Mange forskere og nasjonale statistikker har fortalt oss det før: Det er en tydelig sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole.

Vi vet også at en stor andel av de som står uten vitnemål fra videregående skole, blir trygdemottakere i voksen alder.

• Les også: Hele 9 prosent av alle unge i Norge mellom 15 og 29 år var verken i arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2016

I en ny studie fra Universitetet i Bergen har forskere koblet sammen nasjonale registre og undersøkt fastlegens rolle i å fange opp psykiske helseproblemer blant ungdom.

Har studert et helt årskull

Det som er spesielt med den nye studien fra Bergen, er at helt årskull er studert.

Alle som er født i 1991 i Norge er med i utvalget. Til sammen dreier det seg om nesten 64 000 personer.

– Dette er, så vidt vi vet, den største studien i sitt slag. De som tidligere har studert denne sammenhengen har gjort det gjennom mindre surveystudier. Derfor mener jeg våre data er robuste, sier Øystein Hetlevik. Han er hovedforskeren bak den nye studien og førsteamanuensis ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.  

Noen har ekstremt stort frafall

Blant alle ungdommene født i 1991 var det totalt 31 prosent jenter og 46 prosent gutter som ikke hadde fullført videregående skole da de fylte 20 år.

Å ha foreldre som ikke har fullført videregående opplæring er fortsatt en svært viktig faktor for frafall, viser det seg, selv når forskerne har justert for andre helseproblemer ungdommer har.

De finner ikke overraskende at ungdommer med psykiske problemer har større frafall enn gjennomsnittet.

Men forskerne er overrasket over at frafallet er så stort i noen grupper.

Atferdsproblemer, rus og ADHD

Forskerne har skilt mellom to ulike kategorier av psykiske problemer, som de kaller internaliserende og eksternaliserende.

Førstnevnte dreier seg i stor grad om angst og depresjon. Sistnevnte om ting som atferdsproblemer, rus og ADHD.

Gutter som har fått sistnevnte diagnose hos fastlegen, har nærmere 75 prosent risiko for å droppe ut av videregående skole.

Blant jenter med disse problemene er det også mer enn halvparten som ikke fullfører.

Det er allerede godt kjent fra forskningen at atferdsproblemer, rus og ADHD fører til frafall. Dette overrasket derfor ikke forskerne så mye.

Angst og depresjon også viktig

De ble derimot mer overrasket over hvor stor andelen ungdommer med diagnosen angst eller depresjon som ikke fullfører utdanningen.

Rundt 60 prosent av guttene og nærmere 43 prosent av jentene som hadde fått slike diagnoser hos fastlegen over en seksårsperiode, fra de var 15 til de var 20 år, hadde ikke vitnemål på 20-årsdagen.

Når forskerne studerer de som både har internaliserende og eksternaliserende problemer finner et mye høyere tall.

Mer enn 77 prosent av guttene hadde ikke fullført videregående. Det samme gjaldt rundt 63,5 av jentene.

Psykisk helse er sjelden et tema 

Overraskende mange ungdommer hadde hatt kontakt med fastlegen sin i denne perioden, mener forskerne. De synes likevel det er et paradoks at psykiske problemer såpass sjelden er et tema der. Bare rundt 10 prosent av konsultasjonene dreide seg om psykiske helseproblemer.

Blant de som ikke fullfører videregående skole er det 40 prosent av jentene og 25 prosent av guttene som har fått en psykisk helsediagnose hos fastlegen.

– Fastlegen kan få en enda viktigere rolle i forebygging av psykiske helseproblemer blant ungdom, hvis forholdene blir lagt til rette for det, sier Hetlevik.

Han tror dette er et område hvor fastleger føler at de har for liten kompetanse i dag.

– Helsemyndigheten må se på dette forholdet som et en potensiell mulighet til å bedre tilbudet til ungdom. Det kan være effektivt å satse mer på opplæring av fastlegen for å hjelpe ungdom som sliter psykisk og utvikle fastlegeordningen slik at legen får  bedre kapasitet til slike oppgaver.

• Les også: Psykisk syke unge får medisiner - ikke oppfølging

Kan være enda verre

Den største usikkerhetsfaktoren i studien er hvor god fastlegens diagnose er, mener forskeren.

– Men vi tror at hvis det er feilkilder her, går de heller i retning av underrapportering enn overrapportering av psykiske problemer, sier Hetlevik.

Det er kun ungdommens kontakt med fastlege som er studert i denne studien. Forskerne vet derfor ikke hvor mange av disse ungdommene som har vært i kontakt med skolehelsetjenesten.

• Kjenner fastlegen deg – som person?

 Løsning på samfunnets viktigste problem

Ole Rikard Haavet er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Han mener at studien fra Bergen peker på løsninger på noen  av samfunnets viktigste problemer.

• Les også: Psykiske helseplager fortsetter å øke blant ungdom

– Selv om dette er en tverrsnittsstudie med sine begrensninger, er den interessant. Ikke minst fordi den har med alle unge som har møtt sin fastlege i en seksårsperiode. Den gir derfor et representativt bilde av de aktuelle utfordringene i Norge, mener han. 

Haavet var i 2013 selv med på en studie ved Universitetet i Oslo som undersøkte sammenhengen mellom bruk av helsetjeneste og helse hos ungdomsskoleelever og senere frafall fra videregående skole. Gutter som brukte fastlege regelmessig og jenter som gikk til skolehelsetjenesten, falt i mindre grad ut av skolen, fant forskerne. Dette funnet skrev de om i Aftenposten.

De snakker om hodepine 

Haavet er fastlege i tillegg til å være forsker. Ved hans legekontor har flere av legene spesialisert seg i kognitiv terapi for å behandle blant annet barn og unge med psykiske problemer. Men han mener at fastleger ikke nødvendigvis trenger lange spesialiseringer for å hjelpe ungdom bedre enn de gjør i dag.

– Når ungdommene kommer til oss, snakker de nesten alltid om hodepine, nakkesmerter, magesmerter og andre kroppslige plager. En stor del av disse ungdommene bruker smertestillende midler daglig.

Om fastlegen bare spør: Men hvordan har du det ellers? kan mye være gjort, mener Haavet.

Dette spørsmålet fører ofte inn på en samtale om mening.

– Mange unge har skuffelser i livet, for eksempel knyttet til foreldres samlivsbrudd eller nederlag ellers i livet. De føler seg ofte lite verdt og har lite håp for framtiden. Hvis du kommer tidlig inn med slike samtaler, kan et par–tre konsultasjoner være nok for å korrigere bildet de har av seg selv og forebygge utviklingen av en begynnende depresjon.

• Les også: Psykiske problemer er tabu blant ungdom

– Vi må brukes mer

Fastleger er i en særskilt posisjon fordi vi møter mange ungdommer, og vi må derfor brukes mer til dette arbeidet, mener Haavet. 

– Det er godt dokumentert at tidlige tiltak oftere gir et godt resultat enn når helseproblemene har fått tid til å utvikle seg. At fastlegene de facto står så sentralt for ungdom med mentale helseproblemer, gir helsemyndighetene mulighet for å styrke tidlige tiltak. 

Referanse:

Øystein Hetlevik, Tormod Bøe og Mari Hysing: GP-diagnosed internalizing and externalizing problems and dropout from secondary school: a cross-sectional study , European Journal of Public Health, mars 2018