Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
– Man burde bare samarbeide når det er helt nødvendig, sier forsker Esben Olesen.
(Foto: Thoralf Fagertun)
Blind tro på samarbeid kan overskygge problemer som skal løses
Samarbeid er ikke alltid veien til gode løsninger for norsk velferdspolitikk.
Samarbeid har blitt en trend i norsk velferdspolitikk. Det samme gjelder for beslektede begreper som samhandling, samordning og samskaping.
De siste 25 år er det produsert seks stortingsmeldinger og fem statlige rapporter innenfor helse- og velferdsfeltet med disse begrepene som hovedfokus.
De finnes også i Forskningsrådets utlysninger og styringsdokumenter, samt i utdanningspolitikken.
Dette kommer frem i en bok som ble gitt ut i fjor. Forfatterne er kritisk til om samarbeid alltid er riktig medisin.
– Jeg vil si at man bare burde samarbeide når det er helt nødvendig, sier Esben Olesen. Han er forsker ved Nordlandsforskning og en av fire redaktører for boka.
Sammen med kollega Christian Lo ved Nord universitet og Nordlandsforskning har han også skrevet kapittelet: Når samarbeid blir både løsning og problem.
Velferdstjenester som et gjenstridig problem
Der tar Olesen og Lo utgangspunkt i det de kaller gjenstridige problemer og tendensen til å bruke samarbeid for å løse slike komplekse problemer.
Begrepet ble opprinnelig brukt om for eksempel plasseringer av en motorvei, justering av skattenivå, bekjempelse av fattigdom og utforming av utdanninger.
Tanken er at gjenstridige problemer ikke har riktige eller gale løsninger. Hvordan man forstår problemene, fargelegger om man vurderer ulike løsninger som gode eller dårlige.
Etter hvert har begrepet gjenstridige problemer funnet veien til andre områder enn de opprinnelige. Blant annet til den nordiske velferdsstaten. Å levere tjenester som dekker alle helse- og velferdsbehov til befolkningen, på en lik og rettferdig måte, blir ansett som et slikt gjenstridig problem.
Men idealet har ikke blitt realisert.
Samarbeider for å samarbeide
Myndighetene insisterer fremdeles på at samarbeid er «tiltaket som skal bygge bro over kløftene som skjærer gjennom tjenestelandskapet», som Olesen og Lo formulerer det. Selv etter tiår med manglende effekt.
– Fungerer det ikke, er det fordi vi samarbeider for dårlig. Til slutt samarbeider vi bare for å samarbeide. Ikke for å løse problemene sier Olesen.
I boka argumenterer de for at det er måten tjenestetilbudet er organisert på, som gjør idealet om et helhetlig tjenestetilbud uoppnåelig.
Det er ikke mangelen eller kvaliteten på samarbeidet mellom de ulike tjenestene.
Et oppdelt og spesialisert landskap
Så hvordan er tjenestetilbudet organisert? De er organisert etter hvilken diagnose du har, hvilket arbeid du bedriver, hvor gammel du er eller hvilken kultur du kommer fra.
Dette fører til et temmelig oppdelt og spesialisert landskap. For å dekke behovet til pasienter med mer enn én enkelt utfordring må tjenestene samarbeide med hverandre.
– Dessverre er det ikke slik at samarbeid mellom ulike tjenester automatisk skaper helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud, sier Olesen.
– Brukere med sammensatte tjenestebehov risikerer at fokuset legges på samarbeid. Og ikke på brukernes faktiske problemer eller behov.
Ulike forståelse av samme pasient
Olesen forklarer at det langt fra er sikkert at en overvektig terminal kreftsyk og deprimert kvinne på 92 år både trenger hjelp fra kreftavdelingen på et sykehus, en psykolog og en ernæringsfysiolog.
– Det kan være at hun mest trenger å snakke med en psykolog om sin nærforstående død, fremfor å skulle forholde seg til alle mulige spesialister med hver sin forståelse av hennes situasjon, sier forskeren.
– Samarbeid er meget dyrt og krever veldig mye koordinering for å kunne gjennomføres på en bra måte. Man bør virkelig tenke seg om før man samarbeider.
Referanse:
Janne Paulsen Breimo mfl.: Mot bedre samarbeid? Betraktninger fra studier av norske velferdstjenester. Universitetsforlaget, 2022. (Sammendrag)
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
