Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Sushien din er antakelig helt trygg når du kjøper den i Norge. Men bakterier kan spre seg i den, og i verste fall også spre antibiotikaresistens.(Foto: Idun Haugan / NTNU)
Hvor trygg er sushien din?
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
Sushi er hverdagsmat i Norge nå, og mange foretrekker sashimi eller annen rå fisk når de skal unne seg noe godt.
Sushi er hverdagsmat. Du trenger ikke bekymre deg for mye for å bli syk, men det er greit å vite om farene likevel.(Foto: Idun Haugan / NTNU)
Nå er det viktig å understreke at det som regel er helt trygt å spise slik mat i Norge. Men selv om det kan være deilig, bærer det også med seg en helsefare, både for den enkelte og for samfunnet.
– Bakterier i sushi, sashimi og kaldrøkte fiskeprodukter kan utgjøre en risiko for folk som spiser slik mat ofte, spesielt mennesker med nedsatt immunforsvar, barn eller eldre sier Hyejeong Lee.
Hun tok nylig doktorgraden ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU. Hun har undersøkt ulike varianter av Aeromonas-bakterier i sjømatprodukter som ikke gjennomgår omfattende behandling.
Uten varmebehandling eller bruk av andre bakteriehemmende metoder øker risikoen kraftig for at bakterienivået blir høyt.
– Målet var å få mer kunnskap om Aeromonas i slik sjømat, både bakterienes rolle i forringelse og til å gi sykdom. Videre ville vi se om rå sjømat kan spre antibiotikaresistente bakterier, sier Lee.
Listeria monocytogenes er nok den mest kjente sykdomsfremkallende bakterien relatert til rå eller lite prosessert sjømat. Men forekomster av Aeromonas i slike produkter har bekymret forskere i lengre tid.
Mild behandling stanser ikke oppblomstring av Aeromonas
Lee tok utgangspunkt i fiskeprodukter som er lett tilgjengelig på det norske markedet. Hun sjekket disse produktene for Aeromonas-bakterier.
– Resultatene viser at den milde behandlingen som disse fiskeproduktene får, ikke gir noen garanti for at veksten til Aeromonas-bakterier blir hemmet, sier Lee.
Med andre ord er behandlingen av sushi, sashimi og kaldrøkt fisk lite effektiv i å stanse en oppblomstring av bakterier. Men det er ikke alt.
– Matindustrien må rette mer oppmerksomhet mot disse bakteriene, sier Hyejeong Lee.(Foto: NTNU)
– Flesteparten av disse Aeromonas-variantene er mulig sykdomsfremkallende. De har ofte også flere ulike risikofaktorer, sier Lee.
Risikoen for at du blir syk av Aeromonas er rett nok svært liten, spesielt for friske mennesker, understreker Lee.
– Men vi ignorerer ofte Aeromonas når vi snakker om mattrygghet. Jeg tror forskningen min understreker at matindustrien må rette mer oppmerksomhet mot disse bakteriene, sier Lee.
Om Aeromonas-bakterier:
Aeromonas er en bakterie-slekt som finnes overalt i naturen. I matvarer er bakterien er først og fremst assosiert med sjømat.
Aeromonas: Inkubasjonstid 6–48 timer.
Symptomer er magesmerter og diaré ofte ledsaget av en mild feber, hodepine og av og til oppkast. I alvorlige tilfeller kan sykdommen minne om dysenteri med blodig avføring. Varighet vanligvis 1–3 døgn.
Svært få utbrudd er beskrevet i Norge. I 1994 var det et utbrudd i Norge med tre syke forårsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann.
For den enkelte som blir syk, er det så klart ubehagelig . Men i det store bildet er en annen faktor enda viktigere.
Aeromonas-bakterier i havet utveksler nemlig hyppig genetisk materiale med andre bakterier. Dette er spesielt uheldig om dette genetiske materialet kommer fra bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.
– Noen varianter av Aeromonas kan også bidra til å spre resistens mot antibiotika fra én type bakterie til en annen. Å spise sjømat som er infisert av resistente bakterier, er en sannsynlig måte slike bakterier kan spre seg fra sjødyr eller havomgivelser til mennesker, konkluderer Lee.
Annonse
Resistente bakterier er et økende problem i verden. Slike bakterier gir ikke mer sykdom enn andre bakterier, men de er langt vanskeligere å behandle. For ikke alle typer antibiotika virker mot dem. I verste fall virker ingen typer antibiotika.
– For å bekjempe spredning av antibiotikaresistente bakterier er det viktig at vi har en tilnærming hvor vi ser dyre- og menneskehelse, matproduksjon og miljø i sammenheng for å oppnå en bedre folkehelse, sier Anita Nordeng Jakobsen, forsker ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU.
Mikroorganismer overføres mellom dyr og mennesker via mat og miljø, så redusert bruk av antibiotika alene er ikke nok til å hindre spredning, påpeker hun.
Slik kan du unngå sykdom:
Spis rå eller lettprosesserte sjømatprodukter så ferske som mulig.
Ha god personlig hygiene og kjøkkenhygiene ved tilberedning av mat.
God kjøling i alle ledd av kjeden hindrer bakterievekst.
Ifølge forsker Anita Nordeng Jakobsen er ikke redusert bruk av antibiotika nok.(Foto: NTNU)
Viktige virkemidler er å systematisk overvåke og ta prøver i produksjonsmiljøet, finne gode indikatorer for overvåkning og å gjennomføre tiltak når det påvises multiresistente bakterier i for eksempel dyrebesetninger.
Like viktig er det med vaksinering, samt utdanning og holdningsskapende arbeid i matproduksjon internasjonalt.
Streng regulering fra myndighetene er nok det viktigste virkemiddelet. Men den enkelte kan påvirke ved å velge råvarer fra land som bruker lite antibiotika i havbruket. Som Norge.
Norge er blant de beste i verden i lite bruk av antibiotika både i akvakulturnæringen og i husdyrhold. Men forebyggende eller vekstfremmende bruk av antibiotika er vanlig i andre deler av verden, spesielt Sørøst-Asia.
