Nye brukergrupper med store hjelpebehov oppsøker krisesentrene. Endringen krever ny kunnskap og bedre bemanning, viser ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn utgjør nå over halvparten av beboerne ved norske krisesentre.
Samtidig har to av tre krisesentre voldsutsatte kvinner med rus- og psykiatriproblemer som brukere, og ett av tre tar imot gutter og menn til samtale på senteret.
Endringen i brukergrupper krever ny kunnskap, og krisesentrenes ansatte ønsker å øke kompetansen på nær sagt alle områder som gjelder sentrenes virksomhet.
- Bedre bemanning
- Tilgjengeligheten må styrkes og bemanningen økes for å møte de nye utfordringene, sier prosjektleder Wenche Jonassen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Jonassen og tre andre forskere ved NKVTS har sett på hvem som utgjør sentrenes brukergrupper og om det er aktuelt å utvide disse, hvordan sentrene imøtekommer spesielt sårbare grupper, og hvilken kompetanse som er og bør finnes på sentrene.
Studien retter fokus mot krisesentrenes bemanning, dekningsgrad og tilgjengelighet og det gis anbefalinger om hvordan ulike sider ved sentrenes virksomhet kan styrkes.
Lavterskel
Wenche Jonassen, forsker ved NKVTS.
- Vi anbefaler en modell som er i tråd med dagens lavterskeltilbud, med direkte telefonkontakt med brukere og muligheter for overnatting og rådgivning.
- I tillegg må sentrene følge opp brukere i reetableringsfasen og spre kunnskap om vold i nærer relasjoner, sier Jonassen.
Forskerne mener at sentrene må ha en bemanningsnorm med minst fire årsverk for å kunne være døgnåpne. Ved bemanning av sentrene må det tas hensyn til brukere med særlige behov og hvor mye tid som går med til oppfølgingsarbeid.
Kompetansen må styrkes og formaliseres. Samtidig må erfaring fra krisesenterarbeid og personlig egnethet stå sentralt.
- Vi anbefaler at det utarbeides et program for utvikling av kompetansen ved sentrene som også tar vare på kunnskap som frivillige har tilegnet seg ved erfaring.
- I tillegg bør sentrene samordnes regionalt med de største sentrene som “fullfunksjonssentre” med alle tilbud og omfattende kompetanse og de mindre sentrene tilknyttet i et samarbeidsnettverk, avslutter Jonassen.
Om studien:
Studien om krisesentrenes brukergrupper, tilgjengelighet, bemanning og kompetanse er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med utredning om lovfesting av krisesentertilbudet.
Kunnskap – kvalitet – kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet er i hovedsak basert på en spørreskjemaundersøkelse til daglige ledere ved landets 51 krisesentre høsten 2007.
