Utbrenthet rammer flere

-Stadig flere yngre blir rammet av utbrenthet, mens lærere som yrkesgruppe har større risiko for utbrenthet jo eldre de blir. På dette siste punktet skiller lærere seg ut fra andre yrkesgrupper, sier Reidar J. Mykletun, førsteamanuensis og dekan ved Avdeling Norsk hotellhøgskole på Høgskolen i Stavanger. Han tok i sin tid doktorgraden på stress og utbrenthet.

Publisert
"- Det er en økende tendens i norsk arbeidsliv når det gjelder stressbelastning og utbrenthet, sier førsteamanuensis Reidar J. Mykletun."
"- Det er en økende tendens i norsk arbeidsliv når det gjelder stressbelastning og utbrenthet, sier førsteamanuensis Reidar J. Mykletun."

- I Norge har vi en risikogruppe av unge, velutdannede arbeidstakere mellom 20 og 35 år, sier Mykletun. Grunnen kan være flere. Urealistiske yrkesambisjoner. Mangel på trening i å fungere blant andre arbeidstakere. Dette er ting som må læres, og det tar tid.

Avskalling

- Det er for så vidt naturlig at det skjer en avskalling av arbeidstakere av helsemessige grunner i begynnelsen av yrkeskarrieren. Det høyeste sykefraværet finner vi også i denne gruppen av yngre arbeidstakere selv om vi holder problemet med syke barn utenfor. Denne utviklingen har skjedd i de senere årene.

- I gamle dager var arbeidstrening en prosess som begynte tidlig. Mange startet yrkeskarrieren allerede i 13-14 års alderen. I dag er problemet eller fenomenet utbrenthet ikke et tabubegrep, sier Mykletun.

Bondevik

- Statsminister Kjell Magne Bondevik har bidratt til å gi utbrenthet et ansikt, sier Mykletun.

Terskelen er derfor senket fordi blant annet Bondevik stod frem med sin depressive reaksjon. Men at ubrenthet er noe som kommer med alderen er generelt en myte.

Mykletun har spesialbelyst utbrenthet når det gjelder lærere i et kapittel i boken til Atle Roness og Stig Berge Mathiesen “Utbrent - krevende jobber - gode liv?”

Læreryrket

Utbrentheten i læreryrket skiller seg ut i Norge fra andre yrker. Men noe av den samme tendensen finner vi når vi sammenligner læreryrket og andre yrker også i andre land.

- Det kan ha å gjøre med at læreryrket er arbeidsmessig belastende, sier Mykletun.

Læreren skal forholde til mange parter. Det gjelder elever, foreldre, familie. En lærer skal også forholde seg til kolleger, ledelse og ikke minst vanskelige elever og hjelpeapparatet tilknyttet dem. Dermed har læreren et bredt samarbeidsnett. Lærere opplever mindre frihet i eget arbeid og mer styring utenfra (elever, foreldre, tidspress) enn hva som er vanlig i norsk arbeidsliv i dag. Mange samarbeidsrelasjoner og mangel på frihet i arbeidet kan utgjøre en helserisiko.

Kan ikke velge bort hverandre

- I læreryrket er det mange pliktrelasjoner. Lærere og elever kan nesten aldri velge hverandre bort hvis de sliter på hverandre. Det vil si at lærerne kan ikke velge bort konfliktgrunner. De eksisterer uansett. Bare alvorlige problemer kan oppløse det som skulle være en positiv samarbeidspakt. Læreryrket er dessuten et følelsesarbeid. Det vil si at lærere må bruke positive følelser til å stimulere læring uansett om de er ekte eller ei, og dessuten ha en streng selvkontroll på ikke å vise negative følelser som sinne og oppgitthet. Forskning viser at dette er en tilleggsbelastning i mange yrker som har med mennesker å gjøre.

- Lærere arbeider dessuten under tidspress og med vanskelige oppgaver. De får ikke alltid uttelling fra elever og foreldre for den innsats de legger ned. Når bytteforholdet blir ujevnt, øker faren for utbrenthet. I tillegg opplever lærere ofte svik fra sine samarbeidsparter i barnevern, sosialkontor og pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste ved at de ikke stiller opp som forventet, er for langsomme og heller ikke greier å utløse nødvendige hjelpetiltak. Det samme gjelder egen arbeidsgiver, som ikke lar dokumenterte problem utløse tiltak i tråd med faglige råd.

Personalpolitikk, personlige og faglige utviklingsmuligheter er begrenset og dårligere enn hva andre grupper oppnår. Dette er et annet eksempel på et dårlig bytteforhold, nå mellom lærer og hennes arbeidsgiver, sier Mykletun.

Belastning

- Utvikling og forandring er også en form for belastning som kan være med på å fremme utbrenthet. Måten forandringene gjøres på kan ha betydning. Vesentlige omstillinger som kommer brått er vanskelige å takle for de fleste. Hvis den enkelte i tillegg ikke ser noen god hensikt i forandringen, er skadepotensialet større når det gjelder å provosere fram utbrenthet. Forandringene i skolen er eksempel på det. Ofte kritiseres de av lærerne, men de får ikke nødvendigvis gjennomslag for sine synspunkt. En omdiskutert omstilling var å senke alder for skolestart til seks år i sammenheng med reformen som ble kalt L97. Etter noen år registrerte Senter for leseforsking nedgang i leseferdigheten i tredje klasse etter denne endringen. Dette er ett av flere eksempler på en endring som ikke uten videre var et gode, sier Mykletun.

