Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Ved hjelp av store datasett samlet inn fra hele verden, har forskerne undersøkt hva som kjennetegner ulike bresystemer, med tanke på størrelse, landskapstype og underlag.
Ved hjelp av store datasett samlet inn fra hele verden, har forskerne undersøkt hva som kjennetegner ulike bresystemer, med tanke på størrelse, landskapstype og underlag.

Ny kunnskap om isbreer gir bedre modeller for å forutsi endringer i havnivå

Forskere vet nå mer om hvordan underlaget påvirker bevegelser i isdekker. Det er viktig for datamodeller som framskriver skjebnen til isdekkene på Grønland og i Antarktis.

Det globale havnivået stiger stadig raskere. Skader forårsaket av stormflo og kysterosjon blir mer alvorlige, oversvømmelser skjer hyppigere og kostnadene ved opprydding øker.

Det har i fagmiljøene lenge vært kjent at landskapet under isdekker påvirker hvordan isbevegelsen skjer, både under framstøt og tilbaketrekking.

En ny omfattende studie, som nylig er publisert i tidsskriftet Science Advances, påviser at det finnes mange unntak fra tidligere antakelser om sammenhengen mellom underlag og brebevegelse.

– Dagens modeller for å forutsi framtidig havnivåstigning er avhengig av at det er riktig informasjon som legges til grunn. Vår nye kunnskap om isdekkenes bevegelse vil bidra til bedre framtidsmodeller. Dermed blir vi bedre rustet til å forberede samfunnet på effektene av stigende havnivå, sier forsker og geolog Lilja R. Bjarnadóttir ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Oversikt over steder som ble undersøkt i studien.
Oversikt over steder som ble undersøkt i studien.

Antarktis og Grønland

Bjarnadóttir har deltatt i en studie hvor forskere har sett på en ny måte for å teste viktige variabler som legges til grunn i slike modeller.

Arbeidet er gjort i samarbeid med forskerne Monica C.M. Winsborrow fra UiT – Norges arktiske universitet, Sarah L. Greenwood fra Stockholms universitet og Lauren Simkins fra Universitetet i Virginia i USA.

– I dag opererer modellene gjerne med en viss usikkerhet om hva som skjer under de enorme ismassene i Antarktis og deler av Grønland når breisen sklir over terrenget. Vi har sett på formasjoner som ble dannet da de store isdekkene smeltet ned etter siste istid. Slik har vi skaffet oss mer kunnskap og innsikt i prosessene ved selve bresålen, forteller Sarah L. Greenwood.

Terrenget under isen

Ved hjelp av store datasett samlet inn fra hele verden, har forskerne undersøkt hva som kjennetegner ulike bresystemer med tanke på størrelse, landskapstype og underlag.

– Ved å kartlegge landformer har vi fått ny innsikt i forholdene ved bresålen og hvordan dette påvirker breisens bevegelse, påpeker Monica C.M. Winsborrow.

Arbeidet har avdekket at en del antakelser om grunnleggende forhold mellom breis og underlaget, som ligger til grunn for hvordan dagens modeller er konstruert, ikke nødvendigvis er riktige.

Flere datasett fra den norske kontinentalsokkelen, hentet fra Mareano-programmet, Kartverket, NGU og UiT, er brukt i studien.

Her er det brukt data fra blant annet multistråle-batymetri, som måler dybde, sediment-ekkolodd og seismikk. I tillegg er en del informasjon hentet fra vitenskapelige publikasjoner.

– Det er bestemte kombinasjoner av egenskaper i terrenget som forteller oss hvordan isen forholder seg til underlaget. Resultatene forbedrer vår forståelse av framtidig isavsmelting, sier Bjarnadóttir.

– Vi vet også at det er noen egenskaper ved det underliggende terrenget som kan stabilisere isen. Tidligere har man ikke vært klar over at disse er så viktige, påpeker hun.

Landformer som reagerer på ulike temperaturforhold ved bresålen og på isbevegelsene. Eksemplene er fra tidligere isdekkede kontinentalsokler.
Landformer som reagerer på ulike temperaturforhold ved bresålen og på isbevegelsene. Eksemplene er fra tidligere isdekkede kontinentalsokler.

Kritisk klimautfordring

I en pressemelding fra sitt eget universitet viser Lauren Simkins for eksempel til at Thwaites-breen i Antarktis bidrar med fire prosent av den globale havnivåstigningen.

– Det er bare én isbre, som drenerer en liten del av antarktis-isen ut til havet. Vi har samlet informasjon fra flere steder der det var breer under siste istid. Så har vi samlet de empiriske observasjonene fra alle områdene, for å kunne trekke ut resultater som er til hjelp for å forbedre definisjonen av noen grunnleggende modellparametre, skriver hun.

Simkins kollega, professor Scott Doney ved Universitetet i Virginia, sier i pressemeldingen at havnivåstigning fra smelting av isbreer og isdekker er «en kritisk klimautfordring for kystsamfunn verden over» og at forskergruppens arbeid «gir verdifull innsikt i vår evne til å forutsi framtidig isavsmelting».

Referanse:

Sarah L. Greenwood mfl.: Exceptions to bed-controlled ice sheet flow and retreat from glaciated continental margins worldwide. Science Advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abb6291

Powered by Labrador CMS