Det svenske fagforbundet IF Metall krever tariffavtale med Tesla. Det nekter elbilprodusenten å gå med på. Godt over hundre svenske Tesla-arbeidere har derfor streiket siden slutten av oktober.

Fagforeninger fra flere nordiske land har den siste tiden sluttet seg til kravet. Og nylig varslet det norske Fellesforbundet at også de vil iverksette Tesla-boikott dersom en tariffavtale ikke snart er på plass.

Tesla viser likevel ingen tegn til å gi etter for kravene. Tvert imot synes elbilprodusenten å trappe opp motstanden.

Kulturforskjeller og dårlig kjennskap til den nordiske arbeidslivsmodellen er blant grunnene til at Tesla setter seg på bakbeina, mener Fredrik Bakkemo Kostøl, forsker ved NTNU i Gjøvik.

Fagforeninger forskjellige i USA og Norge

Kostøl er ansatt ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Her forsker han blant annet på den norske modellen og hvordan fagforeninger påvirker virksomheters produktivitet og teknologisk utvikling.

– Fagforeningene har fremdeles en viss tyngde i bilbransjen i USA. Som bilprodusent bør Tesla derfor være godt kjent med fagbevegelsen, sier Kostøl.

Samtidig er man vant til at fagforeninger både opptrer og blir behandlet på en ganske annen måte i USA, forklarer han og trekker fram fagforeningsknusing som eksempel:

– I USA må ansatte i virksomheter som ikke frivillig åpner for organisering, stemme over om de skal slutte seg til en fagforening. Det har vært en del eksempler på arbeidsgivere som leier inn jurister som er eksperter på å sørge for at fagforeningene taper disse valgene. Det er en form for kriminalisering av fagforeninger som ville vært helt utenkelig i Norge, sier Kostøl.

Stemmes fram i Norge, innleid i USA

Han peker videre på forskjeller i måten fagbevegelsen selv opptrer på.

– Mens tillitsvalgte i Norge stemmes frem av sine egne kolleger, dem de skal representere, er tillitsvalgte i USA mer som innleide konsulenter fagforeningene sender inn på arbeidsplassen for å ivareta de ansatte, forklarer han.

Ettersom avgjørelsen om å slutte seg til en fagforening bestemmes ved avstemning, kan nok skillet mellom organiserte og ikke-organiserte dessuten fort bli skarpere i USA enn vi er vant med her, mener Kostøl.

Det kan kanskje være med på å forklare Tesla-eier Elon Musks nylige uttalelser om at han er mot fagforeninger ettersom de bidrar til å skape konfliktfylte forhold på arbeidsplassen.

Helt avgjørende med tariffavtale

Denne beskrivelsen stemmer imidlertid dårlig overens med måten fagforeninger påvirker virksomheter på i nordiske land, ifølge forskningen Kostøl har utført sammen med kollega Elin Svarstad.

Funnene deres tyder tvert imot på at spesielt tariffavtalen kan bidra til å styrke samarbeidsforholdene i en bedrift.

– Det er gode grunner til å tro at det institusjonelle rammeverket som etableres av tariffavtaler, bidrar til å forbedre arbeidsforholdet i en bedrift. Ved å etablere faste rammer for samarbeid, kommunikasjon og deltakelse blir den som en formell anerkjennelse av arbeidstakerne betydning for virksomheten.

– Musk overser fordelene

Han mener videre at Elon Musk antakelig ikke innser hvilke andre fordeler det å ha godt organiserte arbeidstakere kan ha for en bedrift. Ved å studere detaljerte registerdata fra en periode på 16 år fant nemlig Kostøl og Svarstad ut at fagforeninger også kan bidra til økt produktivitet.

– Dersom organisasjonsgraden er tilstrekkelig høy og en tariffavtale er på plass, finner vi en positiv produktivitetseffekt av at fagforeningene er til stede på arbeidsplassen, sier Kostøl.

Funnene deres viser imidlertid at det er helt avgjørende at en tariffavtale er på plass for at denne effekten skal finne sted.

– Uten tariffavtale kan høy organisasjonsgrad ha motsatt, altså en negativ, virkning på virksomhetens produktivitet, forklarer Kostøl.

Forskeren forklarer dette med at arbeidstakere ofte organiserer seg i håp om å få på plass en tariffavtale. Dermed vil det være grobunn for misnøye så lenge en slik avtale uteblir.

Kan bidra til teknologisk utvikling

Kostøl og Svarstad har i tillegg sett på hvordan organisasjonsgraden kan påvirke den teknologiske utviklingen i en virksomhet.

Selv om det ikke er et direkte mål på produktivitet, regner man med at teknologisk utvikling bidrar til produktivitetsvekst.

Til tross for at det fremdeles ikke er noen ende i sikte i striden mellom den nordiske fagbevegelsen og Tesla, er Kostøl temmelig sikker på at kampen vil resultere i tariffavtale.

– Dersom organisasjonsgraden påvirker den teknologiske utviklingen, påvirker den derfor også produktiviteten, forklarer Kostøl.

Her finnes det i hovedsak to mekanismer:

– Den ene viser at fagforeninger kan påvirke den teknologiske utviklingen positivt gjennom lønnskomprimering. Det vil si en utjevning av lønningene mellom ulike arbeidstakere. Ved å gjøre arbeidskraft som er forenlig med ny teknologi, billigere, og arbeidskraft som den nye teknologien kan erstatte, dyrere, gis bedriftene insentiver til å investere i ny og mer produktiv teknologi. 

– Den andre mekanismen handler om hvordan de lokale tillitsvalgte potensielt påvirker beslutningsprosesser gjennom tett samarbeid med ledelsen.

– I noen tilfeller er disse to mekanismene motstridende. Andre ganger vil de dra i samme retning. Det kommer helt an på hvilken bransje det er snakk om. Det kan muligens ha opphav i ulike tradisjoner for fagorganisering eller andre forskjeller i markedsbetingelser, forklarer han.

Tror på tariffavtale

Til tross for at det fremdeles ikke er noen ende i sikte i striden mellom den nordiske fagbevegelsen og Tesla, er Kostøl temmelig sikker på at kampen vil resultere i tariffavtale.

– Det har vært en del lignende saker de siste årene, med bedrifter som plutselig sier opp tariffavtaler eller diskriminerer mellom avdelinger som har og ikke har tariffavtaler. Og det ender som regel med at de gjeninnfører tariffavtalen, spesielt når saken får mye medieomtale, forteller han.

Referanser:

Elin Svarstad, Fredrik Bakkemo Kostøl: Unions, collective agreements and productivity: A firm-level analysis using Norwegian matched employer–employee panel data. BJIR – An International Journal of Employment Relations, 2022. Doi.org/10.1111/bjir.12662

Fredrik Bakkemo Kostøl, Elin Svarstad: Trade Unions and the Process of Technological Change. Science Direct, Labour Economics, 2023. Doi.org/10.1016/j.labeco.2023.102386

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER