For vel fem år siden vedtok Norge en lov som påla landets allmennaksjeselskaper (ASA-selskaper) å ha minst 40 prosent av hvert kjønn i bedriftenes styrer.
Flere land følger nå Norges eksempel om å lovregulere kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrene.
Det norske styreeksperimentet har vakt internasjonal oppsikt, og nå begynner vi også å få de første svarene på om den økte kvinneandelen i styrene har ført til endringer i de berørte virksomhetene.
Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har sammen med forskerne Mariateresa Torchia og Andrea Calabrò ved Tor Vergata University i Roma i Italia undersøkt om det må være en kritisk masse – et minste antall kvinnelige styrekvinner, for at det skal skje endringer i styret.
Styrer med ulike kvinneandel
Styreforskerne har gjennomført en studie blant 317 norske bedrifter med utgangspunkt i data fra 2005 og 2006, før kravet om kjønnsrepresentasjon ble gjort gjeldende. Dette gjør det mulig å sammenligne virksomheter med ulik kvinnerepresentasjon i styrene.
De undersøkte bedriftene hadde mellom 6 og 11 medlemmer i styret, med et gjennomsnitt på vel 7 styremedlemmer. Forskerne har valgt seg styrer der kvinnene utgjorde en minoritet, det vil si en kvinneandel som ikke var høyere enn 49 prosent.
Vel én av fire undersøkte virksomheter (26 prosent) holdt seg med rene gubbestyrer. 28 prosent av styrene hadde ett kvinnelig styremedlem. 27 prosent av styrene hadde to kvinnelige styremedlemmer, mens de resterende 19 prosent hadde tre eller flere kvinnelige styremedlemmer.
Fremmer kvinner innovasjon?
Huse, Torchia og Calabrò har sett på om det er noen sammenheng mellom antall kvinnelige styremedlemmer og organisasjonsmessig innovasjon i bedriften.
Forskerne spurte toppsjefene om i hvilken grad bedriftens styre gjennomførte tiltak for å fremme organisasjonsmessig innovasjon.
Intervjupersonene ble bedt om å ta i bruk en skala fra 1 til 7 (7 = helt enig, 1 = helt uenig) for å svare på om i hvilken grad de var enige i følgende fire utsagn:
Bedriften er den første bedriften i bransjen som utvikler nyskapende ledelsessystem.
Bedriften er den første bedriften i bransjen som innfører nye forretningsideer og – praksis.
Bedriften gjennomfører omfattende endringer i organisasjonsstrukturen for å legge til rette for innovasjon
Bedriften iverksetter videreutviklingsprogrammer for de ansatte som underbygger kreativitet og nyskapning.
Fra symbol til kritisk masse
Professor Morten Huse ved BI studerer kvinnefaktoren i bedriftsstyrene.
Forskerne brukte de rene gubbestyrene som referanseramme, og sammenlignet dette med styrer med ett, to, tre eller flere kvinnelige styremedlemmer.
Studien viser at det å ha kvinner i styrene kan ha positive bidrag til styrenes strategiengasjement og innovasjon i bedriftene.
Denne effekten viser seg imidletid først når antall kvinner i styret passerer en kritisk masse på tre eller flere kvinnelige styremedlemmer.
Annonse
Forskerne finner med andre ord ikke signifikante forskjeller på grad av organisasjonsmessig innovasjon i styrene med to eller færre kvinnelige styremedlemmer.
– Dette tyder på at kvinner i styrer med en eller to kvinner tilpasser seg den eksisterende styrekulturen, og deres spesifikke bidrag blir derfor ikke synlig.
– Når denne minoriteten går over en viss størrelse, vil minoritetsgruppen bli mer selvstendig og stå for sine egne standpunkter, og minoritetsgruppens bidrag vil bli mer tydelig, fremholder Huse.
Studien viser også at det er gjennom involvering i styrets strategiarbeid at den kritiske massen med kvinnelige styremedlemmer bidrar til økt organisasjonsmessig innovasjon i bedriften.
