Therese Johaug og Serena Williams, Cecilia Brækhus og Nora Mørk. Kvinner er blant de dyktigste og mest populære idrettsfolkene både i Norge og store deler av verden ellers.

Likevel er det langt mellom kvinnene i internasjonale idrettsorganisasjoner, selv om flere av disse organisasjonene har prøvd å gjøre noe med saken.

– Vi må forplikte oss sterkere om vi skal se virkelig framgang og oppnå likestilling, sier postdoktor Lucy Piggott ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Selv vakkert prat er til sist bare prat om det ikke følges opp med vilje, engasjement og de rette tiltakene.

Norges idrettsforbund (NIF) har likestillingstiltak for å få opp kvinneandelen. NIF har likevel fått kritikk fra sentrale personer i idretten, blant annet for forskjellsbehandling innenfor barneidretten.

Gutter får ofte mye mer støtte enn jenter, også i Norge.

Få kvinner på alle nivåer

Piggott har sett på kjønnsfordelingen i ledelsen i internasjonale idrettsorganisasjoner sammen med universitetslektor Jordan Matthews ved University of Chichester i Storbritannia. Resultatene er klare:

– Tross mange forsøk på å forbedre andelen av kvinner i topplederstillinger de siste 40 årene er det klart at det gjenstår mye, sier Matthews.

– Kvinner er fortsatt dårlig representert i internasjonale sportsorganisasjoner, konstaterer Piggott.

Forskerne undersøkte 60 ulike internasjonale føderasjoner og sportsorganisasjoner. Kvinner utgjorde bare en mindre andel på alle ledelsesnivåer:

• 22 prosent av medlemmene i styrer og utøvende komiteer er kvinner.
• 21 prosent av generalsekretærene og de daglige lederne er kvinner.
• Bare sju prosent av presidentene eller topplederne er kvinner.
• Bare 14 av de 60 organisasjonene har mer enn 30 prosent kvinner i ledelsen. 14 andre hadde færre enn 15 prosent kvinner.
• Store organisasjoner som representerer flere idretter, er de flinkeste i klassen. Her er 32 prosent av lederne kvinner.

Hvilke tiltak virker for likestilling?

Flere internasjonale organisasjoner har forsøkt ulike tiltak for å få opp kvinneandelen.

Det gjelder kvinnekvoter, mål for kvinnerepresentasjon, regler for valg og rekruttering, egne grupper som ser på kjønn og likestilling, dokumentering og spesielle programmer for å utvikle kvinnelige ledere.

Forskerne har sett på om disse tiltakene virker. De fant at typen tiltak spiller en større rolle enn hvor mange av dem som settes i verk. Noen av tiltakene virker rett og slett mot sin hensikt.

• Kvinnekvoter og mål for kvinnerepresentasjon er mest effektive om de også inkluderer regler for hvordan dette skal gjennomføres og hvilke konsekvenser det får om det ikke gjennomføres. Organisasjoner som ikke har slike regler, har faktisk noe færre kvinner enn gjennomsnittet i ledelsen. Organisasjoner med slike regler har fem prosent flere kvinner.
• Organisasjoner som har egne utviklingsprogrammer for kvinnelige ledere, har sju prosent flere kvinner på de øverste ledelsesnivåene enn gjennomsnittet.
• Organisasjoner som har svært dårlig kvinnerepresentasjon, det vil si 15 prosent eller mindre, har i gjennomsnitt flere egne komiteer for kvinneidrett. Men disse komiteene har ofte liten makt, og færre menn er med i slike komiteer. Egne komiteer for kvinneidrett ser altså ikke ut til å øke likestillingen og kan faktisk bidra til at det blir mindre likestilling på de øverste nivåene. Kvinnedelen av idretten blir noe som de driver med for seg selv og som i realiteten ikke har noen særlig innflytelse i hovedorganisasjonen.

Får støtte på toppnivå i UK

Å bare prate mye om likestilling hjelper altså fint lite. Da endrer ikke noe seg.

– Organisasjonene trenger ambisiøse mål som drives av bevisste prosesser og innføres i alle ledd. Hele organisasjonen må engasjere seg aktivt for å fremme likestilling og stå på for å innføre det, sier Piggott.

Referanser:

Jordan Matthews og Lucy Piggot: Is gender on the international agenda? Final Report: Female representation and policy in international sport governance, 2021.

NRK-funn avslører forskjellsbehandling i barneidretten: – Helt uakseptabelt. Artikkel på nrk.no, 2020:

Freser mot idrettsforbundet: – Eg blir så lei meg. Artikkel på nrk.no, 2021:

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER