statistikk og analyser viser at byggeindustrien har mange utfordringer: treg tilpasning til ny teknologi, høy skadefrekvens, lav produktivitet og sviktende rekruttering av fagarbeidere.

Utviklingen går raskt

Gabor Sziebig mener byggeplassene kommer til å endre seg ganske kraftig.

– Mye har skjedd de siste fem årene. Ser vi fem år frem i tid, tror jeg de mest moderne byggeplassene vil være tilrettelagt for coboter. I første omgang er det naturlig å tenke seg at cobotene opererer på byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der. Hvis menneskene jobber to skift, kan cobotene jobbe det tredje. Det starter med de enkle jobbene.

– Roboter som maler og flytter på jord, finnes allerede. Norske bedrifter bruker bore-roboter. Coboter som inspiserer byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der, er lett å forestille seg.

Sziebig ser for seg at coboter etter hvert vil operere sammen med bygningsarbeiderne og ingeniørene på byggeplassen. Det krever mekanismer som hindrer at coboten skader folk og eiendom.

Fra enkelt til avansert

Men før cobotene kan melde seg for alvor, må det skje en bakenforliggende digitalisering.

I Norge er det i dag et krav om at alle nye offentlige bygg og anlegg skal ha en såkalt bygningsinformasjonsmodellering. På engelsk er dette kalt «Building Information Modeling» (BIM). Det er en digital representasjon av fysiske og funksjonelle egenskaper ved et anlegg.  

– Det betyr at det må lages en komplett digital modell av prosjektet. Men digitaliseringen bør gå lenger og gjelde alle bygg. For at coboten skal ha et godt grunnlag for å operere på byggeplassen, må modellen være nøyaktig og dynamisk slik at den følger progresjonen i byggeprosessen, forklarer forskningslederen.

Jo bedre kartlegging og systematikk, jo mer av arbeidet kan utføres av coboter. Sziebig mener kunstig intelligens er egnet til å analysere omgivelsene rundt coboten.

Lokke de unge

Forskeren tror de unge har et helt annet utgangspunkt for å nyttiggjøre seg digitale løsninger enn den eldre generasjon bygningsarbeidere.

– I dag er det vanskelig å rekruttere fagfolk til bygg- og anleggsbransjen, særlig blant jentene. Det tror jeg vil forandre seg. De unge har hatt en digital oppvekst, og bransjen kan bli langt mer attraktiv for dem med økt digitalisering. Tunge løft og repiterende, skitne og kjedelige oppgaver kan cobotene ta seg av. 

Norge langt fremme

Gabor Sziebig mener dagens regelverk må tilpasses for å legge til rette for økt digitalisering.

– For eksempel har totalentreprenører begrenset innsyn i arbeidet som underentreprenører utfører. Det er uheldig. En effektiv utnyttelse av coboter krever uhindret informasjonsflyt. Norge ligger i tet i Europa på digitalisering i bygg- og anlegg sammen med Finland og Sveits. Vi har gode forutsetninger for at cobotene kan komme og gjøre bransjen mer effektiv og jobben mindre kjedelig, farlig og slitsom.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Gamle diesel­lokomotiv kan bli elektriske

• 

  Denne syltynne løsningen gjør brenselceller billigere og mer miljøvennlige

• 

  Dette kan være gode hjem for personer med demens

• 

  Smart oppvarming: Det er håp for eldre kontorbygg

• 

  Miniorganer kan erstatte dyreforsøk: – Disse stamcellene kan bli til nesten alt mulig i kroppen

• 

  Skolebygg påvirker elever og lærere

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER