Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Det kan være blikkstille på havet, men under overflaten er det mye lyd.(Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet)
– Det er vanvittig mye lyd nede i havet
Andre verdenskrig gjorde at vi for alvor oppdaget den naturlige lyden i havet. Det hele startet med en bitte liten reke som gjorde livet surt for den amerikanske marinen.
Tenk deg at du er ute på sjøen når havet er
blikkstille.
Det er ikke en lyd.
Helt stille.
Sånn må det jo også være under overflaten.
Eller?
En ny og ukjent verden
– Det er vanvittig mye lyd nede i havet.
Det sier havforsker Geir Pedersen.
– Vi tenker jo ikke på at det er lyd i
vann. Det er på mange måter en ukjent verden for de fleste av oss, sier han.
Lyset, eller skal vi si lyden, gikk for
alvor opp for Pedersen da han og forskerkollegaer begynte å få inn lyder fra
hydrofonene til Lofoten-Vesterålen havobservatorium.
– Da åpnet det seg en helt ny verden som
er utrolig fascinerende, forteller han.
Gjennombruddet i Genevesjøen
Pedersen er ikke den første forskeren som
har interessert seg for lyd under overflaten. Både Aristoteles og Leonardo da
Vinci funderte på det samme.
Men hvor kjapt beveger lyd seg i vann? Det
var det to menn som oppdaget på Genevesjøen i Sveits i 1826.
Den sveitsiske fysikeren Jean-Daniel
Colladon og den franske matematikeren Jacques Charles Francois Sturm satt i
hver sin lille robåt et stykke fra hverandre. Sturm hadde et hørerør, og
Colladon hadde en bjelle under vann og en hammer som var koblet til en
fyrstikk.
Da han slo på bjellen, tente fyrstikken på en lanterne. Sturm så
lyset og begynte å ta tiden til han hørte lyden fra bjellen i hørerøret.
Så inkluderte de avstanden mellom båtene i
regnestykket og vips, så hadde de beregnet hastigheten til lyd under vann.
– De fant ut at lyd forplanter seg mye
raskere i vann enn i luft, sier Pedersen.
Annonse
Colladon og Sturm målte lydhastigheten til
1.434 meter i sekundet under vann, mens lyd beveger seg omtrent 330 meter i
sekundet i luft.
– De bommet bare med tre meter i sekundet
i forhold til det vi vet i dag. Det er ganske imponerende, sier havforskeren.
Pistolreken forstyrret sonarene
Den gjengse oppfatningen var fortsatt at
det var relativt stille der nede i dypet.
Helt frem til andre verdenskrig.
Etter første verdenskrig er det en rivende
utvikling på sonarer, men på 1940-tallet oppdager amerikanske sjømenn at det er
noe som forstyrrer sonarene når de er på jakt etter fiendtlige ubåter.
De hører ganske høylydt knitring – som når
man fyrer i peisen med tørr ved.
Hva er disse lydene?
– De oppdager at den skyldige var en bitte liten
reke med en forstørret klo: pistolreken, forklarer Pedersen.
Når pistolreken lukker kloen raskt, blir
det skapt en boble. Og når boblen sprekker, oppstår knitrelyden som forstyrret
de amerikanske sonarene.
– Pistolreken bruker denne teknikken til å
lamme byttet sitt, sier havforskeren.
Jaktet på sovjetiske ubåter – oppdaget
hvalsang
Annonse
Etter andre verdenskrig kom den kalde
krigen. Da etablerte USA et nettverk av lyttestasjoner langs østkysten for
å lete etter sovjetiske ubåter.
– Etter hvert ble disse lyttestasjonene
tilgjengelige for forskning. Det var da forskere oppdaget at knølhvalene
synger, forteller Pedersen.
Og fremdeles flere tiår senere gjør
forskerne fortsatt nye oppdagelser. Ved hjelp av Lofoten-Vesterålen
havobservatorium oppdaget Pedersen og forskerkollegaer nylig at knølhvalsangen
endrer seg fra måned til måned og fra år til år.
Snakker sammen over lange avstander
Mye av den naturlige lyden i havet er dyr
som snakker sammen.
– Hvaler kan kommunisere med hverandre
over flere tusen kilometer, forteller Pedersen.
– De bruker veldig lave frekvenser, ofte
under det vi mennesker klarer å høre, legger han til.
Stor økning i lyden på 50 år
Dyr som snakker sammen, undersjøiske
jordskjelv og regn og vind. Det var mye lyd i havet også før vi mennesker
begynte med aktivitet der.
– Men vi har bidratt fryktelig mye til å
øke lydnivået i havet, sier Pedersen.
Moderne skip, med sine propeller og
motordur, har spilt hovedrollen.
Fra 1950 til 2000 doblet skipstrafikken
seg, og på verdensbasis doblet lydintensiteten seg hvert tiår i den samme
perioden.
Annonse
I 2000 var altså lydintensiteten i havet 32 ganger sterkere enn i
1950.
– Men det var ikke før på 1990-tallet at
vi begynte å bekymre oss for støyen der nede, sier Pedersen.
Støy er forurensing
I 2017 ble støy i havet offisielt en del
av EU-regelverket. Nå ser man på undervannsstøy som forurensing.
For støy i havet kan gjøre livet
vanskeligere for dyrene som lever der.
– Vi vet blant annet at hvaler ikke klarer
å kommunisere like langt lenger, sier Pedersen.
Og støyen kan påvirke både individer og
grupper.
– Det er på en måte for mye bråk i rommet.
Så hvalene må kompensere med å øke styrken eller gå ned i frekvens, forteller
havforskeren.
Mye mer å forske på
Det er likevel fortsatt mye forskerne ikke
vet om støy i havet og hvordan det påvirker livet der.
– Vi vet at seismikk og eksplosjoner kan
skade fisk og hval, men hvordan blir individer og populasjoner påvirket av lyd
som ikke er av den dødelige sorten? Skjer det adferdsendringer? Alt dette
ønsker vi å finne ut mer om, sier Pedersen.
Det er også grunnen til at store forskningsprosjekter som havforskerne tar del i, som Barentsrisk, nå inkluderer undervannsstøy i risikovurderinger.
Referanse:
Annonse
University of California, Division of War Research at the U.S. Navy Electronics Laboratory: Underwater noise caused by snapping shrimp. UC San Diego: Library – Scripps Digital Collection, 1946.