Om vi bruker en større del av laksen her hjemme, kan vi gjøre oppdrettsindustrien mindre avhengig av å importere ingredienser til laksefôr. Det er også bra for miljøet med lokalproduserte råvarer.

– Nå eksporterer Norge mye hel laks med hode, skinn og bein. Dette restråstoffet kunne vi isteden brukt til å lage mat eller laksefôringredienser her til lands, sier Ingrid Schafroth Sandbakken. 

Hun er tilknyttet Fakultet for naturvitenskap ved NTNU og såkalt næringsstipendiat i Nutrimar i Trondheim. Det er en produsent av bærekraftige ingredienser til fôr.

Mye av lakseeksporten består altså av laks der bare innvollene er tatt ut. Men når laksen er ferdig filetert, er det fremdeles mye mat igjen. Rett nok kan du blant annet koke kraft på dette restråstoffet, men du kan også bruke det til mye annet.

– Av restråstoffet kan du lage lakseolje, laksemel og det som heter laksehydrolysat. Dette gjør vi i Nutrimar, forklarer Sandbakken. 

Nutrimar behandler restråstoff fra blant annet sjømatselskapet Salmar på Frøya. 

Så hva er nå laksehydrolysat?

Laksehydrolysat får du når restråstoffet er blitt brutt ned ved hjelp av enzymer. Disse finnes naturlig i magen til fisken og oss mennesker for å fordøye maten. De bryter ned næringsstoffer til mindre biter som kan tas opp i tarmen.

– Enzymene spalter bindinger mellom aminosyrer i proteinene slik at det dannes peptider og frie aminosyrer, sier Sandbakken.

Hydrolysatet kan man få inn i matkjeden igjen ved å gi det til laks. Fordelene ved å bruke hydrolysat er at det er lett fordøyelig og smaker godt slik at fisken spiser mer.

Foreløpig brukes laksehydrolysatet hovedsakelig i kjæledyrfôr, men det er ingenting i veien for at det kan gå tilbake til lakseindustrien isteden. Lovverket tillater bruk av lakseolje og laksehydrolysat i laksefôr, og laksen spiser det gjerne.

Laksen er rovfisk

Du synes kanskje at dette er kannibalisme? Men det er ikke det når proteinene er så nedbrutt at opprinnelsen ikke er gjenkjennelig uten DNA-analyser, sier Sandbakken.

– Laksen er en rovfisk. Ute i naturen gjør rovfisk ingen forskjell på arter. De skiller bare mellom det de kan få inn i munnen eller ikke, forklarer hun.

Laksen har dermed ikke noe imot litt kannibalisme ute i naturen, selv om andre arter, som torsk, er kannibaler i langt større grad. Derfor kan vi bruke lakserestråstoffet til laksefôr. Dagens laksefôr står for over 75 prosent av klimautslippene fra lakseindustrien.

– Regjeringen satte seg som mål i Hurdalsplattformen at alt fôr til norske dyr og fisk skal være 100 prosent bærekraftig innen 2030. Da må vi utnytte de ressursene vi allerede har tilgjengelig maksimalt i tillegg til å produsere helt nye typer fôringredienser. Slo og avskjær fra laks er ikke avfall. Det er verdifullt restråstoff som kan inn i matkjeden igjen, sier Kathrine Kjos Five, også hun næringsstipendiat i Nutrimar.

Enormt behov for fôr

– Vi har et enormt behov for nye lokale og bærekraftige fôringredienser til oppdrettslaks, sier Kjos Five.

Hvert år gir lakseindustrien i Norge rundt 525.000 tonn restråstoff. Dette kunne ha gitt 160.000 tonn lakseolje og 47.000 tonn laksehydrolysat dersom alt restråstoffet ble hydrolysert i Norge. Både lakseolje og laksehydrolysat er lovlig og trygt å gi tilbake til laksen. Det er bare laksemelet som laksen ikke kan få på grunn av regelverket som skal forhindre prionsykdommer.  Dette er sykdommer som ødelegger hjernevevet hos dyr.

– Bruk av restråstoff til fôr ville vært både lokalprodusert og bærekraftig, sier Sandbakken.

Nesten alle fôringrediensene importeres isteden langveisfra. Mesteparten av laksefôret er i dag basert på planteprodukter, hvorav mye også kunne vært menneskemat. Bare åtte prosent av ingrediensene i laksefôr er produsert i Norge.

– Oppdrettsnæringen har et enormt behov for råstoff. Den nærmer seg nå et årlig forbruk på to millioner tonn. Til sammenligning var hele Norges kornproduksjon i 2021 bare på 1,2 millioner tonn, sier professor Rolf Erik Olsen ved Institutt for biologi på NTNU.

– Å øke bruken av kortreiste råstoff, og ikke minst råstoff som ikke kan brukes til menneskemat, vil være svært viktig i fremtiden. Slo og avskjær fra laks er ikke avfall. Det er verdifullt restråstoff som kan inn i matkjeden igjen, sier han. 

Bruk av restråstoff blir spesielt viktig, både fra husdyrproduksjon på land og fra hav i form av avskjær fra lakseindustrien. Vi kan også ta i bruk tang og andre uutnyttede råstoffer.

– Lakseproduksjonen er en av de virkelig store produsentene av restråstoff i Norge, og det blir svært viktig å benytte disse ressursene, sier Olsen.

Skepsis fra industrien

– Industrien har vært skeptisk til å fôre laks med laks. Oppdretterne og forbrukerne er blant annet redde for at laksen kan utvikle prionsykdom, slik som kugalskap hos kveg, sier Sandbakken.

Prioner er proteiner som kan føre til sykdom hos pattedyr, men prionsykdom er ikke funnet i fisker eller fugler. Disse sykdommene er rett nok sjeldne, men kan være dødelige for mennesker. Én slik sykdom er altså kugalskap.

For noen tiår siden var det flere utbrudd av kugalskap her i Europa, som igjen kunne gi sykdom hos mennesker som spiste disse kuene. Utbruddene skyldtes av kuene fikk blandet inn beinmel og kjøtt fra andre kyr i fôret. Prionene spredde seg fra dette beinmelet til kuene.

– Vi finner ingen prioner i laksehydrolysatet, beroliger Kjos Five og Sandbakken, som har sjekket dette ved å bruke to ulike metoder.

Dessuten:

– Selv om vi hadde funnet prioner, er det ingenting som tyder på at prioner fra fisk gir sykdom hos mennesker, siden det er en artsbarriere for slike sykdommer sier Sandbakken.

Laksen vokser bedre med god fordøyelse

Ikke bare spiser laksen laksehydrolysat. Forskerne ved Nutrimar prøvde å erstatte selveste gullstandarden for protein i laksefôr, nemlig fiskemel, med laksehydrolysat.

– Vi fant ut at laksen vokste raskere og ble større om den fikk blandet inn laksehydrolysat i fôret, sier Sandbakken.

Fisken fordøyer proteiner og aminosyrer bedre og tar til seg en større andel av mineralene i hydrolysatfôrene enn fra fôret tilsatt fiskemel.

Lakserestråstoff er en uutnyttet fôrressurs med kjempepotensial innen akvakultur. Laksehydrolysat er en trygg og effektiv fôringrediens som øker både fiskens vekst og næringens bærekraft.

Referanse:

Ingrid Schafroth Sandbakken, Kathrine Kjos Five, Tora Bardal, Jarred Lee Knapp, Rolf Erik Olsen: Salmon hydrolysate as a protein source for Atlantic salmon; prion content and effects on growth, digestibility and gut health. Aquaculture, 2023.  Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2023.739863

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER