Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Høyt engasjerte medarbeiderne fordyper seg ofte veldig i arbeidet og brenner av mye energi. Om ikke arbeidsgiver tar godt vare på disse, så risikerer slike medarbeidere å bli utslitt. Bildet av sykepleiere er her kun ment å illustrere arbeidstakere som gir mye i jobben.(Illustrasjonsfoto. Colourbox)
Disse arbeidstakerne har risiko for å bli utbrent
Forskere har undersøkt hvilke faktorer som kan føre til utbrenthet.
Du merker at du blir mer og mer likegyldig til jobben. Du begynner å ta avstand fra arbeidet og mennesker du jobber med. Både mentalt og fysisk føler du deg helt utslitt, og du klarer ikke å hente deg inn igjen. Det sier stopp. Slik kan det oppleves å bli utbrent.
Jobbengasjement derimot er arbeidsglede. Du har stor glede av arbeidsoppgavene dine. Du er veldig dedikert og klarer virkelig å fordype deg.
Forskere ved OsloMet og Handelshøyskolen BI har i en ny studie sett på om jobbengasjement bare er positivt eller om det faktisk kan bli for mye av det gode slik at det tipper over i utbrenthet.
De gjennomførte studien med to spørreundersøkelser blant over 1000 ingeniører og teknologer.
Det de fant var at høyt engasjerte medarbeidere kan ha mer risiko for å bli utbrent, hvis de ikke blir godt ivaretatt på arbeidsplassen.
De bruker mye energi på jobb og er mer utsatt for å distansere seg fra arbeidet og bli følelsesmessig utmattet. Dette er to viktige kjennetegn ved utbrenthet.
Organisasjonsforsker Christina Nerstad ved OsloMet står bak studien i samarbeid med forskere fra BI.(Foto: Sonja Balci)
– Unngå å utnytte engasjementet
– Det er ikke en klok strategi alltid å gi flere oppgaver til de kjempeengasjerte. Ja, de leverer sikkert, men det kan ha en dyr pris etter hvert hvis det blir for mye, sier organisasjonsforsker Christina Nerstad ved OsloMet, som er en av forskerne bak studien.
Hun gir et varsko til ledere:
– De høyt engasjerte medarbeiderne fordyper seg ofte veldig i arbeidet sitt og klarer kanskje ikke å se at nå er det viktig å roe ned.
Tidligere forskning finner for eksempel at de jobber mer overtid enn andre. Det kan også skyldes et selvpålagt krav fra medarbeideren. Siden de er så entusiastiske i forbindelse med jobben sin, oppsøker de ekstra oppgaver.
Et resultat av dette kan være at de leverer mer enn det som er forventet, noe som lederen anser som positivt. Likevel kan dette føre til en negativ spiral der lederne spør medarbeiderne om å ta på seg enda flere oppgaver, som videre kan bidra til utmattelse, ifølge Nerstad.
– Alle har en grense, og det handler om å ivareta også de som er engasjerte. Det er positivt at de er så engasjerte og brenner for jobben sin, men det må ikke være slik at de brenner ut.
Kynisme: kyniske holdninger, tilbaketrekning/distanserer seg fra arbeidsoppgaver, kollegaer og eller kunder.
Negativ selvopplevd jobbytelse: negativ vurdering av egen prestasjon, en følelse av ineffektivitet og nedsatt jobbrelatert selvfølelse/manglende evne til å mestre, redusert produktivitet/kapasitet.
Hun legger til at en god balanse mellom jobb og fritid er viktig.
– Det bør ikke oppfordres til at folk skal ta med seg masse jobb hjem og være logget på til alle døgnets tider.
Og her tenker hun at kommunikasjon er viktig fra leders side om dette med overtidsarbeid og hva som egentlig forventes.
– Dette betyr ikke at jobbengasjement ikke er bra. Det denne studien belyser er at det for noen kan tippe over slik at de til slutt opplever symptomer på utbrenthet.
Annonse
Kjennetegn på utbrenthet kan være at medarbeideren virker utmattet og irritabel, og trekker seg tilbake fra arbeidsoppgaver, kollegaer og kunder.
– Enkelte kan bli sykemeldt lenge på grunn av utbrenthet. Det er derfor viktig at ledelsen er klar over hvem som veldig engasjerte og hva de pålegger dem av arbeid.
God støtte betyr mye
Tidligere har Nerstad forsket på to forskjellige motivasjonsklimaer på arbeidsplassene – mestringsklima og rivaliseringsklima.
I et rivaliseringsklima defineres suksess på grunnlag av å sammenligne seg med andre. Rivaliseringsklima motiverer til rivalisering mellom kollegaene om å være den beste.
Suksess i et mestringsklima derimot, kjennetegnes ved å mestre oppgaver og utvikle seg og om å samarbeide med andre.
Et mestringsklima gir medarbeiderne mer rom for selvbestemmelse og støtte fra ledere og kollegaer. Det reduserer risikoen for å bli utbrent blant de mest engasjerte medarbeiderne.
Christina Maslach og Michael P. Leiter: Understanding the burnout experience: recent research and its implications for psychiatry. World Psychiatry, 2016. (Sammendrag)
