Alle ønsker seg mer miljøvennlig energi. Men det kommer ikke av seg selv, konstaterer BI-forsker som har fulgt arbeidet med å utvikle hydrogen som energibærer.
Fylling av hydrogen på brenselcellebil. (Foto: Department of Energy, USA)
Skal vi lykkes med å redusere klimautslippene, både i Norge og internasjonalt, må vi bruke mindre fossil energi og ta i bruk nye energiformer med lavere utslipp eller også nullutslipp.
Omstillingen skjer ikke av seg selv. Vi må få på plass ny teknologi og nye energiløsninger. Det tar mye tid, og koster penger.
– Det finnes ikke noen oppskrift på hvordan samfunn skal få til en omlegging. Det er også svært usikkert hvordan fremtidens miks av teknologi og energi vil se ut. Selskaper som går i spissen som pionerer, må derfor organisere seg i forhold til et bevegelig mål, fremholder forsker Anne Louise Koefoed.
Pionerbedriftene velger å satse på tross av usikkerhet om fremtidig anvendelse, etterspørsel og markeder.
Fra idé til virkelighet
Koefoed har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI fulgt Norsk Hydros arbeid med å utvikle hydrogen som energibærer fra midten av 1990-tallet og frem til fusjonen mellom Hydro og Statoil i 2008.
Hydros hydrogensatsing har vært en reise mot en høyst usikker fremtid. Studien viser at markedet ikke er noen svart boks (black-box) som kommer opp med ny energiteknologi og energiløsninger sånn uten videre.
– Innovasjonsprosesser tar tid. Pionerbedriftene må samarbeide med andre selskaper og organisasjoner for å bygge, forankre og stabilisere ressurser i nye utviklingsspor, fremholder hun.
Koefoed ønsker gjennom studien å bidra til økt forståelse for de vurderinger og handlinger som ligger bak utviklingen av en strategi og forretningsplan for utvikling av nye systemer for ren energi.
Hun er opptatt å finne svar på hvordan bedrifter går frem for å gjøre ideer relevante, og mobilisere ressurser i retning av nye forretningsmessige aktiviteter. Bedriftene er sentrale aktører for å få til en omstilling til ren energi.
Må bygge relevans
Anne Louise Koefoed. (Foto: Audun Farbrot)
Ifølge Koefoed er det slående hvor mye energi og handling som går med til å bygge relevans for et nytt forretningsområde, både internt og eksternt.
Hydrogen som ny energiretning og nytt forretningsområde ble gjort relevant gjennom et stadig samspill mellom prosjektdeltakerne og virksomhetens omgivelser.
Det ble også bygget relevans gjennom å delta i konkrete prosjekter. Konkret handling ga innsikt i hva andre organisasjoner gjør, og hvordan de tenker om fremtiden.
– Dette bidro til å fremme forståelse av hvilket potensial det lå i å satse på hydrogen som energibærer. Hydro kunne dermed bygge tidslinjer for mulig utvikling av energialternativer, sier Koefoed.
Det nye forretningsområdet ble stadig testet ut og knyttet opp mot samfunnsmessige utfordringer som bærekraftig utvikling, forsyningssikkerhet, miljøproblemer, klimaendringer og regional utvikling.
I arbeidet med å bygge relevans, er det sentralt å bygge bro mellom selskapets ressurser og intensjoner, og de samfunnsmessige behovene. Gjennom handling fikk Hydro også manifestert sine intensjoner om å satse på utvikling av nye løsninger for ren energi.
Annonse
Forankring underveis
Det finnes en rekke barrierer som kan få en pågående innovasjonsprosess til å spore av og bli stoppet.
Innovasjonsforskeren identifiserer i sin doktorgradsstudie fire mekanismer for å sikre tilslutning til arbeidet med å utvikle et nytt forretningsområde:
Koble det nye med det etablerte ressurser og prioriteringer.
Det nye må kommuniseres for å bli synlig. Det er viktig både for å få intern aksept men også ekstern oppmerksomhet og interesse for selskapets visjoner og ressurser.
Toppledelsen må mobiliseres for peke ut ny retning selskapets aktivitet. Det legitimerer den nye satsingen, og gjør den offisiell.
Det er viktig å utfordre dominerende oppfatninger om hva som er organisasjonens formål. Organisasjoner har lett for å gå inn i fremtiden ved å se i bakspeilet og fortsette med det som man tradisjonelt har gjort.
