Det er to behandlingsmetoder som kan brukes mot det som kalles generalisert angst. Folk med slik angst er hele tiden engstelig for hverdagens problemer, ikke spesifikke situasjoner.
Behandlingene er enten kognitiv atferdsterapi eller metakognitiv terapi. I dag er det vanlig å bruke kognitiv atferdsterapi. Forskjellen på de to behandlingene skal vi komme tilbake til.
Nå har forskere sammenlignet hvilken behandling som virker best. Og konklusjonen er klar:
– Studien viser at metakognitiv terapi er klart mer effektiv enn kognitiv atferdsterapi mot generalisert angstlidelse, både på kort og lang sikt, sier professor Hans M. Nordahl ved institutt for psykisk helse ved NTNU. Han har stått i spissen for studien.
– Resultatet fra studien er meget oppmuntrende, for dette er en pasientgruppe som har hatt dårligere effekt av behandling enn pasienter med andre typer angst. Nå ser vi at selv en meget kortvarig behandling gir veldig god effekt, sier Nordahl.
Sammenligningen av behandlingsmetodene har foregått ved NTNUs forskningsklinikk. De norske fagfolkene har samarbeidet med britiske og amerikanske kolleger, og artikkelen er publisert i British Journal of Psychiatry Open.
Bekymret hele tiden
GAD (generalisert angstlidelse):
En tilstand med «frittflytende» angst. Angsten er ikke varig knyttet til spesielle situasjoner eller gjenstander.
GAD preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, og fysiske symptomer som skjelving og svimmelhet.
Ofte blir ting eller hendelser i dagliglivet gjenstand for overdreven angst.
Diagnosen krever at tilstanden må ha vart i minst seks måneder. (Kilde: Helsedirektoratet)
Mange timer hos fastlegen handler om angst og bekymringer for helse- og livssituasjon. Generalisert angst (GAD) er en langvarig lidelse som nedsetter funksjonsnivået til pasienten.
Lidelsen karakteriseres av overdreven og vedvarende bekymring på mange områder, forklarer professor Nordahl.
Det kan være katastrofetenkning og engstelse blant annet for jobben, familien, sykdom, økonomien, tidsklemma og nyhetssendinger.
De vanligste gjengangerne er engstelse knyttet til jobb, sykdom og hvordan de fungerer sosialt. Pasientene klarer ikke å kontrollere tankekjøret.
Dette presset fører til slitenhet, søvnproblemer, uro, anspenthet og kroppslige smerter. Uten behandling kan lidelsen gå utover jobben og det sosiale livet. Pasienten har ofte hatt en strategi der bekymringer ble tolket som positive for å øke kontrollen og være godt forberedt. Men etter hvert tar bekymringene over, og tankestrømmen lar seg ikke stoppe.
Nordahl anslår at 150 000 personer i Norge har slik angst, en overvekt av dem er kvinner.
Lage distanse
Kognitiv atferdsterapi
En strukturert samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi.
Kjernen er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig adferd forbundet med problemene.
Aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut.
Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten. (Kilde: Helsedirektoratet).
Kognitiv atferdsterapi har vært standardbehandlingen i den vestlige verden de siste tiårene, og er metoden det er forsket mest på. Den dreier seg om at pasienten skal få innsikt i, og hjelp til å mestre, problemene. Målet er å endre uheldige tankemønstre og adferd.
Metakognitiv terapi handler enkelt sagt om ikke å respondere på bekymringstanker.
Det høres jo fryktelig enkelt ut. Hvordan skal det skje i praksis?
Metoden går ikke ut på å analysere bekymringene, men å distansere seg fra dem. Du skal ikke å stenge dem ute, det stjeler energi og løser ingenting. Du må la bekymringene komme, men trene på å bli en passiv observatør.
Det er som å høre telefonen ringe og øve deg på å ikke ta den. Ubehagelig, ja, men neste gang ringer kanskje ikke telefonen fullt så høyt. Etter hvert ringer det sjeldnere og mindre intenst.
En annen strategi er å utsette bekymringen – å vente med responsen. Hvis du først lar være å dvele ved bekymringen, og så fortsetter med det du holder på med, skaffer du deg avstand til bekymringen. Du lærer å regulere deg selv bedre ved å styre hva du holder oppmerksomheten på.
Metakognitiv terapi
En strukturert psykologisk behandlingsform som hjelper pasienten med å endre strategier for å regulere tanker og følelser.
Målet er å redusere bekymringer, grubling og unnvikelse.
Behandlingen har fokus på endring av negative antagelser om at tanker er ukontrollerbare eller skadelige.
Men legger vekt på å endre forholdet til tanker og følelser, og å etablere bedre strategier for å mestre seg selv og egne reaksjoner. (Kilde: Hans M. Nordahl)
Du kan faktisk velge å slå av eller på bekymringene dine. I stedet for å være opptatt av å kontrollere følelser og tanker, blir du mindre engasjert og opptatt av dem.
– Er ikke dette å flykte fra problemene og ikke ordne opp i årsakene?
– Mange har problemer med å takle utfordringer i livet, men bekymringer hjelper ikke. Bekymringer hemmer i stedet aktiviteter som kunne løst problemer. De sitter i en slags mental gyngestol og gynger hektisk uten å komme noen vei.
– Klart bedre resultat
Studien ble gjennomført i perioden 2008–2016 og er den første som sammenligner effekten av de to terapiformene i behandling av generalisert angst.
Et utvalg på 32 pasienter fikk metakognitiv terapi, og 28 fikk kognitiv atferdsterapi. Behandlingen besto av én ukentlig konsultasjon på 60 minutter i åtte til tolv uker. Effekten av behandlingen ble målt etter endt behandling, og to år etterpå.
Etter to år sier over 85 prosent av pasientene som fikk metakognitiv terapi at de er friske, eller vesentlig bedre.
Suksessraten for dem som fikk kognitiv atferdsterapi er 69 prosent. Ser man bare på andelen som sier at de er blitt friske, blir forskjellen større. 57 prosent sier de er friske etter metakognitiv terapi, mens 31 prosent er friske etter kognitiv atferdsterapi.
Mange fallgruver
De to pasientgruppene som ble sammenlignet, var svært like med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus, yrkesdeltagelse og psykisk diagnose.
Et problem når forskerne skal sammenligne behandlingsmetoder, er de store individuelle forskjellene mellom terapeutene. Er terapeuten drivende god, kan det kompensere for en metode som ikke er så god – og omvendt.
I NTNU-studien stod seks psykologer for behandlingen med begge metoder. De fikk først grundig opplæring av de to som har laget behandlingsopplegg som brukes internasjonalt for både kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.
Diagnosene som ble stilt forut for studien og etterpå for å måle effekten, ble utført av andre fagpersoner. De visste ikke hva slags terapi pasientene skulle få, eller hadde fått. Diagnosene ble stilt på basis av spørreskjema som pasienten fylte ut og konsultasjon med psykolog.
Økede interesse
Hans M. Nordahl mener den nye studien har så høy forskningskvalitet at den vil bli studert nøye av helsemyndigheter nasjonalt og internasjonalt.
– Ennå er denne behandlingen ganske ny, og Norge ligger helt i front i forskning på effektene. Vi får mange henvendelser, særlig fra Tyskland, USA og Australia.
Teorien bak metakognitiv terapi kommer fra professor Adrian Wells ved University of Manchester. Nordahl har samarbeidet med Wells siden 1995. Trondheimsmiljøet har vært aktivt i å undersøke effekter av metoden. I 2016 viste en studie veldig gode resultater for metakognitiv terapi brukt på sosial angst og i 2017 mot depresjon.
Nye studier underveis
For tiden pågår nye NTNU-studier der behandlingseffekten av metakognitiv terapi undersøkes for pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og pasienter med personlighetsforstyrrelser. Kolleger i Manchester kjører behandlingsstudier av kreftoverlevere og hjerteopererte, og i Italia pågår en studie av alkoholavhengige.
Professor Hans M. Nordahl tror en mer effektiv behandling av generalisert angstlidelse vil ha positive ringvirkninger. For eksempel utvikler 60-80 prosent av pasientene med denne diagnosen depresjon hvis de ikke får behandling.
Referanse:
Nordahl, H.M. og Hjemdal, O. m.fl: Metacognitive therapy versus cognitive–behavioural therapy in adults with generalised anxiety disorder. British Journal of Psychiatry (open access) Sammendrag.
