I Beijing kjører kineserne rundt i en tett tåke av forurenset luft, og bruker maske inne i bilen. På Svalbard gjør regnet det vanskelig for reinen å få i seg nok mat.

Snart slippes FNs tredje delrapport om klima, der det vil bli presentert en rikholdig meny av tiltak for å bremse klimaendringene.

Solcelleforsker og førsteamanuensis i fysikk Turid Worren Reenaas ved NTNU mener det nå må kraftig lut til, både i endring av forbruksvaner og bruk av energi.

– Vi må bytte til fornybar energi nå. Det er uendelig mye av den, og det er bare å gjøre det, sier hun.

Vanlige folk selger strøm

Hun etterlyser også større vilje til å ta i bruk alternative energikilder.

– Vi bruker solenergi allerede. Tenk bare på hvordan husene blir varmet opp på våren og høsten når sola står lavt. Solenergien kan vi utnytte mye mer av. I løpet av cirka 30 minutter sender solstrålene inn like mye energi som vi i dag får i løpet av ett år fra tradisjonelle energikilder som fossilt brensel, kjernekraft og vannkraft, sier Reenaas.

Så hvorfor bruker vi ikke denne energien? Den er jo der allerede?

En del av kritikken mot solceller er at de er for lite effektive. Og at energien de skaper er for ustabil.

Men tyskerne har vist vei. Der er det tett i tett med huseiere som har plassert solcelleanlegg på taket. Årsak: Huseierne får lov til å selge strøm til nettet. Gjennom smarte strømmålere og til en god pris. På en fin sommerdag dekker solcellene 20 prosent av strømbehovet i hele Tyskland. 

– Det er ikke så stor forskjell på solinnstrålingen i Trondheim og Berlin i løpet av et år. Tyskerne har betalt regningen for å få opp volumet på solcellemarkedet. Her i Norge er det kun noen få private solcelleanlegg som leverer strøm til nettet. De som gjør dette, gjør det av idealisme, fordi økonomisk lønner det seg ikke før etter mange år, sier Reenaas.

Hun mener at om vi får opp volumet i Norge også, så vil prisen på anleggene gå ned. Det finnes svært få håndverkere som kan installere de store solcelleanleggene i Norge. Da blir det dyrere enn nødvendig.

Solceller fungerer best i kulde

– Vanlige folk i Norge må også få betalt for å levere solenergi til nettet. Først da vil solceller i Norge være noe som folk tar i bruk på flere steder enn på hytta, sier Reenaas. Hvis en enebolig har 65 kvadratmeter med solceller på taket, kan opp mot halvparten av strømbehovet i løpet av ett år bli dekt gjennom solenergi. 

– Det er en misforståelse at solceller må steke i sol og varme for å fungere. Solceller fungerer faktisk bedre når det er kaldt, og skyer kan ha en linseeffekt. Snø og is forsterker også solens innstråling, fordi de reflekterer sollys så bra. Solceller har et stort potensial, også i land som Norge, sier Reenaas.

50 prosent bedre effekt

På labben bruker hun det hun kaller dopingmetoder for å lage fremtidens solceller. I dag brukes som regel silisium for å lage dem. Reenaas forsker imidlertid på en ny type solceller og lager dem av kromdopet sinksulfid.

– Denne typen solceller kan bli 50 prosent bedre enn dagens, men da med andre materialer enn kromdopet sinksulfid. Vi studerer dette materialet mest for å forstå de fundamentale egenskapene til de nye solcellene. Vi ble derfor kjempeoverrasket da det fungerte som en solcelle med en gang, uten mye prøving og feiling. Sinksulfiden fungerte 30 ganger bedre med krom enn uten krom. Vi doper sinksulfiden med krom for at solcellene skal absorbere mer av sollyset, og det gjør de til gangs, sier Reenaas.

Ufarlig for mennesker og miljø

Da hun begynte å forske på denne typen solceller for seks år siden, var det bare et fåtall grupper i verden som forsket på dem. Nå er det mer enn 60 forskningsgrupper på verdensbasis som jobber med slike solceller.

– Vi er den eneste gruppa som har en helhetlig tankegang. Vi jobber med å lage slike solceller fra grunnstoff som det finnes mye av, og som er ufarlig for mennesker og miljø. Kromdopet sinksulfid er et godt utgangspunkt, men nye materialer må utvikles for å komme nærmere målet. Den dagen forskningen fører frem, kommer det til å eksplodere. Og da har vi allerede tenkt på hvilke materialer som fungerer for å redde verden, sier Reenaas.

Hun tror at klimaet kommer til å endre seg, og at tiltakene som trengs for å bremse endringen, trolig vil være ubehagelige.

Tilbake til 1970-tallet

– Vi er bortskjemte med tilgangen til energi, og som mennesker har vi en god evne til å overse ubehagelige ting. For å redde klimaet må vi kanskje mer tilbake til 1970-tallets livsstil. Folk var lykkelig på 1970-tallet også.

Rådene hennes er klare: Vi må sykle mer, kjøpe færre ting, reparere de tingene vi har, fly mindre og kjøre mye mindre bil. Folk bør også bo mer i nærheten av arbeidsplassen sin.

- Hvis man jobber på Lade, bør man bo på Lade også, slik at vi slipper all den daglige kjøringen med bil. Eller så må man sykle eller ta buss, sier hun og understreker:

– Kraftige tiltak må til om vi skal redde kloden. Jeg synes at bensin- og dieselprisen må settes opp ti ganger for folk flest. Så kan de som virkelig trenger bil, få kjøpe den billigere. Men mange av oss, inkludert meg selv, kan godt bli tvunget til å gå og sykle mer gjennom at bensinen blir for dyr, sier Reenaas.