Opptrappingen til årets lønnsoppgjør er i full gang. Maktutredningen har tatt temperaturen på samarbeidsklimaet mellom ledere i næringsliv og arbeidstakerorganisasjonene. - Norske ledere har gjennomgående et meget positivt syn på den norske samarbeidsmodellen, forteller forsker Trygve Gulbrandsen.
Universitetet iOslo
SteinarHaugsværInformasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
“Norske makteliter” er en del av en serie bøker fra Makt- og demokratiutredningen (Gyldendal Akademisk).
Makt- og demokratiutredningen er inne i sitt femte og avsluttende år. Et par hundre forskere har vært involvert i arbeidet, 20 bøker og 50 rapporter er hittil utgitt.
Makt- og demokratiutredningens arbeid avsluttes med en sluttkonferanse 26. august.
Bakgrunnen for utredningen er Stortingets vedtak 11. desember 1997 om å utføre en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen foregår over en femårsperiode fra 1998 til 2003.
Som en del av boken “Norske makteliter” har forskere i Makt- og demokratiutredningen sett nærmere på relasjonen mellom lederne i arbeidslivet.
Spørsmålet er hvordan norske ledere ser på sentrale arbeidslivsspørsmål.
- Ni av ti ledere er helt eller delvis enig i at arbeidstakernes avtale- og lovfestede medbestemmelse er til stor fordel for norsk næringsliv. Fire av fem næringslivsledere støtter ordningene for et bedre arbeidsmiljø. Norske toppledere, inkludert lederne i det private næringslivet, er også tilhengere av sentraliserte lønnsoppgjør, sier Gulbrandsen.
"Trass mye murring i kulissene. Norske ledere i næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner er enige om mye, hevder Trygve Gulbrandsen."
Samarbeidsmodellen
Tendenser tyder på at den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet har kommet under større press. Det såkalte “solidaritetsalternativet” fra 1990-årene så en stund ut til å ha gått i oppløsning. Også lønnsutjevning og overtidsbestemmelser har vært gjenstand for diskusjoner. Opptrappingen til årets lønnsoppgjør er i gang.
Norsk Hydros generaldirektør Eivind Reiten fikk et kraftig lønnshopp i fjor, men i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var lønnsveksten blant lederne generelt mer moderat - 5,4 prosent. “Et skritt i riktig retning”, var LOs korte kommentar til sistnevnte.
Overraskende
Trass i mye murring i kulissene, norske bedriftsledere og lederne i arbeidstakerorganisasjoner er enige om mye.
- Norske ledere har gjennomgående et meget positivt syn på den norske samarbeidsmodellen. Dette gjelder også næringslivseliten, forteller Gulbrandsen.
Et overraskende funn i Makt- og demokratiutredningens undersøkelse, er at arbeidsgiverne er mer opptatt av å videreføre de sentraliserte oppgjørene enn arbeidstakerorganisasjonene.
- Dette skyldes antagelig at flere av disse organisasjonene opplever at oppgjørene har ført til at deres medlemmer i offentlig sektor er blitt hengende etter i lønnsutviklingen sammenlignet med privat sektor.
Uenighet om lønnsutjevning
Men målsettingen om lønnsutjevning er mer omstridt blant norske ledere. Topplederne i næringslivet er den gruppen som selv har høyest inntekt.
- De er heller ikke tilhengere av å redusere lønnsforskjeller. Omtrent tre fjerdedeler av næringslivslederne synes at vi har kommet langt nok i Norge med å redusere lønnsforskjellene. Blant lederne i det offentlige næringslivet er det om lag halvparten som mener det samme, opplyser Trygve Gulbrandsen.
Alle andre ledergrupper ønsker imidlertid at det fortsatt arbeides for å redusere lønnsforskjeller. Dette gjelder for eksempel ledere innen kirke, sentralforvaltning, massemedia, organisasjonsliv og forskning.