Nå er utbrenthet ikke noen ny sykdom. Men det er først i de siste årene at det har vært forsket på området.

- De var ikke før på 1980-tallet at de første studier ble foretatt, sier Mykletun.

- Men det vi kan slå fast er at det er en generell tendens i form av økning i antall personer med utbrenthet. Det kan skyldes at vi er blitt mere åpne på dette området slik at denne typen problemer er blitt mer synlige. Men det har og med økende press og forandringstakt i arbeidslivet å gjøre, ikke minst innen skolens arbeidsmiljø. For lærere oppstår problemene i begynnelsen av 40-årene.

Forebygging

- Hvordan kan utbrenthet forebygges i læreryrket?

- Mosjon, kosthold, søvn og et sunt liv spiller alltid en stor rolle, fastslår Mykletun. Det kan også foretas gunstige organisatoriske grep i skolen for å rette på svakheter og risikofaktorer som er påvist gang på gang. Et eksempel er å forandre undervisningsformer, men det bør skje gradvis og ikke i rykk og napp. Etterutdanning er et aktuelt virkemiddel. Det kan skje gjennom kursvirksomhet. Men de små kursene på en til to dager er for korte. Da er det mer effektivt å ta halvårige kurs og kople jobben helt ut. Det kan ha en positiv effekt. Det kan også være aktuelt å få organisert en mer faglig og personlig veiledning fordi lærerne jobber med så mange vanskelige oppgaver, bruker så mye følelser i arbeidet, og er involvert i så mange pliktrelasjoner.

Verdifull kollegaveiledning

- Kollegaveiledning er verdifullt, men det må nok opplæring til for å få godt utbytte av en slik arbeidsform. Når en lærer står fast i forhold til elever, kan det koples inn eksterne institusjoner som barnevern, helsetjeneste, skolepsykologer og i ekstreme tilfeller politiet. Det er viktig med raske tiltak, og tiltakene må være dimensjonert slik at de kan være til hjelp.

- Generelt er det viktig å være føre var. Forebygging er lettere enn reparasjon. Både den enkelte medarbeider, kollega og leder må ha mer fokus på å vedlikeholde overskudd, vitalitet og arbeidsevne. Kortere avbrudd i form av sykefravær eller utdanning kan være en løsning. Det er ingen grunn til å komprimere arbeidsåret mer eller legge flere oppgaver på de jobbene som er der. Å komme gjennom en utbrenthet er vanskelig, tidkrevende og dyrt for alle parter. I en lærersammenheng er attføring et problem. Skolen er et sted for arbeid med elever, og den kan i liten grad attføre noen som har slitt seg ut i dette arbeidet. Lærere har stort sett ikke andre muligheter. Det er ingen yrker som står klar til å motta tidligere lærere.

- Men det er selvsagt ikke bare lærere som blir utsatt for utbrenthet, sier Mykletun og sikter igjen til Molde-tilhenger og statsminister Kjell Magne Bondevik.

Økende tendens

- Det er en økende tendens i norsk arbeidsliv når det gjelder stressbelastning og utbrenthet, sier Mykletun. Det er et hektisk arbeidstempo. Arbeidstakerne blir styrt mer og mer av regler, retningslinjer og krav om kvalitetssikring. Det øker kanskje kvaliteten, men det senker frihetskravene. Mange blir “lost”, for ikke å si låst i arbeidssammenheng. Arbeidslivet er blitt mer intenst med mobiltelefoner, e-post og ny teknologi.

Utlandet

- Hva med dette fenomenet i utlandet?

- Sør for Belgia er det annen innstilling. Det jobbes lenger ut over kvelden, men det er som mange har erfart i turistsammenheng: Det er en lang lunsjpause midt på dagen. Norge er også blant jumboene når det gjelder ferie, og på topp i sykefravær. Men helt generelt er dette med utbrenthet et individuelt spørsmål. Det avhenger av persontype, helse, støtteapparat til å fange ting på et tidlig tidspunkt. Det gjelder også å organisere seg i forhold til hvile og rekreasjon. Å lade batteriene kan høres ut som en floskel, men det er viktig. I USA er det nå mer og mer forskning på området leisure management med fokus på kvalifisert fritid.

Fleksibilitet

- Kan noe gjøres?

- Forebygging gjennom å gjøre noe med risikofaktorene er det viktigste nå. For eldre medarbeidere kan en dessuten legge opp til fleksible pensjonsordninger, men neppe senket pensjonsalder generelt. Det er stadig mange som jobber til de er 70 og vel så det. Mer fleksible deltidsordninger kan vært aktuelt. Den rette balansen mellom arbeid og fritid er klart av betydning sammen med en bevisst utnyttelse av muligheter for videreutdanning og kurs.