– Senking av prisene har ført til en fem prosent økning av deltakelse i arbeidslivet blant kvinner. Sterkest effekt har det på kvinner med lav utdanning og lav husholdningsinntekt, forteller Inés Hardoy.

Sammen med Pål Schøne har hun sett på maksprisreformen som førte til billigere barnehageplasser, og effekten denne har på kvinners yrkesdeltakelse.

Hardoy mener det er interessant å vite at man kan påvirke kvinners arbeidstilbud på denne måten.

– Norge trenger arbeidskraft, og det er synd hvis høye barnehagepriser skal være en hindring for dette.

Vanskelig å komme tilbake

Hardoy forteller at det kan være problematisk for kvinner å returnere til arbeidslivet etter å ha vært hjemme med barn over lengre tid.

– Ting skjer fort i arbeidslivet og det kan bli vanskelig for kvinnene å komme inn i ny teknologi og arbeidsoppgaver etter en lang periode på utsiden.

– Dette kan påvirke deres lønn- og karrieremuligheter, og det er viktig at ikke barnehagepriser er en barriere for det, mener hun.

Maksprisreformen fra 2006 satte en øvre grense på hvor mye barnehageeiere kunne ta for en heltidsplass, og det førte til en betydelig reduksjon i prisene. Målet var å gjøre det lettere for foreldre å kombinere familieliv og arbeidsliv.

Reformen ble innført i to steg, i 2004 ble det satt en makspris på 2750 kroner for en barnehageplass. I 2006 ble den øvre grensen 2250 kroner per måned.

Referanse:

Hardoy og Schøne, “Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud?”, Søkelys på arbeidslivet 4-2010.