Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Veterinærer jobber ofte alene og har derfor sjelden kolleger tilgjengelig for å gi veiledning og råd i det daglige arbeidet.
Veterinærer jobber ofte alene og har derfor sjelden kolleger tilgjengelig for å gi veiledning og råd i det daglige arbeidet.

Mange veterinærer sliter med selvmords­tanker

Av veterinærene som rapporterte alvorlige selvmordstanker, mente halvparten at det var jobben som gjorde at de hadde det vanskelig.

Nær tre av ti veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve. En av tjue har hatt alvorlige selvmordstanker. En av fem hundre av dem har forsøkt å ta sitt eget liv.

Det viser en undersøkelse hvor nesten tre fjerdedeler av landets 3700 veterinærer deltok. Studien er utført av stipendiat Helene Seljenes Dalum ved Avdeling for atferdsmedisin på Universitetet i Oslo. Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Open.

– Tallene er bekymringsfulle, særlig i lys av at en tidligere undersøkelse har vist at selvmordsraten blant veterinærer i Norge er omtrent dobbelt så høy som befolkningen for øvrig, forteller Dalum.

Helene Seljenes Dalum med hesten Viktor.
Helene Seljenes Dalum med hesten Viktor.

Veterinærer jobber mye alene og har stort ansvar

Dalum er selv utdannet veterinær. Hun ser flere mulige forklaringer, selv om hun understreker at studien ikke sier noe om årsakssammenhenger.

– Mange kjenner på høyt arbeidspress, lønna er lav og å avlive dyr er en del av hverdagen. Ofte har du ingen kolleger tilgjengelig for å gi veiledning og råd i det daglige arbeidet. Mens legene får halvannet år med veiledet tjeneste etter studiet, opplever en del veterinærer at de har hatt for lite praksis i studietiden. De synes overgangen til arbeidslivet er utfordrende, sier Dalum.

Veterinærer står ofte alene dersom de gjør en feil i jobben. Her vil leger på et sykehus ha en ledelse som tar mye av støyten. Dalum sier at en hund som dør, vekker sterke følelser. Hets på sosiale medier er en ny og voksende utfordring.

Forskeren viser også til krysspress mellom dyrevelferd og økonomi.

– Veterinæren kan for eksempel stå ved en merd på et oppdrettsanlegg og si at slakteklar laks må avlives. Det kan koste anlegget millioner av kroner. Jeg vet at mange veterinærer i akvakultursektoren står i et sterkt press i skjæringspunktet mellom dyrevelferd og økonomi, sier hun.

Mener behandlingen er kostbar

Det har vært en stor medisinsk utvikling innen veterinærmedisinen de siste tjue årene, spesielt innenfor sports- og familiedyremedisin. Stadig flere dyr kan i dag behandles, der man tidligere ikke hadde noe annet alternativ enn å avlive.

Men behandlingen koster – ofte tusener av kroner.

Folk som er vant til at det er rimelig å gå til fastlege, forstår ikke alltid hvor dyrt det er å drive en veterinærklinikk hvor det ikke er noen statlige kroner å hente.

Dalum sier at veterinærer kan oppleve det krevende å ofte måtte stå i diskusjoner om kostnadsnivået.

– Mange dyreeiere synes ofte veterinærbehandling er dyrt. Men dyra våre betaler ikke skatt. Alle utgifter må derfor dekkes av den enkelte dyreeier, sier hun.

Vant til å forsvare avlivning

I undersøkelsen ble veterinærene spurt om negative livshendelser, siden man vet at dette kan påvirke forekomsten av selvmordstanker.

Blant veterinærene var økonomiske problemer en viktig faktor blant de som hadde alvorlige selvmordstanker. Alvorlige selvmordstanker betød at de hadde tenkt mer konkret på at de skulle ta livet sitt og lagt planer for hvordan de skulle gjøre det.

Det å være enslig og ha symptomer på angst og depresjon var i tillegg faktorer som gikk hyppig igjen hos de med slike tanker.

– Så er det et spørsmål om veterinærer blir preget av at de jevnlig står og forsvarer at avlivning er riktig løsning når dyret ikke har et godt liv. Blir terskelen for å tenke slik om eget liv lavere? På den andre siden får veterinærer også se effekten av en avlivning, med familiene som står igjen i stor sorg. Her trenger vi mer forskning, forteller Dalum.

Vil endre utdanningen og skape bevissthet blant veterinærer

Studien som Dalum utførte sammen med professorene Reidar Tyssen og Erlend Hem, er den første vitenskapelige undersøkelsen som ser på arbeid, trivsel og mental helse blant veterinærer i Norge.

Dalum understreker at det må mer forskning til for å skissere veien videre. Men hun håper på økt bevissthet om psykisk helse, flere diskusjoner i profesjonen om dette og ikke minst at utdanningen blir endret.

– Det har tradisjonelt vært for lite undervisning om det å være i rollen som veterinær og for eksempel kommunikasjon. Veterinærene står i mange av de samme emosjonelt krevende pasientsituasjonene som legene gjør, og kjæledyreiere oppfatter dyrene sine som en del av familien. Undervisning i klinisk kommunikasjon og psykisk helse er heldigvis på vei inn i studieplanen for veterinærene, sier Dalum.

Er du veterinær og trenger noen å snakke med?

Du kan kontakte Kollegahjelpen i Den norske veterinærforening eller din fastlege.

For øyeblikkelig hjelp, ring legevakt på tlf. 116 117.

Mental Helse har døgnåpen hjelpetelefon på 116 123.

Kirkens SOS har krisetelefon på 22 40 00 40 (døgnåpen).

Referanse:

Helene Seljenes Dalum mfl.: Prevalence and individual and work-related factors associated with suicidal thoughts and behaviours among veterinarians in Norway: a cross-sectional, nationwide survey-based study (the NORVET study). BMJ Open, 2022.

Powered by Labrador CMS