Mange barn og unge sliter med angstlidelser. Nå kan de få hjelp gjennom behandlingsprogrammet Mestringskatten. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Mange barn og unge sliter med angstlidelser. Nå kan de få hjelp gjennom behandlingsprogrammet Mestringskatten. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Barn med angst kan få effektiv hjelp med gruppeterapi

Svært få norske barn og unge får hjelp med angstlidelser. En ny studie viser at kognitiv terapi i behandlingsprogrammet Mestringskatten er til god hjelp.

Published

Angstlidelser er de vanligste psykiske vanskene hos barn og unge. Likevel får de som er rammet av disse lidelsene sjeldent tilbud om utredning og behandling som forskning har vist at fungerer.

– Dette medfører dessverre at svært få barn med angstlidelser får profesjonell hjelp, og slik kan disse utfordringene vedvare og utvikle seg, forteller Simon-Peter Neumer, som er prosjektleder og forsker ved RBUP Øst og Sør.

Internasjonal forskning har vist at et behandlingsprogram kalt Mestringskatten, fra det engelske navnet Coping Cat Program, kan være effektivt.

– Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være en effektiv behandling av angstlidelser hos barn, og Mestringskatten-programmet brukes internasjonalt som standardbehandling for barn med sosial angst, separasjonsangst og generalisert angstlidelse, sier Neumer.

Han er en av forskerne bak en ny norsk studie som viser at metoden også har god effekt for norske barn.

Gruppeterapi og individuell terapi fungerte like godt

Resultatene fra den nye studien viser at individuell terapi og gruppeterapi virket like godt.

‒ For opptil 90 prosent av de barna som brukte Mestringskatten, ble hovedproblemet deres behandlet på en vellykket måte. Samtidig økte de sosiale ferdighetene deres i hverdagen betydelig, noe som sier noe om betydningen av denne behandlingen for barna og deres familier, forteller Neumer.

Barna med sosialangst hadde størst utbytte av gruppebehandlingen. For disse barna var også frafallet mindre blant de som fikk gruppeterapi enn de som fikk individuell behandling.

Neumer mener det er viktig med en norsk studie som bekrefter det flere internasjonale studier har vist.

– Siden mye av den internasjonale behandlingsforskningen foregår ved spesialiserte universitetsklinikker, er det nyttig at behandlingsprogrammet viser sin fulle effekt ved bruk i vanlige poliklinikker i Norge, sier Neumer.

– I tillegg til dette viser individualterapi og gruppeterapi like gode resultater. Her får klinikkene mulighet til å spare personalressurser uten at effekten går tapt i terapien.

Tre grupper med ulik behandling

I studien ble 165 norske barn med angstlidelser fordelt tilfeldig til tre grupper:

  1. Individuell behandling med én terapeut
  2. Gruppeterapi med to terapeuter og fem barn
  3. Ingen behandling før etter 4‒5 måneder

Den siste gruppen fungerte som en kontrollgruppe frem til de fikk behandling. Alle deltakere ble også undersøkt to år etter behandlingen.

Forskerne undersøkte hvordan det gikk med barna etter behandlingen var gjennomført. De fant en forbedring på 54 prosent i gruppa som fikk individuell behandling og en forbedring på 61 prosent blant dem som fikk gruppebehandling.

Dette var betydelig høyrere effekt enn kontrollgruppen som hadde en 14 prosent bedring.

Resultatene var stabile og økte to år etter behandlingen.

Håper behandlingen blir tatt i bruk oftere

Neumer forteller at behandlingsprogrammet har fått positiv mottagelse fra fagfeltet . Han påpeker at resultatene deres åpner opp for at flere barn kan få tilbud om behandling.

‒ Man kan nå to til tre ganger så mange barn med samme antall terapeuter i gruppeterapi. Dette gjør en effektiv behandling mer tilgjengelig, mener Neumer.

Kombinert med de gode behandlingsresultatene ‒ og at det er mulig å lære opp et stort antall terapeuter i denne metoden ‒ er det grunn til å tro at forskningen allerede har ført til at flere barn blir behandlet med Mestringskatten.

– Vi håper at gruppebehandlingen med Mestringskatten tas i bruk i større grad på grunnlag av de resultatene vi nå kan presentere, sier Neumer.

