Gjennom de siste årene har kvinner spilt en stadig mer sentral rolle også i næringslivet.

På et felt har Norge gått foran, og lovfestet 40 prosent representasjon av både kvinner og menn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene).

Før loven ble innført, lå kvinneandelen i disse selskapene på beskjedne seks prosent. I dag er mer enn fire av ti styreplasser i allmennaksjeselskapene besatt av kvinner.

Det er verdt å merke seg at også selskaper som ikke omfattes av loven, har hentet inn flere kvinner i sine styrer. Det har gitt en formidabel vekst i antall kvinnelige styremedlemmer i norske virksomheter.

- Kvinnene er blitt mer synlige, og har bevist at de kan gjøre en god jobb i styrene. Det finnes mange kvalifiserte kvinner, og de får stadig mer erfaring, sier professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI.

Han har gjennom mer enn 20 år forsket på verdiskaping i norske og internasjonale styrer, og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige artikler om temaet.

Lærdommene fra Norge

Hva skjer når stadig flere kvinner går inn i styrerommene? Fører økt mangfold til mer effektivt styrearbeid? På hvilken måte endrer kvinnene styrearbeidet? Kan det tenkes at økt kvinneandel gir mer kreative diskusjoner i styrerommet?

Blir styrene flinkere med sine strategidiskusjoner? Skjerper kvinnene styrets kontrollfunksjoner? Blir bedriftene mer bevisste på sitt samfunnsansvar?

Morten Huse har sammen med Sabina Tacheva Nielsen og Inger Marie Hagen gjennomført en omfattende studie blant 840 styremedlemmer våren 2006 for å se på styrekvinnenes bidrag til mer effektivt styrearbeid.

Resultater fra studiene presenteres nå i tidsskriftet Journal of Business Ethics.

Fokus på bedriftens samfunnsansvar

Det store kvinnetoget inn i norske bedriftsstyrer har så langt ikke ført til revolusjonerende endringer, verken på godt eller vondt, skal vi tro forskerne. Flere kvinner gir i seg selv ikke de store endringene i styrearbeidet.

- Skal kvinner gjøre en forskjell, må de ta med seg genuint mangfold og forskjellighet inn i styrerommet. Og styret må evne å ta i bruk og utnytte det økte mangfoldet. Det er ingen selvfølge, understreker Morten Huse.

Styreforskerne finner at økt kvinneandel i styrene gir større fokus på styrets kontrolloppgaver og arbeidet med bedriftens samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility).

Og det er jo godt nytt i disse økonomiske krisetider der stadig flere er kritiske til hvordan de store internasjonale bedriftene opererer.

Også på et annet område kan kvinner bidra til bedre styrearbeid – når styret skal ta for seg virksomhetens strategi.

Morten Huse & Co finner derimot ikke at økt kvinneandel i seg selv har ført til mer kreative diskusjoner i styrerommene.

Så langt er det ingen grunn til å la seg skremme av erfaringene fra det norske styreeksperimentet. Snarere tvert i mot.

Referanse:

Huse, Morten, Nielsen, Sabina Tacheva og Hagen, Inger Marie (2009): Women and Employee-Elected Board Members, and Their Contributions to Board Control Tasks. Journal of Business Ethics, Published online: 8 January 2009.