Det kan fort gå galt om du skjærer nordmenn, svensker, finner og dansker over samme kam. Det er merkbare kulturforskjeller mellom ledere i de nordiske landene.
Økt kunnskap om kulturforskjeller mellom de nordiske landene reduserer sjansen for å mislykkes. (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
Det er mange slående likhetstrekk mellom de nordiske landene. Landene deler mye av sin kultur, historie og tradisjoner.
Under overflaten er det likevel merkbare forskjeller på hvordan ledere i de nordiske landene kommuniserer, utøver ledelse, tar beslutninger og tar eller unngår risiko.
– Vi er ikke alle vikinger. Det er subtile, men viktige kulturelle forskjeller mellom folk fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, hevder førsteamanuensis Gillian Warner-Søderholm ved Handelshøyskolen BI.
Hun er ekspert på kulturforskjeller på tvers av land men også på tvers av regioner i Norge.
På sporet av forskjeller
Warner-Søderholm har gjennomført en spørreundersøkelse blant 700 nordiske ledere for å identifisere forskjeller i forretningskultur og kommunikasjon.
Hun har i tillegg gjort dybdeintervjuer med ytterligere 37 ledere. Resultatene av studien presenteres i Journal of Intercultural Communication.
På bakgrunn av studien presenterer BI-forskeren karakteristiske trekk ved de fire prototypene av nordiske ledere.
Nordmenn er mest direkte i sin væremåte blant de norske forretningskollegene. De kaller gjerne en spade for en spade. Nordmenn sløser sjelden med ord, og sier tingene som der er uten å pakke det inn.
Nordmenn skårer høyest på framtidsorientering, de liker å planlegge. Likestillingsverdier er mest utbredt i Norge. Kvinner i lederstillinger er mer utbredt enn i de andre nordiske landene.
Nordmenn skårer høyt også på menneskeorientering, og trives med å jobbe sammen i grupper og team.
Svenskene liker konsensus
Svenske ledere er opptatt av å diskutere seg helt frem til en løsning partene er enige om, selv om det kan ta tid. Det legges større vekt på småprat i arbeidslivet.
Sverige skårer nesten like høyt som Norge på likestillingsverdier, og er heller ikke uvant med å forholde seg til kvinnelige sjefer. Svenskene skårer relativt lavt på å være kollektive i grupper.
Svenskene er de som er mest opptatt av å styre unna usikkerhet. Svenskene er i større grad enn for eksempel nordmenn opptatt av å skille jobb og privatliv.
Danskene er individualister
Annonse
Danske ledere er mer individualistiske enn sine nordiske naboer, og de er mest målbevisste og resultatorienterte. De vil ha tingene gjort.
Danmark har minst grad av hierarki i arbeidslivet. Danske medarbeidere opplever stort behov for selv å kunne påvirke hvordan oppgavene skal løses.
Danskene er mindre opptatt av klasse og status enn de flesteparten av deres handelspartnere.
Maskuline finner
Finske ledere praktiserer den mest maskuline forretningskulturen blant de undersøkte landene. Her er det minst gjennomslag for likestillingsverdier og vanskeligere for kvinner å nå opp som ledere.
Finland har mest hierarki i arbeidslivet blant landene i studien. Det viser seg gjennom stor maktavstand fra leder til medarbeidere. Finske ledere skårer lavest på den kulturelle verdien menneskeorientering.
Finner jobber hardt når de har den rette motivasjonen. Finner er mindre opptatt av å utvikle sosiale kompetanse.
Warner-Søderholm mener økt kunnskap om kulturforskjeller mellom de nordiske landene kan være lønnsomt. Det reduserer sjansen for å mislykkes, og øker sannsynligheter for å utvikle verdiskapende samarbeid.
– Det gjelder stille med åpent sinn og være i stand til å sammenligne sin egen kultur med kulturen til forretningspartnerne, sier hun.
I Norge tar vi det nærmest som en selvfølge at det kan være effektivt å samarbeide når vi arbeider i grupper. I Danmark og Sverige kan vi forvente langt større innslag av individualisme og konkurranse i prosjektarbeid i grupper.
I Finland forventer ansatte at ledere kan gi eksakte svar på deres spørsmål. Det samme forventes ikke av bedriftsledere og teamledere i Norge.
