Hangarbrua i Trondheim er en ny, 55 meter lang aluminiumsbru for gående og syklende. Brua vil krysse jernbanen ved Leangen stasjon. Den er en del av en ny hovedrute for sykkel mellom Østbyen og Ranheim, som Statens vegvesen er i gang med. 

Statens vegvesen og selskapet Leirvik AS har nå startet byggingen av den unike brua.

Brudekket utgjør en tredjedel av totalvekten på Hangarbrua. Deler av aluminiumet er gjenbrukt materiale fra den nedlagte oljeplattformen Gyda. Aluminiumet vil være vedlikeholdsfritt i 100 år. 

– Vi er svært glade for å være i gang med dette viktige prosjektet. Vi ser frem til et spennende samarbeid med både industri og noen av de fremste forskningsmiljøene i Norge. 

Det sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Han forteller at denne pilotbrua vil gi dem viktig kunnskap og erfaringer med bruk av aluminium. Dermed kan Hangarbrua sette en ny bransjestandard for hvordan man bør bygge bruer i framtida. 

Her kuttes aller første del av Hangarbrua

Sammen med Torstein Ryeng fra Statens vegvesen fikk Davik trykke på den store knappen som satte i gang maskinen som skal kutte aluminiumsdelene til Hangarbrua. 

I denne videoen kan du se aller første kutt av enderekkverkene til brua. 

Gjenbruk av aluminium fra oljeplattformen Gyda

Pilotprosjektet Hangarbrua inngår som en del av FjordX. Det er et utviklingsprogram for teknologi. 

Statens vegvesen har som mål å finne mer effektive og bærekraftige løsninger for infrastruktur.

Hangarbrua blir en såkalt grønn bru. Ikke bare fordi aluminium i seg selv har mange grønne kvaliteter, men fordi deler av aluminiumet som skal brukes til Hangarbrua er gjenvunnet aluminium fra den nedlagte Nordsjø-plattformen Gyda.

Samarbeid med industrien

Prosjektleder Cato Dørum i FjordX poengterer det viktige samarbeidet med industrien:

– Statens vegvesen har god erfaring med å samarbeide tett med industrien. De siste årene har vi for eksempel i samarbeid med Prodtex AS utviklet en ny type sveisemetodikk. Der utfører roboter laserhybridsveising. Det har vist seg å gi ekstremt holdbare sveiser, og dermed bruer med lengre levetid, sier han.

Dørum forteller at både Frønes gang- og sykkelbru i Åfjord kommune i Trøndelag og trafikkbruene Ya bru i Kvikne og Elverhøybrua i Sunndal kommune er pilotprosjekter bygget ved hjelp av denne teknologien. 

– Det er faktisk slik at mange andre land i Europa nå ser til Norge. De vil lære mer om hvordan det er mulig å bygge mer bærekraftige bruer, sier han.

Dørum poengterer at det er for tidlig å si om det er mulig å bruke automatisert laserhybridsveising på aluminium. Dette blir nå undersøkt.

Åpner for bruer i flere materialtyper

For å finne de mest bærekraftige løsningene bør vi her i landet åpne for å bygge bruer i flere materialtyper, mener Cato Dørum. 

Han sier at norsk, gjenvunnet aluminium er det grønneste aluminiumet vi kan få tak i. Og nettopp av den grunn er Hangarbrua et viktig prosjekt.

– Kortreiste bruer produsert i Norge, gir en stor klimagevinst. I tillegg gir det nye muligheter for norsk industri å spesialisere seg for det norske markedet. Om vi slipper å bestille bruer fra for eksempel Kina, og samtidig kan bruke mer klimavennlige materialer, så kan vi begynne å snakke om ekte grønne bruer, fastslår han.

Hangarbrua er en lett bru. Den har en vekt på cirka 60 tonn. Det innebærer at brua kan monteres i ett spenn. 

– Vi kan rett og slett bare heise den på plass på brufundamentene. Dette gir en ekstra bonus for reisende. Vi øker fremkommeligheten ved å minimere behovet for å stanse togtrafikken mens vi monterer brua, sier han.

Aluminium har evig liv

Leirvik AS på Stord har spesialisert seg som leverandør av aluminium. De har flere bruprosjekter i sin portefølje. Med Hangarbrua-prosjektet tar Leirvik AS steget fra prosjekter i olje- og gassmarkedet til også å arbeide med brukonstruksjoner.

Geir Mosaker, prosjektleder fra Leirvik AS forteller om fordelene med aluminium:

Aluminium ruster ikke. Brua er tilnærmet vedlikeholdsfri de neste 100 årene. Aluminium er fleksibelt i design og form. Dermed tar det kortere tid å installere en slik bru. Aluminium kan resirkuleres og har derfor et relativt lavt karbonavtrykk. Omkring 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert, er fremdeles i bruk.

Hangarbrua er den første aluminiumsbrua i Norge på 30 år

Prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen synes det er spennende å bidra til mer kunnskap om aluminium. 

Han mener forskningsprosjektet kan få stor betydning for materialvalg i kommende bruprosjekter i Norge. 

– Det er flott at den relativt korte brua her i Trondheim kan bidra med ny kunnskap som kan få stor betydning for bransjen både her i Norge og i utlandet. Jeg har allerede blitt kontaktet av flere utenlandske ingeniører. De er interesserte i å høre mer om brua. Det blir nok enda flere interesserte etter hvert som vi deler erfaringene våre, sier han.