Undervisning og ungdomsversjon

Terapeutene i studien var ansatte i norsk BUP, som er psykisk helsevern for barn og unge. De hadde lite erfaring med kognitiv atferdsterapi, men gikk gjennom en forholdsvis kort opplæring over to dager og fikk månedlig veiledning fra RBUP.

Gjennom de siste årene har forskerne i dette prosjektet, gitt undervisning om behandling av barn med angst for klinikere og fagpersoner i psykisk helsevern og kommunale tjenester over hele Norge.

– Vi har gitt en rekke kurs i Mestringskatten-programmet, samt veiledning i hvordan man bruker denne behandlingen riktig i klinisk praksis. Terapeutene i prosjektet fikk ukentlig veiledning i sin lokale BUP fra en prosjektmedarbeider, i tillegg til at det ble gitt telefonveiledning og regelmessige nettverkssamlinger med alle terapeutene ved RBUP Øst og Sør hver måned. Som en del av tjenestestøtten har vi gitt opplæring til fagpersoner og råd til foreldre som henvender seg til prosjektet, og vi støtter de helseforetakene vi samarbeider med i å etablere forskningsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder, forteller Neumer.

I løpet av prosjektet ble også en ungdomsversjon av Mestringskatten utviklet. Sammen med barneversjonen er cirka 4000 manualer distribuert til fagfolk, og om lag 300 terapeuter har blitt lært opp i behandlingsmetoden.

Mestringskatten er nå tilgjengelig i mange barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge, og den forskningsbaserte behandlingen når et stadig større antall barn i hele landet.

Dette er Mestringskatten:

Mestringskatten er en metode for å behandle angst hos barn mellom sju og tretten år. Målet med behandlingen er at barna skal få hjelp til å gjenkjenne følelser, tanker og fysiske reaksjoner knyttet til angst. Dermed skal barna få økt forståelse for egne reaksjoner, og øke evnen til å mestre angstfremkallende situasjoner. Programmet er opprinnelig amerikansk (kalt Coping Cat). I Norge ble Mestringskatten introdusert i 2003, med en tilpasset versjon for norske forhold som ble tatt i bruk fra 2006.

Programmet er basert på kognitiv atferdsterapi og laget for terapeuter som jobber i klinisk praksis med barn og unge. Programmet finnes på norsk i to ulike varianter: Mestringskatten (barneversjonen) og Mestringskatten for ungdom. Programmet er utviklet av Dr. Phillip Kendall og medarbeidere ved Temple University og tilrettelagt til norsk av Kristin Martinsen, Simon-Peter Neumer, Kasper Arnberg og Rune Flaaten Bjørk. Mestringskatten er verdens mest utbredte program for behandling av angst hos barn og ungdom.

Fakta om studien:

Behandlingen av 165 barn ble gjennomført i Helseregion Øst og Sør. I studien har 32 fagpersoner fått opplæring og veiledning i bruk av Mestringskattenprogrammet, og det er gjennomført utredninger av 284 barn og deres foreldre i samarbeid med 14 studentassistenter fra forskningsprosjektet.

Studien er randomisert kontrollert, der barna ble tilfeldig henvist til tre grupper: I ventegruppe, der alle barna fikk behandling etter noe ventetid. I individualterapi med en terapeut. I gruppeterapi med to terapeuter og fem barn. I tillegg ble det gjennomført en etterundersøkelse to år etter behandlingen med alle deltakere.

De viktigste kliniske miljøene er poliklinikkene innen psykisk helsevern i Oslo, Akershus og Telemark, hvor forskere har gjennomført prosjektet i tett samarbeid med praksisfeltet. Disse er organisert under tre forskjellige helseforetak: Vestre Viken, AHUS og Telemark. BUP’ene er Bærum BUP, Jessheim BUP, Grorud BUP, BUP Skien og BUP Porsgrunn.

Referanse:

M.A. Villabo med flere: Cogntive-behavioral therapy for youth anxiety: An effectiveness evaluation in community practice, Journal of Consulting and Clinical Psychology 2018, http://dx.doi.org/10.1037/ccp0000326.