Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Helsefremmende arbeid skal ikke bare være trening for å styrke muskler i kroppen og kondisjonen. Det skal også utløse latter og dermed påvirke den mentale helsen.
(Foto: David Jensen)
Toppidrettsutøvere som trenere på jobben kan gi helsegevinster
Ledere og HR-avdelinger bør ta mer ansvar for de ansattes helse, mener prosessor Rune Bjerke. Han forsker på bruk av toppidrettsutøvere som trenere på arbeidsplassen.
I april ble stoler og bord i Ernst Hage ryddet
bort slik at verdensmester i kickboksing, Thea Næss, kunne ha en treningsøkt med
de ansatte ved Høyskolen Kristiania.
De to øktene var del av et forskningsprosjekt om
hvordan bedrifter kan styrke ansattes fysiske og mentale helse.
– Øktene ble fort fulltegnet, og det ble observert mye smil og latter under treningen,
sier Rune Bjerke. Han leder prosjektet og er professor ved Institutt for ledelse og
organisasjon på Kristiania.
Bjerke er opptatt av at helsefremmende arbeid ikke bare skal være trening for å styrke muskler i kroppen og kondisjonen. Det skal også utløse latter og dermed påvirke den mentale helsen.
– Håpet er at ledelsen i bedrifter og organisasjoner skal få øynene opp for hvor viktig fellestreninger for ansatte kan være, sier Bjerke. Bedre relasjoner mellom de ansatte og arbeidsglede er organisatoriske gevinster.
Den samlede troverdigheten var viktig
Hvordan kan toppidrettsutøvere som trenere eller instruktører, påvirke ansatte i et helseperspektiv? Det er
nettopp det Bjerke er i ferd med å undersøke.
I 2021 og 2022 både observerte han og intervjuet ansatte hos bedriftene Findus og
Wilhelmsen for å finne mer ut om deres erfaringer med å ha treningsøkter ledet
av toppidrettsutøvere.
Når deltakerne ble spurt om vesentlige
egenskaper ved en treningsinstruktør, var det instruktørens opplevde fysiske
form og den samlede troverdigheten som fremstod som det viktigste.
Troverdigheten
bygger spesielt på ekspertise, status som toppidrettsutøver og dyktighet i egen
idrett og relaterte øvelser.
Motiverende og inspirerende
Deltakerne syntes fordelen med å bruke toppidrettsutøvere fremfor andre trenere, var at det var mer motiverende og inspirerende.
– Bakgrunnen, historien
og personlighetene deres skaper både tillit og trygghet, sier Bjerke.
En av de spurte svarte:
«En utøver som har holdt på i mange år, har
lært mye om kropp, fysikk, idrett og bevegelse. De har mye kunnskap, så det er
gøy å se hvordan de velger å bruke den selv.»
En annen sa:
«Det er jo
gøy med profilerte navn. Det skaper også tillit, siden de er toppidrettsutøvere
og vet hva de gjør.»
«Det er litt stas rett og slett. Og så stoler man
jo på dem.»
Kan
bedre toppidrettsutøveres økonomi
Bjerke er opptatt av å skape positive synergieffekter. Opplegget kan nemlig også komme toppidrettsutøverne til gode.
Etter et
møte med utøverkomiteen i 2019 ble han klar over at mange toppidrettsutøvere har dårlig økonomi. Utøverkomiteen representerer toppidrettsutøvere.
Det er først og fremst de som
kommer på pallen fra de store idrettene, som får gode sponsorinntekter.
– Vi har 55 særforbund i Norges idrettsforbund. For eksempel tennis,
roing, basketball og boksing. Å kunne bruke de som trenere/instruktører på
ulike arbeidsplasser er også å vise respekt for innsatsen deres og det de har
oppnådd.
Deltakerne i undersøkelsen rapporterte om at
toppidrettsutøverne bidro til for eksempel økt arbeidsglede, gøy på jobben, motivasjon
og inspirasjon på grunn av sin profesjonelle framtreden, positive energi og
holdning.
De ble dessuten oppfattet som karismatiske og ivrige.
Flere av
de spurte fremhevet også toppidrettsutøvernes gode kommunikasjons- og
pedagogiske ferdigheter. Det at de hadde god oppfølging av deltakerne.
– Funnene tyder videre på at utøvernes gode humør, utstråling, sjarme og dyktighet påvirker energinivået
til deltakerne. De beskrev det som «smittende», forklarer Bjerke.
Skal være
lavterskeltilbud
Bjerke var opptatt av å framstille treningstilbudet som et lavterskeltilbud da han annonserte treningsøkten med sju ganger verdensmester
i kickboksing, Thea Næss for Kristianias ansatte.
Likevel fikk han en del e-poster fra
folk som lurte på om dette ikke var for krevende for dem.
Bjerke er fullt klar
over at for mange virker det å bli med på en treningsøkt med en verdensmester
også er litt skummelt.
– Jeg er opptatt av at slike treningsøkter skal
være et lavterskeltilbud som passer alle. Det skal ikke kreve for mye, men være
moro og føre til arbeidsglede og mestringsfølelse. Det er de som har høyest
sykefravær som mosjonerer minst. Derfor er det viktig at alle kan bli med.
Forskning viser at de tre mest konsistente kognitive og atferdsmessige
effektene av en treningsøkt er:
- styrkede såkalte eksekutive funksjoner som for eksempel oppgaveløsning og oppmerksomhet
- forbedret humør
- redusert stressnivå
Fellesøkter vil for den enkelte bidra til økt produksjon av hormoner og virkestoffer
som adrenalin, endorfiner, dopamin og
serotonin. Adrenalin er for eksempel gunstig for oppmerksomheten.
Ledere bør ta ansvar
Bjerke er opptatt av helsebringende ledelse. Selv om mange organisasjoner og
bedrifter er flinke, er potensialet til forbedring stort.
Det mener han også
det er hos HR-avdelingene. De har ofte ikke noen strategi eller kunnskap
for å bedre ansattes fysiske og mentale helse.
– Mange har et fastgrodd tankesett. Forebyggende helsetiltak burde være styrt
av HR, og være en strategi for hvordan en bedrift kan styrke folkehelsen. Det
er viktig at vi i større grad forsøker å forebygge. Der kan bedrifter bidra.
Lederne må delta, det som kalles deltakende lederskap og være tydelige på at
de vil de ansatte vel, sier Bjerke.
Han påpeker at forskning viser at helsefremmende tiltak bidrar til både produktivitet
og styrkede prestasjoner som ledere alltid er opptatt av.
Funnene fra forskningsprosjektet vil bli publisert i et kapittel i boka Idrettsledelse i praksis, som redigeres av Hans Erik Næss. Utgivelse på Cappelen Damm medio 2024.
Arrangement under Arendalsuka
Du kan høre mer om Rune Bjerkes forskning på arrangementet Arbeidsglede, hva er det? torsdag 17. august klokken 1500–1600 på Randi Lauvdal blomster i Arendal.
