Nesten 85 prosent av pasientene ble helt friske eller betydelig bedre kun ved hjelp av kognitiv terapi, viser ny studie ved NTNU i Trondheim. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Terapi virker bedre enn piller mot sosial angst
– Behandling av psykiatriske lidelser begynner å bli like effektivt som behandling av et beinbrudd, ifølge forsker.
Frem til nå har forskere og fagfolk ment at en kombinasjon av kognitiv terapi og medikamenter er den mest effektive behandlingen for pasienter med sosiale angstlidelser.
I kognitiv terapi jobber terapeut og pasient med hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen. Målet er å finne måter å tenke, handle og regulere følelser på som kan dempe symptomene.
Det er altså kombinasjonen av denne formen for terapi og medisiner, som har blitt sett på som mest effektiv.
Men nå viser en ny studie at kognitiv terapi alene har en mye bedre effekt på lang sikt enn bare medikamenter eller en kombinasjon av de to.
Studien ble nettopp publisert i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics.
Nesten 85 prosent ble helt friske eller betydelig bedre bare ved hjelp av kognitiv terapi.
– Det har tatt ti år å gjennomføre denne studien. Det har vært utfordrende både faglig og med tanke på logistikken. Men resultatet er virkelig oppløftende, sier Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU.
Han har ledet prosjektet der leger og psykologer fra NTNU og Universitetet i Manchester undersøkte effekten av samtaleterapi og medisiner på pasienter med sosiale angstlidelser.
Feilbehandler med lykkepiller
Dette handler ikke om sosial angst, som ikke er en diagnose, men et symptom. Det sliter veldig mange med. For eksempel vil en del av oss oppleve slike symptomer hvis vi må snakke eller være morsom på kommando foran et stort publikum.
Sosial angstlidelse, eller sosial fobi, er derimot en diagnose på pasienter som har store vansker med å fungere sosialt. Alle med denne diagnosen har høy sosial angst.
Forskerne ved NTNU ville undersøke hvilken behandling som hadde best effekt.
– Veldig mange leger og sykehus kombinerer medikamenter, for eksempel den berømte lykkepillen, med samtaleterapi når de behandler denne pasientgruppen. Det fungerer nemlig godt på pasienter med depressive lidelser, men det virker faktisk motsatt på de med sosiale angstlidelser. Det er mange i helsevesenet som ikke er klar over dette, forklarer Nordahl.
Medikamenter kamuflerer problemet
Lykkepillen, eller selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), kan ha sterke bivirkninger. Når pasientene har gått på medikamentene en stund og skal trappe ned, får de tilbake følelsene som er knyttet til sosial fobi, som skjelving, rødming og svimmelhet i sosiale situasjoner.
Da blir de ofte drevet inn i den sosiale angsttilstanden sin igjen.
– Pasientene stoler ofte mer på medisinen og investerer ikke like mye i terapien. De tror at det er medisinene som gjør dem friskere og blir avhengig av dem i stedet for å lære å regulere seg selv. Dermed kamuflerer medisinene en veldig viktig oppdagelse for pasientene, at de gjennom effektive teknikker har evne til å håndtere angsten selv, forklarer Nordahl.
– Mest effektive behandling noensinne
I dette prosjektet satte forskerne de mest anerkjente behandlingsmetodene opp mot hverandre. Godt over 100 pasienter var med i studien, og de ble delt inn i fire grupper.
Den første gruppen fikk bare medisiner, den andre fikk bare terapi, den tredje gruppen fikk en kombinasjon av de to, og den fjerde fikk placebo-medisin. De fire gruppene ble sammenlignet underveis og fulgt opp igjen et år etter at behandlingen var avsluttet.
Under behandlingen, og like etter at den var avsluttet, klarte pasientene i gruppe to og tre seg like bra. Men etter et år, var det klart at gruppe to, altså de som bare hadde fått kognitiv terapi, klarte seg best.
Kun ved hjelp av kognitiv terapi har de klart å gjøre pasienter med sosiale angstlidelser friskere med 20 – 25 prosent sammenlignet med det som er vanlig.
– Dette er den mest effektive behandlingen noensinne for denne pasientgruppen. Behandling av psykiske lidelser har ofte ikke så stor effekt sammenlignet med for eksempel behandlingen av et beinbrudd, men her har vi vist at behandling av psykiatriske lidelser begynner å bli like effektive, sier Nordahl.
– Mange får ikke adekvat behandling
Torkil Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo og leder av Norsk forening for kognitiv terapi. Han forteller at sosiale angstlidelser er et folkehelseproblem med store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Nærmere tolv prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet.
– Dette er en skjult lidelse, og mange pasienter har vanskelig med å formidle hva de sliter med til helsevesenet. Det gjør at tusener på tusener ikke får god nok behandling. Av de som får behandling, tilbys trolig de fleste medikamentell behandling, sier Berge.
– Jeg kan tenke meg at kombinasjonen mellom medikamentell behandling og kognitiv terapi ikke er den beste, som også NTNU-forskerne har kommet frem til i denne studien, sier han.
Bruker metakognitiv terapi
Hans M. Nordahl og resten av forskerteamet har også jobbet med å forbedre den standardiserte kognitive terapien. De har lagt til nye behandlingselementer og fått påvist en bedre effekt av det.
– Vi bruker det som kalles metakognitiv terapi. Det vil si at vi jobber med pasientenes oppmerksomhet og oppmerksomhetsreaksjoner, og deres grubling og bekymring rundt hvordan de fungerer i sosiale situasjoner. Å regulere oppmerksomhetsprosesser og trene på mentale oppgaver er nye elementer med et enormt potensial for denne pasientgruppen, forteller Nordahl.
Nå ønsker de å videreutvikle den standardiserte kognitive terapien for pasienter som lider av sosiale angstlidelser.
Sosial angst
Sosial angstlidelse er den vanligste angstlidelsen. Det er et folkehelseproblem med store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.
Nærmere 12 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet.
De fleste rapporterer at angsten hemmet deres fungering i skole og arbeidsliv i vesentlig grad. Dette er problemer som virker negativt inn på valg av yrkeskarriere, inngang til arbeidslivet og tilpasning til arbeidet.
Det er også en viktig årsak til sykefravær.
Personer som har sosial angstlidelse frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse, svake eller dumme.
I kognitiv terapi jobbes det med å få pasientene til å akseptere angsten, gå inn i de krevende situasjonene og flytte oppmerksomheten utover på det de ønsker å si og gjøre i situasjonen.
Med andre ord: Ha aksept innover og fokus utover.
Kilde: Torkil Berge, psykolog
Kognitiv terapi
Kognitiv terapi er en behandlingsform som tar utgangspunkt i pasientens tanker om seg selv.
I samarbeid finner terapeuten og pasienten frem til de negative tankene og tankemønstrene og begynner å utforske og utfordre dem.
Vi har alle noen idérammer i selvoppfattelsen vår, om hvem og hvordan vi er. Hos noen er de rammene mer negative enn hos andre. Det kan en god terapeut hjelpe til med å endre.
Målet er å finne alternative måter å tenke om seg selv og sin egen verdi.
Behandlingen tar typisk tre måneder, med samtaler om lag hver uke.
Kilde: Netdoktor.dk, professor i psykiatri Poul Videbech
Referanse:
Hans M. Nordahl: Paroxetine, Cognitive Therapy or Their Combination in the Treatment of Social Anxiety Disorder with and without Avoidant Personality Disorder: A Randomized Clinical Trial. Psychotherapy and Psychosomatics, oktober 2016. DOI: 10.1159/000447013
