Når bedrifter skal velge forvaltere til å investere de ansattes pensjonsmidler, skulle vi kanskje tro de var mest opptatt av å finne frem til den forvalteren som kunne få pengene til å yngle best mulig.

Valget er likevel ikke så opplagt som det kan høres ut som, mener markedsforsker Harald Biong ved Handelshøyskolen BI.

I en tid der omverdenen stiller stadig større krav til at bedrifter tar samfunnsansvar, kan man også tenke seg at bedriftene benytter seg av muligheten til å fremstå som sosialt ansvarlige, når de investerer de ansattes tjenestepensjoner.

– En slik prioritering kan være attraktiv siden det er de ansatte og ikke bedriftene som bærer risikoen ved investeringen av pensjonsinnskuddene, sier Biong.

– Risikoen består i at de ansatte får utbetalt mindre i pensjon.

Hva velger så norske bedrifter når de skal investere ansattes pensjonspenger? Velger de størst mulig forventet avkastning? Eller foretrekker de investeringer som er etiske og sosialt ansvarlige uten å tenke så mye på om de da tjener mindre?

Samfunnsansvar trumfer avkastning

Harald Biong har sammen med BI-professor Ragnhild Silkoset gjennomført en studie blant 276 norske små og mellomstore bedrifter for å få svar på hva som er viktigst når de skal velge forvaltere av de ansattes pensjonsmidler.

Hver av bedriftene kunne velge mellom 16 fiktive leverandører av tjenester innen pensjonsforvaltning. Kriteriene som skilte de ulike leverandørene var: tilbud av sosialt ansvarlige investeringer, leverandørens troverdighet, forventet avkastning på investeringene og den årlige kostnaden for å forvalte pensjonsmidlene.

Det aller viktigste kriteriet for å velge forvalter av ansattes pensjonsmidler, er at forvalteren kan tilby sosialt ansvarlige investeringer, viser studien. Deretter fulgte troverdigheten til leverandøren.

– Studien viser at bedriftene legger relativt sett mindre vekt på høyest mulig forventet avkastning, kommenterer Biong.

Kjøper seg bedre omdømme?

For mange medarbeidere fremstår pensjon som både vanskelig, uoversiktlig og mystisk, og noe de gjerne overlater til bedriftene å ta seg av. Studien reiser likevel noen sentrale spørsmål, ifølge Biong.

– Studien gir grunn til å spørre seg om bedriftene bruker ansattes pensjonspenger til å kjøpe seg samfunnsansvar og bedre omdømme. Og er dette i tråd med de ansattes ønsker? spør han.

Bedrifter som har utarbeidet klare etiske retningslinjer, vektlegger sosialt ansvarlige investeringer enda mer og forventet avkastning enda mindre enn de som ikke har det.

Nå kan det jo tenkes at sosialt ansvarlige investeringer også får pengene til å yngle mest, men her er ikke resultatene entydige.

Studien viser at beslutningstagere som oppgir at de har finansiell ekspertise, legger mer vekt på forventet avkastning og mindre vekt på om investeringene er sosialt ansvarlige.

Involver de ansatte

Studien viser også at bedriftene stort sett velger den samme risikoprofilen, moderat risiko, for alle ansatte i virksomheten. Det til tross for at enkelte yngre medarbeidere ville kunne ønske seg en høyere risikoprofil mens eldre medarbeidere kanskje ville foretrekke en lavere risikoprofil.

Harald Biong mener bedriftene bør bli flinkere til å informere om investeringsvalg og konsekvensene av disse.

– Medarbeiderne bør involvere seg mer og også få muligheten til å være mer aktive i å styre investeringene av egen tjenestepensjon, mener Biong. Da kan de selv være med på å bestemme om de vil legge vekt på samfunnsansvar eller høyest mulig utbetaling når de en dag går av med pensjon.

Referanse:

Biong og Silkoset: «Buying CSR with Employees’ Pensions? The Effect of Social Responsible Investments on Norwegian SMEs’ Choice of Pension Fund Management – a Conjoint Survey». Akseptert for publisering i The International Journal of Bank Marketing. Masterstudentene Ida Lagos Andersen og Mats Abrahamsen har samlet inn datene som er brukt i denne studien.