Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Profesjonsfellesskap i skolen med kultur for samarbeid og tillit mellom lærere og ledelse er viktig i kunnskapsarbeid og lokal læreplanutvikling.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Lærere er profesjonsutøvere i fellesskap
PODCAST: Lærere må stadig forholde seg til kunnskap og et mangfold av aktører utenfor skolen. Hva innebærer et profesjonsfellesskap og hvordan få til dette på en god måte?
Det er mange meninger om hva god opplæring og hva god skole er. Derfor finnes det også mange perspektiver på kunnskap og hva som er utfordringer og løsninger i dagens skole.
Fagforbund, universitets- og høyskolesektoren, direktorat og departementer er eksempler på aktører som påvirker læreres praksis. Men hva innebærer dette for lærerne selv?
En viktig del av læreryrket har blitt å forholde seg til kunnskap og aktører som befinner seg utenfor skolens fire vegger.
Skoler og lærere deltar i økende grad i forskjellige nettverk og samarbeid. Det finnes en rekke eksempler på slike samarbeid. Et eksempel er Universitetsskolesamarbeidet som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og 18 skoler i Oslo og Viken fylkeskommuner.
Da blir utfordringen for lærere og skoleledere hvordan man skal navigere seg fram i et mangfold av ulike aktører og innspill når de driver skoleutvikling og kunnskapsarbeid på egen skole.
Et velfungerende profesjonsfellesskap
Postdoktor Eli Tronsmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO har gjort en studie av hvordan lærerteam på ungdomstrinnet håndterer ulike kunnskaper og forventninger i forbindelse med lokal læreplanutvikling.
I dette arbeidet var Tronsmo ute etter å undersøke hvordan læreres kunnskapsarbeid kan se ut når det er på sitt beste.
Begrepet kunnskapsarbeid referer til læreres kollektive prosesser som er grunnleggende i profesjonsfellesskap. Dette handler om hvordan man deler, tar imot, kvalitetsvurderer og videreutvikler ideer og kunnskap som har betydning for egen praksis.
Tronsmo fant blant annet at lærerfellesskapet tok stort ansvar for kunnskapsarbeidet og at de selv var aktive bidragsytere og initiativtagere i de nettverkene de inngikk samarbeid med.
Bjørn Bolstad og Eli Tronsmo møtes til samtale om hva profesjonsfellesskap blant lærere er og hvorfor det er viktig.(Foto: Shane Colvin / UiO)
Lærere tar ansvar for kunnskapsarbeid
– Lærerne var en kjempeviktig motor i kunnskapsarbeidet. De både ønsket og påtok seg et stort ansvar, forteller postdoktor Eli Tronsmo
Tronsmo fant videre at en del av dette ansvaret gikk ut på å sortere hvilke aktører de skulle samarbeide med og hvilken kunnskap de trengte for å få til gode prosesser ved egen skole.
På den ene siden resulterte det i at lærerne fikk nye roller og flere oppgaver enn de hadde hatt tidligere, men på den andre siden førte det også til at de tok regi over viktige utviklingsprosesser. Med økt ansvar fulgte altså økt handlingsrom.
Profesjonsfellesskapet var avgjørende
Profesjonsfellesskapet på skolen var avgjørende for lærernes mulighet til å innta en fremtredende rolle i kunnskapsarbeidet og læreplanutviklingen. Dataene i studien er fra en skole med sterk team-struktur, kultur for samarbeid og en tydelig ledelse.
Lærerne var ikke overlatt til seg selv i viktige faglige spørsmål, men var snarere bidragsytere i de ulike nettverkene og samarbeidene de var en del av, hvor de hadde stort rom for faglig utvikling og utfordring.
Her ble forholdet av gjensidig tillit mellom ledelsen og lærerne avgjørende. Tronsmo forteller at ledelsen hadde tillit til lærerne og var imponert over dem - og omvendt.
Annonse
Gode både «backstage» og «frontstage»
Tronsmos funn peker i retning av en lærerrolle i endring. I tillegg til å være undervisere i klasserommet er det mye som tyder på at en del av læreres profesjonelle yrkesutøvelse i økende grad omfatter samarbeid med aktører utover det faglige fellesskapet på skolen.
Studien viser at denne nye lærerrollen med økt ansvar og flere oppgaver er både er ressurs- og tidkrevende. Et spørsmål er om dette går på bekostning av tid og arbeid med elevene.
Funnene i Tronsmos studie understreker imidlertid at produktive samarbeidsprosesser ga lærerne muligheter til å ta beslutninger, prøve ut nye ting, og stoppe opp og stille spørsmål til allerede etablert praksis.
Økt kvalitet i faglige fellesskap «backstage» synes med andre ord å bidra til økt kvalitet «frontstage» i klasserommene og i møte med elevene.
