– Overdriver helseeffekten av arbeid

– Myndighetene har en overdreven tro på at det beste for helsen er å stå lenge i arbeid. For mange er tidligpensjonering det beste helserådet, sier forsker Knut Halvorsen.

Publisert

Det gjelder ikke bare folk som har direkte helseskadelige jobber, men like mye dem som har stressende yrker, sier Knut Halvorsen, professor ved Høgskolen i Oslo.

Han mener myndighetene driver med en ensidig og feilaktig misjonering for den mye omtalte arbeidslinjen.

Forskningen viser at det beste for helsen ikke nødvendigvis er å stå lenge i arbeid.

– En del mennesker vil få betydelig bedre livskvalitet av å førtidspensjonere seg enn å fortsette i jobben, sier Halvorsen som vil være en motvekt mot den rådende ideologien som sier at arbeidet bare er godt for deg.

Selv gikk han ned i en 60-prosentstilling kombinert med AFP for en tid tilbake. Blant annet for å frigjøre tid til løping og skigåing.

– Det var en frihetsopplevelse å trappe ned. Jeg kunne komme sent og gå tidlig, dermed rakk jeg en skitur før middag, sier Halvorsen, som er aktuell med Førstidspensjon – Valget er ditt, en selvhjelpsbok om førtidspensjon.

Mer enn økonomi

Boken har han skrevet på sin nye fritid. – Jeg skrev den som egenterapi for å motvirke eventuell angst av å trappe ned.

Han mener pensjonsdebatten har dreiet seg for mye om økonomi, og vil sette søkelyset på de psykologiske og sosiale sidene ved førtidspensjonering.

I motsetning til mange selvhjelpsbøker er Halvorsens bok mer enn bare synsing, den refererer både norsk og internasjonal forskning om pensjon. Han trekker også veksler på egne erfaringer i boken.

Nye muligheter

– Myndigheter og andre overdriver de psykososiale fordelene ved å bli lenge i arbeidet i stedet for å gå over til ulønnet arbeid, sier Halvorsen som er opptatt av at folk skal finne mening. Ikke meningen med livet, men meningen i livet.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Han trekker frem at førtidspensjonering gir folk muligheten til å prioritere andre ting i livet, som for eksempel barn, familie og – ikke minst – egen helse. Det er en mulighet til å trykke på startknappen en gang til. En mulighet til å få helsen på rett spor igjen.

Mindre belastning av systemet

– Flere førtidspensjonister vil også føre til flere friske eldre og dermed mindre belastning på det offentlige helsesystemet, påpeker han.

Flere i den aktuelle alderen får foreldre med omsorgsbehov, og førtidspensjonering kan være en måte å hjelpe gamle foreldre på, det vil også avlaste det offentlige systemet.

– I stedet for å bygge ut det offentlige hjelpeapparatet kan man legge bedre til rette for denne type ulønnet omsorg.

Internasjonal solidaritet og frivillig arbeid er andre måter å bruke tiden på. Frivillig sektor og dugnadsarbeid er på nedadgående i Norge, førtidspensjonering kan frigjøre tid til slikt arbeid.

Professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo er ute med ny bok om førtidspensjonering.
Professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo er ute med ny bok om førtidspensjonering.

Det er også mulig å engasjere seg politisk. Med tanke på eldrebølgen som kommer er det et problem at det er så få eldre som er representert i politikken, mener Halvorsen.

Overdreven frykt

Fra i år og fremover får Norge en gradvis eldre befolkning, og i 2050 vil det trolig være dobbelt så mange nordmenn over 67 år. Det blir til stadighet trukket frem at denne ”eldrebølgen” vil føre til mangel på arbeidskraft i Norge.

Professor Halvorsen er kritisk til påstanden om at Norge vil få stor mangel på arbeidskraft. Han mener myndighetene svartmaler situasjonen.

– Ingen snakker om at omsorgsbyrden var større på 1960- og 70-tallet enn i dag, sier Halvorsen, som mener det er andre motiver som spiller inn for å holde folk lenger i arbeid:

Arbeidsgiverne har interesse av at flest mulig står lengst mulig i jobb. Da blir det økt tilgang på arbeidskraft og dermed presses ikke lønningene og inflasjonen opp. En utvikling som også er i statens interesse.

I tillegg er skattesystemet utformet slik at staten tjener på at flest mulig står lenger i jobb. Det gir økte skatteinntekter og mindre offentlige utgifter.

Mindre press

– At systemet er bygget opp på denne måten, kan ikke den enkelte arbeidstaker ta ansvar for, sier han.

– Folk kan ta førtidspensjonering med den aller beste samvittighet, de betaler selv prisen i form av mindre pensjon.

Myndigheter ser seg blinde på lønnsarbeidet for å håndtere velferdsutfordringene, ifølge Halvorsen. Det finnes alternative veier å gå.

Når flere går av med tidligpensjon vil de få bedre helse, det betyr mindre press på offentlige helsetjenester.

Mange av dem kan også ta vare på sine gamle foreldre, det betyr mindre press på offentlige alders- og sykehjem. I tillegg kan man styrke frivillig sektor med førtidspensjonister som kan avlaste offentlige tilbud. 

Har samfunnet råd?

Halvorsens bok er full av råd om hva man kan bruke sin nye fritid som førtidspensjonist på. Alt fra hagestell til solidaritetsarbeid blir berørt.

Spørsmålet mange stiller seg er om at samfunnet har råd til at folk kan slutte å jobbe i en alder av 62 år når levealderen stiger år for år?

– I Norge har vi tatt ut produktivitetsøkningen i økte lønnsinntekter. Det er lenge siden vi gjorde noe med arbeidstiden. Jeg mener samfunnet godt kan tåle å ta en større del av produktivitetsøkningen i ekstra fritid på slutten av livet – i stedet for å ta det ut i stadig økte lønnsinntekter.

Mindre lønnsinntekter og mer fritid vil også kunne føre til mindre forbruk. Og mindre forbruk er positivt i en verden som er truet av klimaendringer. 

Gradvis nedtrapping

De fleste har økonomi til å gå av tidlig, mener pensjonseksperten. Men med betydelige lavere inntekter kan det fort innebære en tilpasning til lavere forbruk, hvis man ikke har spart opp midler.

Det er mange muligheter. Noen flytter tilbake til hjemstedet hvor det er billigere å leve, noen selger hus i byen og kjøper en mindre leilighet eller overtar foreldrehuset, andre flytter til hytta.

Halvorsen anbefaler en gradvis nedtrapping. Gå ned til 60 prosent først, slik at du får en mykere overgang. Den nye fleksible folketrygden åpner for å gå ned i deltid, og det er mulig å gå tilbake til fulltid. Gradvis nedtrapping er imidlertid ingen rett for arbeidstaker, det må avtales med arbeidsgiver som har siste ordet.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer