Er du blant dem som går hjem fra klesbutikken med en dårlig følelse i magen?

Klesindustrien er en klimaversting. Den står for større utslipp enn internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen, ifølge tall fra FN-alliansen for bærekraftig mote. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken?

– Den største feilen folk gjør når de handler klær er å handle billig på impuls, sier førsteamanuensis Wenche Lyche ved Institutt for produktdesign på OsloMet. Hun har bakgrunn innenfor skreddersøm og bærekraftig klesdesign.

Lyche har flere gode råd for å ta mer bærekraftige valg i klesbutikken.

1. Trenger jeg virkelig dette?

Det første du kan spørre deg selv er: Trenger jeg virkelig dette?

– Tenk gjennom hva du har fra før, hvilke type plagg du faktisk bruker og om det nye plagget passer inn i resten av garderoben din, anbefaler Lyche.

Ifølge SIFO-rapporten Klesforbruk i Norge har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet, og hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. I tillegg kaster vi hele 23 kilo klær i året.

– Spør deg selv om dette er enda et plagg du ikke kommer til å bruke så mye. Vi kan alle bidra ved å handle mindre klær og bruke de klærne vi allerede har lenger.

2. Se etter kvalitet

Det er ikke alltid lett å se om klær er av god kvalitet eller ikke, men det er noen ting du kan være obs på.

– Pris sier ofte noe om kvalitet og levetid. Når noe er veldig billig, har det konsekvenser for miljø og produksjonskjeden.

Hun råder også til å undersøke og kjenne på plagget.

– Er passformen god? Hvordan er finishen? Hva står på vaskelappen? Står det at plagget bare kan vaskes på 30 grader, er det grunn til å bli skeptisk. Tåler ikke bomullsplagget mer enn 30 grader, kan det som oftest ikke være snakk om god kvalitet.

Vær heller ikke redd for å spørre om klesplagget i butikken.

– Vi bør bli enda flinkere til å kreve informasjon om produktene fra butikkpersonalet. Spør om produksjonsland, forholdet for arbeiderne og transport. Kan de ikke svare, kan det hende de skaffer seg mer informasjon til neste kunde spør.

3. Velg bærekraftige materialer

Materialet som er brukt kan ha mye å si for hvor klimavennlig plagget er.

For å unngå spredning av mikroplast, er det lurt å unngå oljebaserte, syntetiske fibre slik som akryl, polyester, elastan/lycra og nylon.

Lyche anbefaler heller naturfibre som ull, silke, hamp, lin eller økologisk bomull. Hun slår et ekstra slag for ulla.

– Ull er det beste vi kan bruke. Den er mer bærekraftig og mer holdbar. Og du trenger ikke vaske ull så ofte.

Lyche råder forbrukeren til å unngå klær som består av flere ulike materialer så langt det er mulig.

– Det er vanskelig å vite om det fungerer å vaske slike materialer. For eksempel plagg med både ull og bomull: Skal de vaskes på 30 eller 60 grader? Ull blir ødelagt på 60, mens bomull blir ikke rent på 30 grader.

4. Tenk brukbarhet og komfort

Er plagget godt å ha på? Har det riktig størrelse? Passer designet og fargen deg? Kan det brukes i ulike sammenhenger? Liker du stilen?

– Hvis du kan svare ja på alle disse spørsmålene, vil plagget gli lettere inn i garderoben din og du vil sannsynligvis bruke det mer. Det vil også kunne redesignes og restyles, sier Lyche.

Det kan være et godt tips å ikke følge moten slavisk. Da kan plagget fort virke passé etter en sesong eller to.

– Det betyr ikke at du bare skal velge klassiske plagg, men vær sikker på at du liker stilen og at du ikke blir lei den raskt.

5. Vær obs på miljømerking

Miljømerking er ennå lite utbredt på klær.

– Ofte står det kun produksjonsland og hvilket materiale plagget er laget av på vaskelappen. Her må klesbransjen skjerpe seg, sier Lyche.

Men det finnes noen miljømerker man kan se etter: Svanemerket, Blomsten og GOTS er noen av dem (Se faktaboks under).

6. Ikke vær redd for å klage

– Ingenting er tristere enn å kjøpe ting som ikke holder. Klær og tekstiler skal ikke bli stygge etter kort tid. De skal ikke krympe, strekke seg, revne, gå opp i sømmene, tape seg i farge, miste passform eller få nupper.

Skjer dette, bør vi som forbrukere gå tilbake til butikken å klage, mener Lyche.

– Nordmenn kan bli mye bedre på å klage. Når vi bruker pengene våre, bør vi kunne forvente en del. Det gjelder både dyre og billige klær. Det er lettere å klage på dyre klær, men plaggene skal ikke være dårlige selv om de er billige.

Det kan også være lurt å handle i butikker som tilbyr reparasjon av klær.

7. Skaff deg mer kunnskap om klær

Til sist oppfordrer forskeren alle til å lære seg mer om klær.

– Jo mer du vet, jo mer fornuftige valg kan du ta når du skal kjøpe klær.

– En god start er å lære seg mer om ulike typer tekstiler, og hvordan produksjonen til de ulike tekstilene foregår. Det er også greit å ha oversikt over hvordan de ulike miljømerkene ser ut og hva de betyr, sier Wenche Lyche.

Referanser:

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala: Klesforbruk i Norge. Fagrapport nr. 2 SIFO, 2016.

UN Alliance for Sustainable Fashion: Allianse av 10 FN-organer. Opprettet mars 2019. Målet er en global, bærekraftig moteindustri der både produsenter og forbrukere er mer bevisste.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere

– Enda flere bør vaksinere seg mot influensa

Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennlig