Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Hvordan studentene best mulig kan bli forberedt på tiden etter studiene, er blant temaene forsker Odd Rune Stalheim har sett nærmere på.(Illustrasjonsfoto: HINN)
– Studenter bør være modige, dumdristige og kreative
Da kan studentene utvikle seg og forstå seg selv som framtidige yrkesutøvere.
Samfunnet står overfor store endringer og utfordringer som også involverer høyere utdanning, blant annet på grunn av covid-19. Derfor må utdanningssektoren i større grad tenke innovativt, mener høgskolelektor Odd Rune Stalheim ved Høgskolen i Innlandet.
– For å forberede studentene på framtiden på en best mulig måte må utdanningsinstitusjonene være innovative i arbeidet med å bygge opp studentenes sosiale, akademiske og bærekraftige kompetanse. Praksis blir her en viktig dimensjon, sier Stalheim.
I studien ser han nærmere på hvordan pedagogiske innovasjoner legger til rette for utvikling av profesjonskompetanse hos arkitekt- og sykepleierstudenter.
Med pedagogisk innovasjon menes hvordan nye former for undervisning og aktiviteter bidrar til økt læring for å forberede studentene på å mestre livet etter utdannelsen.
Tilnærmingen legger vekt på at studentene skal være aktive deltagere i egne læringsprosesser. I studien rettes oppmerksomheten mot studentenes personlige erfaringer og utbytte de får av å være med i ulike innovasjoner av praksis.
Verdien og gjennomføringen av praksis, samt hvordan studentene best mulig kan bli forberedt på tiden etter studiene, er blant de mest sentrale temaene Stalheim har sett nærmere på.
– Praksis i utdanningen er en viktig dimensjon, sier Odd Rune Stalheim(Foto: HINN)
Simulering i sykepleieutdannelsen
Undersøkelsen bygger på en kvalitativ studie av to ulike pedagogiske innovasjoner, en teknologisk og en studentdreven.
Delen om teknologisk innovasjon ser på studenter som deltar i simulering som en del av praksis i sykepleierutdannelsen.
Studentene tok del i simuleringer med svært sensitive dukker i et komplekst oppsett i et øvingslaboratorium. De fikk jobbe med postoperativ pleie etter en kirurgisk operasjon.
– Simulering som metode i sykepleierutdannelsen er et initiativ som er forankret i institusjonen gjennom ramme- og undervisningsplaner, og kan i utgangspunktet sies å være en implementert innovasjon styrt ovenfra, sier Stalheim.
Et møte med virkeligheten
Delen som var drevet av studenter, handler om arkitektstudenter som på eget initiativ, etablerte virksomheten Hurtigpraksis.
Hurtigpraksis er et slags «hurtig stevnemøte» med virkeligheten hvor studentene besøker ulike arkitektkontor og offentlige og private institusjoner. Varigheten på møtene er fra noen få timer til to dager.
Gjennom en rekke kreative og tekniske oppgaver, forelesninger, ordskifter og seminarer får deltakerne mulighet til å reflektere over og få et førstehåndsinntrykk av arkitektverdenen.
– Det er et grasrotfenomen som er et godt eksempel på en brukerdrevet innovasjon nedenfra og opp, siden det var studentene selv som så behovet for endringer og nyvinninger i sin egen utdannelse, sier Stalheim.
Studien til Stalheim bygger på intervju og observasjon.
– Pedagogiske innovasjoner har en positiv innvirkning på den profesjonelle utviklingen til studentene, i den forstand at det bidrar til at de får omsatt teoretisk kunnskap til praksis. De blir mindre urolige for profesjonen og får en økt forståelse for arbeidsoppgavene som venter etter studiene, sier Stalheim.
Annonse
– Høyere utdanning bør utfordre studentene
Ifølge Stalheim bør høyere utdanning legge til rette for både læring og undervisning som utfordrer studentene til å være modige, dumdristige og kreative. Dette for at studentene skal få mulighet til å utvikle seg selv på en best mulig måte og forstå seg selv som yrkesutøvere i samhandling med samfunnet.
– Blir dette tatt hensyn til, kan undervisningen gi studentene økt tro på seg selv og kompetansen deres få økt betydning for samfunnet rundt, sier han.
Studien viser at ved å la studentene bli med i organiseringen og planleggingen av praksis i nær dialog med profesjonen opplever de eierskap i og engasjement for sin egen læringsprosess.
Dette har mye å si for både læringsutbyttet og for utviklingen til studentene.
Utdanningssektoren i Norge står overfor stadig nye krav om effektivisering, reduksjon av kostnader og økt læringsutbytte. Samtidig er det en forventning om at de skal utvikle seg og være innovative.
Press fra ulike fronter
Stalheim er av den oppfatning at høyere utdanning i dag blir utsatt for en form for krysspress.
På den ene siden politiske målsettinger om økt innovasjon og kreativitet, på den andre siden sterk styringskontroll, som innebærer krav til økt måling av produksjon av forskning og gjennomstrømming av studenter.
Krysspresset kan ha konsekvenser for arbeidet med å fornye sektoren. Stalheim mener det kan hindre en eksperimentell, kreativ og utviklingsorientert pedagogikk.
– Det skjer mye god undervisning og utvikling i sektoren av innovativ karakter, men utfordringen er målingen og vurderingen av slike initiativ og læringsprosesser. Det innovative læringsutbyttet til studentene forblir i stor grad en uformell kompetanse som ikke er synlig for potensielle arbeidsgivere, mener Stalheim.
Studenter bryr seg ikke om læringsmål
Annonse
Studentene selv er ifølge studien ikke nødvendigvis så opptatt av læringsmål.
– De legger vekt på læring gjennom eksperimentering og utforsking av profesjonen og verdsetter mulighetene til å delta i aktiviteter som ikke blir formelt vurdert. Dette står i motsetning til økte krav om målstyring som preger utdanningssystemet i dag, sier Stalheim.
Vil se på praksis med nye øyne
Han mener høyere utdanning bør rette oppmerksomheten mot nye og alternative måter å gjennomføre praksis på. Den bør konsentrere seg om studentaktive læringsformer og alternative vurderingsmetoder, fremfor tradisjonell kunnskapsoverføring hvor studentene for eksempel lytter og memorerer kunnskap som blir formidlet av forelesere i en tradisjonell forelesning.
Et annet eksempel på tradisjonell kunnskapsoverføring er ifølge Stalheim at studentene blir målt og vurdert etter standardiserte kunnskapsmål som ikke fanger opp ferdigheter som for eksempel kritisk tenkning, evne til kommunikasjon, samarbeid og kreativitet.
– Ved å innlemme praksis i større grad i høyere utdanning og etablere forpliktende samarbeid og partnerskap med institusjoner og organisasjoner, kan dynamikken i kunnskapsutviklingen flyte bedre mellom utdannelsen og samfunnet rundt.
Referanse:
Odd Rune Stalheim: Innovasjon i høgare utdanning: Eit studentperspektiv på utvikling av profesjonskompetanse. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2020. Sammendrag
