Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Høsten 1940 la en samlet norsk idrettsbevegelse ned aktiviteten i protest mot tyske okkupasjonsmyndigheter og deres politikk.
Høsten 1940 la en samlet norsk idrettsbevegelse ned aktiviteten i protest mot tyske okkupasjonsmyndigheter og deres politikk.

Da idrettsutøverne gikk til streik under krigen

PODCAST: Kan vi sammenligne idrettsstreiken under andre verdenskrig med nedstengning av idretten i dag på grunn av covid-19?

Publisert

12. mars ble all organisert idrett plutselig borte her i Norge, og det er nok mange som savner fritidsaktiviteten og samlingsstedet sitt. Det føltes kanskje veldig uvant og brutalt for mange.

Men dette er ikke første gangen idretten har forsvunnet. Vi har nylig markert 75-årsjubileum for frigjøringen etter andre verdenskrig. Mange har kanskje glemt idrettens rolle under den tyske okkupasjonen.

La ned i protest

Høsten 1940 la en samlet norsk idrettsbevegelse ned aktiviteten i protest mot tyske okkupasjonsmyndigheter og deres politikk.

I nesten fem år forsvant aktiviteten fra norske fotballbaner og hoppbakker.

Det finnes en lang rekke eksempler på at idrett og andre kulturarrangement har fungert samlende og gitt positiv virkelighetsflukt i krisetider, mens det er litt vanskeligere å finne eksempler på det motsatte.

Det er kanskje mange som nå har oppdaget hvor stor del av hverdagen og fritiden som dreier seg rundt idretten. Det er nok også noen som har merket at det ikke er så farlig likevel.

Kommer idretten tilbake?

Nedstengning er selvsagt også en utfordring for den organiserte idretten og aktiviteten på landets treningssenter.

Hva skjer når idretten forsvinner? Og når den kommer tilbake? I denne episoden får vi Zoom-besøk av Matti Goksøyr, professor i idrettshistorie ved Institutt for samfunnsvitenskap og idrett, NIH, som skal fortelle oss mer om nedstengning av idrett i krig og fredstid.

Hør podcasten her: